Gå til hovedinnhold

Beredt for Barentshavet?

Ptil tar på hanskene, trekker opp glidelåsen og forbereder året som skal komme. 2014 vil kreve bastante beslutninger og viktig samtykkebehandling nå som selskapene virkelig flytter seg nordover i Barentshavet – i flokk og følge.


Ptil-direktør Anne Myhrvold
- Det er tid for beslutninger, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold

I løpet av året skal flere prinsippbeslutninger fattes og mange konklusjoner trekkes i Ptil. Alle partene i næringen er engasjert og involvert i forberedelsene.

Viktigheten av jobben som skal gjøres, ble reflektert i oversikten Oljedirektoratet la fram i januar 2014. Tallene deres understreker den voldsomme interessen for Barentshavet, og viser en radikal økning i antall selskaper med konsesjon.

Vi går nå inn i en periode der det skal bores rekordmange letebrønner i området. Potensialet for havområdet betegnes som meget stort, men er heftet med en del usikkerhet.

Hovedsatsingen for den kommende 23. konsesjonsrunden er sørøstlig del av Barentshavet. Dette er en Barents-region som krever særskilte vurderinger og forberedelser med tanke på sikkerhet.

Summa summarum: Alle vil til nord. Spørsmålet er om alle er klar til å dra dit.

Tid for konklusjoner
-   Det er tid for beslutninger, fastslår Ptil-direktør Anne Myhrvold.

-   Mange viktige prosjekter for å utrede sikker virksomhet er igangsatt. Blant andre har Norsk olje og gass tatt på seg et oppdrag fra Sikkerhetsforum for å vurdere utfordringer knyttet til fem tematiske områder: Beredskap, logistikk, klimatiske forhold og kommunikasjon, helikopterlogistikk og –beredskap og  risikohåndtering og design.

Arbeidet i de fem temagruppene skal i hovedsak foregå våren 2014, med planlagt oppsummering i september/oktober.

-  Nå er det viktig at arbeidet ikke bare preges av debatt om utfordringene, men at gruppene konsentrerer seg om konkrete anbefalinger som gir et kvalifisert utgangspunkt for selskapenes søknader og Ptils beslutninger, understreker Myhrvold.

-  Flere av olje- og riggselskapene i Norge har erfaringer med nordlig og arktisk petroleumsvirksomhet i andre land. Denne kunnskapen må nå hentes fram, deles og systematiseres - også i arbeidsgruppene til Norsk olje og gass.

Samtykker står sentralt
- Ptil har definert Nord som én av våre hovedprioriteringer for 2014. Ikke fordi aktiviteten i området er ny, men fordi den går inn i en meget viktig fase.

- Mye av jobben vil for vår del dreie seg om krav til vinterisering og behandling av samtykkesøknader. Flere søknader vil havne på vårt bord i løpet av kort tid, påpeker Ptil-direktøren.

- I forbindelse med samtykker til leteboring vil vi se særlig nøye på robustheten i løsningene som selskapene foreslår. Vi vil for øvrig vurdere søknader fra ferske aktører og førstegangsborere ekstra grundig. Dialog mellom selskapene og Ptil i god tid før papirene sendes, er spesielt viktig.

- Først og fremst må samtykkesøknadene oppfylle regelverkets overordnete krav. Planene må også være solide innenfor den definerte boresesongen. Riggen som skal brukes, må tåle klimatiske og værmessige variasjoner som kan forekomme i området gjennom hele den planlagte aktivitetsperioden.

- Ved leteboringer krever regelverket tilgang på avlastningsrigg. Denne back-up-riggen stilles det enda strengere krav til.

-  Skal en rigg kunne håndtere en utblåsing eller ukontrollert hendelse, må den være skodd for å operere i området også vinterstid. Ptil vil ikke akseptere en avlastningsrigg som kun er designet for sommeraktivitet – selv om leteboringen er planlagt i sommerhalvåret. Dersom det oppstår en beredskapssituasjon, er den uforutsigbar og kan strekke seg over lang tid. Avlastningsriggen må derfor være robust nok til å ligge på lokasjonen og håndtere situasjonen inn i en vinterperiode.

-   Skal vi lykkes fullt ut i den nordligste delen av sokkelen, må selskapene tenke helhet. Ved leteboring vil det for eksempel være en fordel å ha flere borerigger i operasjon samtidig. Dette innebærer økte ressurser dersom noe skulle gå galt.

-  Ved samarbeid kan selskapene også høste kostnadsgevinster, parallelt med at vi oppnår økt sikkerhet. En vinn-vinn-situasjon.

-  Forebygging av uønskede hendelser er det overordnete målet for petroleumsvirksomheten, også i Barentshavet. Sikkerhetskravene skal ivaretas, understreker Myhrvold.

-  Men det er fullt mulig å lykkes. Vi forventer at selskapene og industrien tar ansvar, og at det gjøres i tide. Nå haster det å samle seg om løsninger.

-  Ptil vil nødig bruke regelverket som tvangsmiddel, men vil selvsagt anvende våre formelle virkemidler dersom det blir nødvendig.

Statoil ganger to
-  Våren 2014 forbereder vi oss på søknader fra Statoil for leteboringene på Apollo og Atlantis. På 74,5 grader nordlig bredde, blir dette de nordligste boringene vi har hatt på norsk sokkel. Statoil må bidra med gode løsninger og riktige riggvalg for leteaktiviteten i dette området, sier Ptil-direktøren.

-  Også i forbindelse med utbyggingsløsning for Johan Castberg får Statoil, sammen med utvinningstillatelsen, en nøkkelrolle.

- Som første utbygging i et nytt område, er det spesielt viktig at man ser på områdefunksjonene. Johan Castberg ligger langt fra land, og det kan være behov for at utbyggingen ivaretar fellesoppgaver for selskaper som kommer inn senere - for eksempel hangar for SAR-helikopter.

-  Løsningen Statoil og lisenspartnerne foreslår for Castberg, blir meget viktig.

Samarbeid og mer samarbeid
- Gode prosesser og riktige valg for Barentshavet er ikke mulig uten at selskapene samarbeider, sier Myhrvold.

- Samarbeid griper inn på flere viktige områder, spesielt i nord. Oljeselskapene må samarbeide, ikke minst om transportløsninger og tilgangen på rigger. Riggselskapene må også samarbeide for å optimalisere tilgangen på rigger og utstyr. Bransjeorganisasjonene må samarbeide på tvers for felles løsninger. Og Ptil må samarbeide med dem alle.

Internasjonalt samarbeid er for øvrig en prioritet for Ptil. Dagen før topplederkonferansen Arctic Safety, som ble arrangert 1. november 2013, ble det avholdt et internasjonalt myndighetsmøte med deltakelse fra land med aktiviteter i Arktis og nordlige områder: Russland, Canada, Grønland, Island og Norge. USA hadde ikke anledning til å delta.

Målet med møtet var å styrke myndighetssamarbeidet og diskutere den internasjonale tilnærmingen til sikre operasjoner og regulering i nordlige petroleumsregioner.

- Det ble en meget nyttig gjennomgang som bekreftet at myndighetene har mye igjen for felles vurderinger og utveksling av utfordringer og løsninger, sier Ptil-direktøren.

- Vi vil fortsette dialogen med våre søsterorganisasjoner i 2014. Målet er å formalisere samarbeidet. I løpet av året håper jeg vi inngår en avtale mellom de seks landene om tilnærming til det internasjonale Nord.