Gå til hovedinnhold

Ising, isfjell og havis i Barentshavet

Isfjell utgjør en reell fare for innretninger dersom de kommer på kollisjonskurs. I områder hvor det er mulig å møte isfjell og havis, er det derfor nødvendig å ha gode strategier og verktøy for å håndtere risikoen.























































Isutbredelsen i nord er ikke statisk, den varierer med årstidene og fra år til år. Takket være Golfstrømmen er de sørlige delene av Barentshavet vanligvis isfrie året rundt, men isfjell og havis kan være en reell fare for innretninger dersom det skulle oppstå kontakt.

- Rent statistisk kan man få sjøis og isfjell sør for Bjørnøya, men sannsynligheten er relativt lav, forteller Ptils ekspert på is og ising, Arne Kvitrud.

- Dersom det observeres is i nærheten skal man i dag koble fra og trekke seg unna, men det har ikke vært nødvendig så lenge en har hatt leteboringsaktivitet i nordområdene.

Goliat
Kvitrud forteller at det er teoretisk mulig å få is på Goliat men sannsynligheten er så liten at det er akseptabelt å ikke ha krav om frakoblingsystem i tilfelle is. Kommer man litt lenger nord derimot, til Johan Castberg, må man ha et system som kan kobles fra hvis det kommer is i nærheten.

- Helst vil en unngå å få is inn på platformen i det hele tatt, fordi man risikerer at den treffer borestigerør eller andre konstruksjonsdeler og gjør skade. Man prøver derfor å holde seg et godt stykke unna. De nyeste leteboringsaktivitetene skal holdes 50 kilometer unna der hvor isgrensen er til enhver tid, og så langt har vi ikke hatt operasjoner så nær isgrensen, sier Kvitrud.

Ising
Ising forekommer når sjøsprøyt, underkjølt regn eller våt snø fryser fast på fartøyer og innretninger. I 2006 skapte ekstremværet Narve store mengder ising på LNG-anlegget ved Melkøya i Hammerfest.

- Det er to typer ising. Det ene er det som kommer fra sjøsprøyt, fra vann som spruter når det blåser vind på bølgene. Den andre er atmosfærisk ising som kommer fra nedbør eller rim, forklarer Kvitrud.

For lave konstruksjoner, som ikke er langt fra sjøflaten, for eksempel forsyningsbåter, livbåter og andre, er det sjøis som er den klart dominerende bidragsyteren til mengden is. Kommer man høyere opp på et platformdekk, 20-30 meter over havflaten, vil atmosfærisk ising bidra mest.