Gå til hovedinnhold

11: Risikoindikatorer - støy og kjemisk arbeidsmiljø


11.1 Hørselsskadelig støy
11.2 Kjemisk arbeidsmiljø


Risikoindikatorer for støy og kjemisk arbeidsmiljø har blitt utviklet i samarbeid med fagpersonell fra næringen. Det er lagt vekt på at indikatorene skal uttrykke risikoforhold tidligst mulig i årsakskjeden som leder til en yrkesbetinget skade eller sykdom. Indikatorene har etter hvert blitt tilpasset selskapenes arbeidsprosesser, men det har ikke i 2005 blitt gjennomført endringer av rapporteringskriterier. Data fra 2004 og 2005 er i utgangspunktet sammenlignbare.

Det er med få unntak registrert data fra alle innretninger på norsk sokkel, produksjons-og flyttbare innretninger. Når det gjelder støy bærer datasettet preg av en felles forståelse av rapporteringskriteriene og indikatoren ser ut til å gi et meningsfullt bilde av de faktiske forhold. Den ser også ut til å være følsom for endringer. For kjemisk arbeidsmiljø er ikke situasjonen den samme. Deler av rapporteringen preges av ulik forståelse av rapporteringskriteriene. Dette innebærer at indikatorens robusthet ikke er så god som en skulle ønske og evnen til å uttrykke endring er begrenset.

Det er viktig å understreke at indikatorene representerer en sammenstilling av et grovt og enkelt datasett hvor formålet er å gi selskapet et redskap til å overvåke og påvirke trender for sine innretninger og sammenligne disse med resten av næringen. Det å framskaffe datagrunnlaget til indikatorene er i seg selv ikke nok for å tilfredsstille regelverkets krav til oppfølging av støy og kjemisk arbeidsmiljø i det enkelte selskap. Det er også verd å merke seg at risikoindikatoren for støy ikke omfatter alle grupper med høy eksponering.

11.1 Hørselsskadelig støy

Gjennomsnittlig verdi på støyindikatoren for de 2173 personene som inngår i undersøkelsen er 89,9. Dette er noe lavere enn gjennomsnittsverdien fra 2004. Fordelingen på ulike stillingskategorier og innretningsgrupper er vist i figur 23 (flere detaljer i hovedrapporten fra fase 6, Ptil, 2006).

Fig 23

Figur 23: Gjennomsnittlig støyeksponering for stillingskategorier og innretningstype

Resultatene viseren forbedring på 43 av til sammen 61 innretninger, mens det er rapportert en forverring på 13 innretninger. Denne utviklingen er i samsvar med det generelle inntrykket Ptil har fra. En rekke selskaper og innretninger arbeider målrettet med reduksjon av støy.

For 35 innretninger er det gjennomført detaljert risikovurdering og her er det rapportert faktisk støyeksponering for de enkelte stillingsgruppene. I de aller fleste tilfeller er det svært lite avvik mellom støyindikator og reell eksponering over 12 timers uttrykt i dBA. Dette er en verdifull verifikasjon av indikatorens styrke.

Dersom en antar at støyindikatoren gjenspeiler reell støyeksponering, har de fleste stillingskategorier som er omfattet av denne undersøkelsen en støyeksponering over 83dBA, som er kravet i innretningsforskriften § 22.

Tar en hensyn til bruk av hørselsvern slik det er rapportert fra selskapene, ser en imidlertid at de aller fleste stillingskategorier har en støyeksponering som ligger innenfor kravet. Selv om det er lagt til grunn en konservativ beregning for hørselsverns dempningseffekt, betyr ikke dette at situasjonen er tilfredsstillende. Hørselsvern har klare begrensninger som forebyggende tiltak.

Vedvarende høy rapportering av hørselsskader indikerer at dette ikke er en effektiv barriere.

Nytt av året er at indikatoren også beregner usikkerheten i resultatet og 95 %-persentilen for indikatorverdien. Dette innebærer at støyeksponerte personer ligger under en støyeksponering som tilsvarer denne med 95 % sannsynlighet. 95 %-persentilen ligger typisk 5 - 6 dBA høyere enn gjennomsnittsverdiene som er vist i grafene.

Innrapportering bekrefter at flere selskaper har formalisert og implementert ordninger for arbeidstidsbegrensning, dette spesielt for produksjonsinnretninger. Det er som for 2004 fortsatt et potensial for forbedring innenfor dette området på flyttbare innretninger. Selv om det kan være vanskelig å verifisere at denne type tiltak er effektive, finnes det eksempler som kan tyde på at de fungerer. Slike ordninger kan ha operasjonelle ulemper og kan i seg selv være en pådriver for tekniske tiltak på sikt.

Det er i for 2005 rapportert 196 tilfeller av hørselsreduksjon til Petroleumstilsynet. Dette representerer et typisk nivå, det er ingen tydelig trend i innrapporteringen de siste fem årene.

Disse støyskadene kan skyldes andre forhold, men arbeid som er gjort av næringen for å kvalifisere støyskadene i forhold til eksponering på innretningen, tyder på at ca 50 % av registrerte forekomster av hørselsskade skyldes eksponering i arbeidet. Tar en videre hensyn til at det er betydelig underrapportering særlig i kontraktørsegmentet av virksomheten og at det trolig forekommer seleksjonsmekanismer som kan skjule skader, står en overfor et relativt stort skadeomfang. Forekomst av plager slik det framkommer i spørreskjemaundersøkelsen kan også peke i retning av underrapportering.

