Gå til hovedinnhold

Høringsfrist i livbåtsaken

Høringsfristen for å kommentere Petroleumstilsynets forslag om endringer i regelverket knyttet til livbåter gikk ut 1. oktober. Nå venter en grundig gjennomgang av høringskommentarene før endringsforslagene eventuelt fastsettes.


Det bærende prinsippet i livbåtsaken er kravet om at sikkerheten skal være lik for alle som jobber innenfor norsk petroleumsvirksomhet. Det betyr at hvis en innretning ikke har livbåter som tilfredsstiller kravene, må det iverksettes kompenserende tiltak, for eksempel utbedringer, operasjonelle begrensninger, stans av aktiviteter eller nedbemanning ved dårlig vær.

Lang historie
Livbåtsaken strekker seg tilbake til 2005, da et teststup med en fritt-fall-livbåt på Veslefrikk B medførte alvorlige skader på livbåten. Hendelsen ble starten på et omfattende arbeid som avdekket at verken fritt-fall-livbåtene eller lårelivbåtene på norsk sokkel tilfredsstilte regelverkets krav til evakuering. Svakhetene som ble funnet var knyttet til konstruksjonsstyrke i livbåtenes overbygning og skrog, G-krefter for passasjerene og framdrift, båtenes evne til å komme seg unna innretningen.

Manglene ved livbåtene må også sees i sammenheng med at mulighetene for å evakuere i en fare- og ulykkessituasjon uten å bli alvorlig skadet, er en forutsetning for en rekke av kravene i HMS-forskriftene.

- Dagens regelverk krever at personell på innretningene raskt og effektivt skal kunne evakueres til et sikkert område under alle værforhold, sier Anne Vatten, direktør for juss og rammevilkår i Ptil.

- Dette kravet endres ikke for innretningene på sokkelen. Endringene er først og fremst presiseringer av kravene knyttet til konstruksjonsstyrke, passasjersikkerhet og framdrift. I veiledningen til regelverket er det også lagt til referanser til nye standarder og normer som næringen selv har utarbeidet.

- Forslaget om endringer i regelverket dreier seg strengt tatt om å komme tilbake til det sikkerhetsnivået vi trodde vi hadde i 2005, det vil si forsvarlig evakuering av personell fra innretningene. Når man har kunnskap om mangler som kan sette menneskers liv og helse i fare, må man iverksette forbedringstiltak. Det er et krav i regelverket.

Best i klassen, men ikke i mål
Statoil har vært flaggskipet i arbeidet med å forbedre livbåtene på sokkelen. Selskapet innså tidlig behovet for forbedring, og har lagt ned mye arbeid i å finne løsninger for å oppgradere livbåtene på sine innretninger. Blant annet er det utviklet helt nye livbåter som møter kravene til evakuering.

Etter en ny, systematisk gjennomgang av livbåtene sine orienterte Statoil Ptil i sommer om at de hadde funnet svakheter i konstruksjonen på flere av fritt-fall-livbåtene. Statoil har derfor innført operasjonelle begrensninger på 14 av sine innretninger. En plan for utbedring av livbåtene er nå etablert, og seinest i september hadde Ptil møte med Statoil hvor selskapet gjorde rede for de nye funnene sine.

- Det er positivt at Statoil har gjort denne grundige gjennomgangen, de har tatt ansvar, og sammen med livbåtleverandørene har de gjort en betydelig innsats for livbåtene. Det skal de ha honnør for, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Men selv om store prosjekter er satt i gang i næringen, gjenstår fortsatt viktig arbeid. Myhrvold understreker at hver enkelt aktør har et selvstendig ansvar for å sikre forsvarlig evakuering.

- Vi vil gjennom våre tilsynsaktiviteter nå følge opp hvordan andre aktører på sokkelen bruker informasjonen fra Statoil for å sikre forsvarlig evakuering på sine innretninger.

Eileen Brundtland, Pressekontakt
E-post: eileen.brundtland@ptil.no | 51 87 35 12