Gå til hovedinnhold

Sikker og bevisst

Med en bakgrunn som sivilingeniør, maskin, med nærmere 21 år i Statoil hvorav 15 år som leder for alt fra forsyningsbase og – fartøyer, via drift, vedlikehold og modifikasjoner nå som HMS-direktør for Utvikling og Produksjon Norge, er Marianne Bjelland en viktig stemme fra Norsk olje og gass inn i Sikkerhetsforum.


- De tidligere jobbene har hovedsakelig vært rettet inn mot prosjekter, drift og vedlikehold. Selvfølgelig var det et veldig stort steg å ta da jeg ble satt til å lede forsyningsbasen i Dusavik etter å ha jobbet med teknisk integritet i Sleipner, sier hun.

- Det å komme fra en jobb som ingeniør i Sleipnerorganisasjonen over til en forsyningsbase med fartøyskoordinering, dypvannskaier, bunkerfasiliteter, kraner, truckkjøring, varelevering og så videre, var en kjempeutfordring å få i fanget 28 år gammel. Det var så utrolig mye nytt å lære.

- Jeg innså at det var avgjørende både å ta tak i tømmene og å lytte. Samtidig måtte jeg være fast i fisken og tenke sjøl, sier hun med et stort smil.

De store utfordringene
Smilet sitter nemlig veldig løst hos Marianne Bjelland. Samtidig ligger alvoret svært nær når du begynner en samtale om de store utfordringene i næringen.

- At petroleumsnæringen er forbundet med risiko har vi alle erkjent for lengst. Samtidig tror jeg at de senere års storulykker, sammen med granskinger og tunge høringsprosesser i kjølvannet av disse, har vært en tøff, men nødvendig påminnelse om ledelsens ansvar og rolle i forhold til å styre storulykkesrisikoen.

- De største utfordringene framover tror jeg ligger i det å få nye generasjoner medarbeidere til fullt ut å forstå risikoen, som er en forutsetning for å kunne styre den. Styringssystemene må respekteres og brukes. De fleste barrierebrudd som leder til store hendelser skjer i landmiljøene, og her må det også trenes på å arbeide riktig.

- Det er i dette perspektivet jeg finner mening og energi til å ivareta min egen rolle som HMS-direktør i UPN, sier hun, nå mer alvorlig. Dette betyr at jeg hele tida må være åpen og spørrende for å sikre at ledelse og organisasjon har den nødvendige oversikten over de viktigste bidragene til storulykkesrisikoen i virksomheten på norsk sokkel.

Nye perspektiver
Bjelland sitter i Driftsutvalget i Norsk olje og gass og er en av tre medlemmer i Sikkerhetsforum fra sammenslutningen.

- Sikkerhetsforum er en viktig arena for å sette agenda for sikkerhetsarbeidet i bransjen. Det at arenaen ledes av Ptil-direktøren og driftes av etaten er av stor betydning med tanke på å ta signaler fra tilsynsmyndigheten. Arenaen bidrar til erfaringsoverføring og deling av kunnskap mellom aktørene både blant partene, leverandører og myndighetene.

- Sikkerhetsforum er ikke minst viktig for felles virkelighetsoppfatning og felles forståelse av risikonivå og utfordringer. Dette er forutsetninger for å iverksette og overvåke prosesser og prosjekter. Ptils rolle både som limet i disse prosessene og mellom aktørene er helt avgjørende. Det å bli utfordret på en konstruktiv måte ser jeg som uhyre viktig. Det har også vært spesielt lærerikt å ta krevende diskusjoner og innspill fra faglig sterke fagforeningsrepresentanter. De bringer inn nye perspektiver, som arbeidsgiversiden ikke alltid er like bevisst på, sier hun.

Tilstedeværelse
Bjelland har alle forutsetninger for å forstå en kompleks og omfattende virksomhet. Nysgjerrigheten og en hang til teknikk og realfag fikk tidlig næring hos en far, som var maskiningeniør, med oljeindustrien og Statoil som arbeidsplass store deler av sin karriere.

- Han tok meg alltid med på ting, som Statfjord B-slepet og andre store teknologiske begivenheter. Det gav retning og motivasjon. Både broren min og jeg utdannet oss i samme retning som far. Jeg har følt en tiltrekning til driftsmiljøer – de har gitt næring til egne interesser. Jeg har nok vært veldig målbevisst og har hele tida visst hva jeg ville og hva jeg ikke ville. At jeg var kvinne var aldri noe "issue", bortsett fra at morsrollen gjorde at jeg også måtte ta arbeidstida til hjelp for å komme i mål med amming og omsorg. Jeg var kanskje ikke den beste rollemodellen for andre unge kvinner i samme situasjon.

- Samtidig har jeg vært opptatt av å være tilstede på de ulike arenaene – enten det har vært i jobb eller som familiemenneske og mor. Hjemme er vi likestilte og har motivert de tre guttene våre til å ta ansvar og utfordringer og til å bli mest mulig selvstendige. Dette tror jeg er gode leveregler for de fleste mennesker.

Mange roller
Selv om Marianne Bjelland ikke har ønsket noen form for spesialbehandling som kvinne, så ble hun oppfordret til å delta i leder- og styreutviklingsprogrammet for kvinner, Female Future da dette ble startet opp ved århundreskiftet. I dag gjennomføres programmet i Rogaland i regi av Norsk olje og gass, mens det ved oppstarten og i øvrige fylker i dag er tilrettelagt for kvinner fra alle næringer.

- Vi var ikke mange fra oljeindustrien ved oppstarten i 2000. Det var deltakere fra alle bransjer, og næringslivstoppene sto i kø for å forelese og dele erfaringer. Jeg var jo veldig ung da, og det var utrolig spennende og lærerikt å delta. Kunnskapen og treningen har bidratt til større trygghet i egen lederrolle og til å tro på meg sjøl.

Som HMS-direktør for UPN beskriver hun sin rolle som både å være utenriksminister og som "ansikt utad" – og som inspirator, problemløser og lagarbeider innad. Selv utdyper hun rollen slik:

- Min aller viktigste oppgave er sette retning for HMS-arbeidet i UPN og derved å bidra til å forebygge uønskede effekter av våre operasjonelle aktiviteter. For å få dette til er jeg selvsagt helt avhengig av å trekke på erfaringer og kompetanse hos linjeledelse og representanter for de ansatte i de viktigste forbedrings- og utviklingsprosessene – og samtidig ha et konstruktivt forhold til tilsynsmyndigheten, avslutter Marianne Bjelland.

Helt i tråd med idealene for et godt fungerende tre-partssamarbeid.