Vurdert under ett synes det å være klart at store arbeidstakergrupper i petroleumsvirksomheten på sokkelen eksponeres for høye støynivå og at risiko for å utvikle støybetingede hørselsskader ikke er ubetydelig. Ptils erfaringer gjennom kontakter med næringen, saksbehandling og tilsyn, tyder på at potensialet for støyreduserende tiltak er stort. Det er likevel slik at indikatoren for støyeksponering viser en positiv trend både for innretninger og stillingskategorier.

Arbeidet med å utvikle et verktøy som skal understøtte selskapenes evne til å bedre risikoprofilen til sine tiltak er så langt ikke tatt i bruk Det er viktig for videre risikoreduksjon at potensialet i et slik verktøy utnyttes.

11.2 Kjemisk arbeidsmiljø

Det er innrapportert data fra 41 produksjonsinnretninger/ felt og 17 flyttbare innretninger i 2005. Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt å fortsette med to indikatorer for å gi et best mulig bilde av risikonivået, en indikator som er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil og en styringsindikator som skal gi et bilde av selskapenes evne til å håndtere risiko. Det er ikke foretatt endringer av indikatorene i 2005 i forhold til versjonen fra 2004.

Innrapporterte data for 2005 viser at det fortsatt er stor variasjon mellom selskapene når det gjelder antall kjemikalier i bruk, se figur 24. Dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktiviteter på innretningen.

Fig 24

Figur 24: Indikator for kjemikaliespekterets fareprofil - produksjonsinnretninger

I denne sammenheng har særlig boreaktivitet stor betydning. Den innretningen med høyest antall kjemikalier i sirkulasjon (1076) har også flest kjemikalier med høyt farepotensial (209). Tilsvarende har innretninger med lavest antall kjemikalier også et lavt antall med høyt farepotensial. Lignende resultater ble også funnet både i 2003 og 2004.

Til sammen er det rapportert 855 tilfeller av substitusjon med helserisikogevinst i 2005. Flertallet av disse er gjennomført på innretninger med høyt antall kjemikalier, og nivået er det samme som i 2004. Dette indikerer at selskapene arbeider bevisst for å forbedre risikoprofilen til kjemikaliene de benytter.

Fig 25" />

Figur 25: Indikator for kjemisk risikostyring - produksjonsinnretninger, 2005

Innrapporterte resultater for 2005 viser at det fortsatt er stor variasjon mellom selskaper og innretninger med hensyn til styringsindikatoren, se figur 25 og figur 26.

Fig 26

Figur 26: Indikator for kjemisk risikostyring - flyttbare innretninger, 2005

Når det gjelder produksjonsinnretningene, har flere selskaper innrapportert data for sine innretninger som tyder på at de har tilnærmet full uttelling for styringsindikatoren. Dette er også innretninger/selskaper som har rapportert gode resultater for indikator som gjelder fareprofil se delkapittel 10.3.3.1 i hovedrapporten (Ptil, 2006). Et fåtall selskaper rapporterer at de i svært liten grad tilfredsstiller kriteriene for risikostyring.

For flyttbare innretninger er det totalt sett rapportert lavere verdier for styringsindikatoren enn for produksjonsinnretninger, noe som kan tyde på at det fortsatt gjenstår mer arbeid med hensyn på kjemisk risikostyring på disse innretningene.

Ptil er kjent med at selskapenes systematikk på kjemikalieområdet er forskjellig og at systemene de anvender har ulik modenhet. Erfaringer fra tilsyn innen kjemikaliestyring viser at det er store forskjeller blant selskapene med hensyn til hvilke kriterier som legges til grunn for henholdsvis grove og detaljerte risikovurderinger. Det er ikke en felles forståelse i næringen for de kriterier som er definert for innrapportering av data til indikatoren. Det ett selskap rapporterer inn som en grov vurdering, kan et annet rapportere som detaljert vurdering. Dette medfører at indikatorens robusthet er vesentlig svekket, og det begrenser muligheten til å fortolke resultatene.

Det er en svakhet ved styringsindikatoren at en kan oppnå god uttelling selv om det er gjennomført svært få detaljerte risikovurderinger dersom en legger til grunn at det er behov for å gjennomføre svært få slike vurderinger. Datamaterialet kan tyde på at dette er tilfelle.

For flere innretninger kan en spore en svak tendens til forbedring i styringsindikatoren, men variasjonen er stor og usikkerheten i datagrunnlaget tilsier at det er vanskelig å trekke konklusjoner.

Det ble i 2005 rapportert 61 tilfeller av yrkesbetinget hudsykdom som i hovedsak skyldes kjemikalieeksponering. Selv om det i foregående tiårsperiode har vært en synkende trend dersom en tar hensyn til aktivitetsnivået, har det vært liten endring de siste tre årene. I spørreskjemaundersøkelsen rapporterer 7 % at de er svært eller ganske plaget av hudlidelser. 38 % vurderer at disse har sammenheng med arbeidsmiljøet.

Totalt sett er det vanskelig å gi en samlet vurdering av risikonivået med hensyn på kjemisk arbeidsmiljø ut fra et datasett som spriker så vidt mye som det gjør. Selv om det kan spores enkelte forbedringer i 2005 i forhold til 2004, er det likevel klart at mange selskaper har et forbedringspotensial når det gjelder systematisk og aktivt tilnærming til risikovurderinger og oppfølging av kjemisk arbeidsmiljø. Med bakgrunn i indikatorens mangelfulle robusthet og selskapenes ulike praksis for innrapportering, vil det være nødvendig å vurdere endringer i indikatoren for 2006.