Gå til hovedinnhold

Referat fra Sikkerhetsforums møte nr 5/2010

Gjensidig informasjon om aktiviteter i kjølvannet av Deepwater Horizon-katastrofen, tiltak for å redusere støyskaderisikoen i næringen og resultater fra RNNP-arbeid rettet mot akutte utslipp var hovedsakene på Sikkerhetsforums møte den 18. november i Stavanger.


_blank Agenda (pdf)

Sikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleums-virksomheten på norsk sokkel og på land.

Les mer om Sikkerhetsforum

I tillegg var en rekke viktige saker oppe til orientering og debatt, som sykefraværet i industrien i Norge, alvorlige hendelser de siste månedene (se referat for detaljer) og status og oppdatering for en rekke løpende saker, som gjennomgås i hvert møte.

Oljekatastrofer – internasjonal oppmerksomhet
Ptil-direktør og leder av Sikkerhetsforum, Magne Ognedal, refererte fra det internasjonale myndighetsforumet, IRF, sin konferanse i Vancouver, Canada, den 18. – 20. oktober i år. Konferansen hadde tittelen ”Offshore Safety: Where Do We Go From Here?” med undertittel In the wake of Montara and Macondo, offshore regulatory regimes are being scrutinized. What have we learned? What can we do better? Se oppsummeringen på IRFs nettsted http://www.irfoffshoresafety.com/.

I kjølvannet av konferansen avholdt IRF et møte for medlemslandene hvor disse drøftet IRF sin oppfølging av katastrofene. Tema som sikkerhetskultur, BOP, som barriere i et 2010-perspektiv, ”performance indicators”, kompetanse/kapasitet og standarder for beste praksis – er områder som skal følges opp og hvor ansvaret er fordelt mellom medlemslandene. Ptil har foreslått at det arrangeres en oppfølgingskonferanse om ett år og at denne holdes i Norge september/oktober 2011. Kongressen har bedt US Chemical Safety Board, som også gransket Texas City-katastrofen, om å granske Macondo-ulykken. Ptil følger utviklingen i USA gjennom et omfattende nettverk både på profesjons-, myndighets- og personnivå.

Oljenæringen tar grep etter Deepwater Horizon
Bransjen i Norge ble tidlig klar over at ulykken traff bransjen som helhet og OLF tok inititativ til et prosjekt hvor US/norsk regelverk ble evaluert av ekstern konsulent og en prosjektgruppe er også etablert i regi av OLF.

Sammen med et prosjekt i regi av Statoil samles relevant informasjon som grunnlag for iverksetting av utvikling og tiltak. Alt dette koordineres med de mange internasjonale initiativene. Prosjektet har tatt utgangspunkt i de 25 anbefalingene fra BPs rapport fra 8.9.2010 og gjort disse om til spørsmålsstillinger, som er sendt et utvalg selskaper i næringen med referanse til BPs forslag til forbedringer. Man avventer rapportene fra presidentkommisjonen, Coast Guard/BOEMRE og US Chemical Safety Board. Mange og ulike initiativ gjør hele bildet mer komplekst.

Sikkerhetsforum drøftet en rekke forhold i kjølvannet av disse prosessene, herunder arbeidsmiljøutfordringer relatert til eksponering for involvert personell, IO-problematikk, HMS-kultur og forskjellige tolkninger av begrepet – og til sist ble myndigheter og næring oppfordret til å sikre arbeidstakermedvirkning i disse prosessene.

Aldri stille rundt støy
Støyskaderisiko har vært et sentralt tema i Sikkerhetsforum helt siden vi fikk RNNP-resultatene i vår. Støy er et prioritert innsatsområde for Ptil, som har et godt og solid fundament for å problematisere rundt støyskaderisikoen i næringen. Kunnskapsgrunnlaget er etablert gjennom omfattende tilsyn rettet mot støyskaderisiko, mot risikoutsatte grupper, kunnskap gjennom RNNP-arbeidet og gjennom rapporterte hørselsskader. RNNP-indikator for støyeksponering på innretningene til havs viser stabile nivåer fra 2004 til i dag. Ptil stiller derfor spørsmål ved om selskapene bruker indikatoren aktivt i sitt arbeid. De siste tilsynene viser en klar rød tråd med avvik fra regelverket i samtlige tilsyn, mens to tilsyn resulterte i pålegg.

Når det gjelder støy og vibrasjoner fra håndholdt verktøy, etterspør Ptil teknologi som innebærer forsvarlig eksponering – eller om det faktisk er en motvilje i næringen til å ta i bruk ny teknologi som reduserer støy og vibrasjoner. Sikkerhetsforums medlemsorganisasjoner ble utfordret til å ta problemstillingene med seg for å komme fra kunnskap til handling.

Fra erkjennelse til handling
Både leverandørindustrien og oljeselskapene har tatt støyutfordringen i næringen og igangsatt ulike prosesser. Norsk Industri har hatt en omfattende gjennomgang i eget HMS-råd for å drøfte tiltak på oppdragsgivers anlegg/installasjon og internt i egen virksomhet.

Ulike forbedringstiltak er igangsatt lokalt og rutiner for å avdekke støy og oppfølging er etablert, men samtidig har man identifisert en rekke forbedringsområder, som bedre målinger, støyveiledning på faggruppenivå, egenaktivitet rettet mot operatørene, læring gjennom kampanjer og bruk av støy og vibrasjon som evalueringskriterium ved innkjøp.

I regi av OLF og i bransjen som helhet, foregår det en rekke prosesser for å redusere støyproblemet, som standardiseringsarbeid, faglige diskusjoner og ny kunnskap, støy relatert til helikopter har vært adressert grundig – nå står bemannede undervannsoperasjoner for tur og ny teknologi vurderes/kvalifiseres på flere områder. Et større arbeid i regi av Statoil er rettet mot kontinuerlig oppfølging, langsiktige tiltak, strakstiltak – som igjen bygger på grunnleggende forutsetninger om støymåling/målekompetanse, etablering av støygrupper og oversikt over hørselsskader. OLFs representant understrekte at selv om det gjøres mye bra i bransjen, kunne mye mer vært gjort.

I debatten som fulgte etter de tre innleggene ble det stilt spørsmål med innsatsen og viljen: Hvis bare ett selskap igangsetter nye systemer – hvor lenge må en vente før resten av næringen er inne? Det viktigste er å ha med seg det store kostnadsbildet når en vurderer å forebygge langsiktige støyskader og gjennomføre arbeidsoperasjoner som krever unødig mye hviletid for å kompensere for manglende hensyn til hørsel i arbeidsmiljøet.

Ognedal oppsummerte med å spørre om partene i Sikkerhetsforum nå vil etablere et prosjekt hvor de tre partene jobber sammen for å finne fram til de gode tekniske tiltak for å redusere støy ved kilden? Bransjene og partene i næringen tok utfordringen og vil bidra til at en kommer videre med en omforent innsats. Resultatet av et slikt første skritt rapporteres tilbake til Sikkerhetsforum

Risiko – akutte utslipp
Samme dag som Sikkerhetsforum ble orientert om hovedtrekkene fra den nye RNNP-rapporten om Utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel, ble offentligheten informert via Ptils nettsted med følgende oppsummering: Både antall akutte råoljeutslipp fra petroleumsvirksomhet og antall tilløpshendelser som kunne ha ført til akutte utslipp på norsk sokkel er kraftig redusert siden 2001. Økningen i antall hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser i 2009 vekker imidlertid bekymring. Det kommer frem i rapporten ”RNNP-Akutte utslipp 2001-2009”. Gå derfor til vårt nettsted for detaljer fra dette viktige arbeidet: http://www.ptil.no/nyheter/ny-rnnp-rapport-utvikling-i-risiko-for-akutte-utslipp-paa-norsk-sokkel-article7405-24.html.

Macondo- og Montara-utblåsningene har ført til metodiske justeringer i RNNP-akutte utslipp. Granskingsrapportene fra disse katastrofene vil også kunne inneholde konklusjoner, som kan lære oss noe om overvåkingsarbeidet på risikoområdet – og hjelpe oss til å se nye muligheter for å utnytte resultatene fra RNNP-akutte utslipp både nasjonalt – i forvaltningsplanarbeidet – og internasjonalt.

Fra sykefravær til jobbnærvær
Norsk Industri (landanlegg) viste til organisasjonens sykefraværsstatistikk, som omfatter 50 000 ansatte. Denne viser at disse bedriftene, samlet sett, ligger under AS-Norge med hensyn til sykefravær. Med referanse til enkeltbedrifter som har klart å komme ned i et sykefravær på 2,5 %, så har industrien ikke har vært ”friskere” siden en begynte å måle. For alle bedrifter i statistikkgrunnlaget var det gjennomsnittlige sykefraværet i Norsk Industri 4,4 % for 3. kvartal 2010.

I debatten ble det vist til konkrete tiltak i enkeltbedrifter som har bidratt til å få ned sykefraværet. Innsatsen har da vært rettet mot linjeledere for å støtte medarbeidere som sliter gjennom samtaler og oppfølging - og tilrettelegge arbeidssituasjonen for ansatte. I regi av bedriftshelsetjenesten med bistand fra NAV kurses linjeledere i forhold relatert til psykisk helse og arbeid. Det ble pekt på at langsiktighet er en forutsetning for å lykkes. Samarbeid og bidrag fra hovedverneombud bidrar til at den enkelte selv bidrar med innspill mht tilrettelegging på arbeidsplassen. Ledelsens rolle i alt forbedringsarbeid ble understreket av flere.