Livbåter

Sommeren 2005 ble det avdekket en rekke alvorlige feil og mangler ved fritt fall-livbåtene på innretninger i Nordsjøen og Norskehavet. Industrien etablerte straks et prosjekt for å finne ut hva som var galt, og et stort antall livbåt- og modelltester er gjennomført. Da prosjektet så ut til å nærme seg slutten, dukket nye problemer opp.

Dermed ble det besluttet at prosjektet skulle fortsette i en fase to, som vil omfatte sikkerhet for passasjerene under slipp; G-krefter, seter, setebelter, hodestropper og transport av skadde. Videre tar fase to av prosjektet for seg framdrift og slag mot skrog, konvensjonelle livbåter, utsettingsarrangementer for evakuerings- og redningsmidler samt utarbeidelse av nye normer.

Regelverkskrav: Forsvarlig drift
HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er normativt med funksjonskrav. Det innebærer at forskriftene angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås - men ikke hvordan. Livbåtene har hele tiden vært omfattet av disse funksjonskravene.

Funksjonskravet for fritt fall-livbåter sier at personell på innretningene raskt og sikkert skal kunne evakueres til trygt område under alle typer værforhold. Eierne plikter å forvisse seg om at det er forsvarlig å bruke livbåtene slik som planlagt på den enkelte innretning. Aktuelle regelverkskrav:

Eierne av livbåtene – det vil si operatør/reder - har overordnet ansvar for at utstyr som tas i bruk er egnet for formålet og oppfyller regelverkskravet. For petroleumsvirksomheten er funksjonskravet et overordnet prinsipp, uansett hvilke normer det eventuelt vises til. Et sertifikat eller et stempel på en livbåt eller annet utstyr, fritar ikke operatøren fra ansvaret om forsvarlig bruk.

Føre var-prinsippet
Et bærende element i HMS-regelverket er at virksomheten skal drive etter et føre var-prinsipp.

En viktig del av føre var-prinsippet er at den enkelte operatør og/eller reder umiddelbart treffer nødvendige kompenserende tiltak når for eksempel svakheter på livbåter blir avdekket. Føre var-prinsippet innebærer også at tiltak må vurderes - og eventuelt iverksettes - dersom det er usikkerhet knyttet til bruk av livbåtene i gitte vind- og bølgeforhold.

Industriens og tilsynstilsynsmyndighetens rolle
Livbåtsaken har utløst nye debatter om roller, rolleforståelse hos myndighet, selskap og industrisammenslutninger.

Petroleumstilsynet er det offentlige tilsynsorganet, med alle de forpliktelser som ligger i det. Vi har det overordnete ansvaret for å følge opp at aktørene driver forsvarlig virksomhet.

Som tilsyn er Petroleumstilsynet avhengig av å ha hundre prosent oppdatert kunnskap om et sakskompleks, slik at vi kan ivareta vårt ansvar på en god måte. Tilsynet skal derfor til enhver tid ha nødvendig informasjon om hvordan de ansvarlige aktørene – det vil si livbåteierne – ivaretar sine plikter og iverksetter nødvendige tiltak basert på all relevant informasjon.

Operatørene og rederne har et selvstendig ansvar for forsvarlig drift på egne innretninger. Ansvaret innebærer blant annet å gjøre en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for sikker evakuering til enhver tid og under alle værforhold på egen innretning.

Det er veldig bra at næringen gjennom OLFs livbåtprosjekt samarbeider om gode løsninger som fjerner usikkerhet til evakueringsmidler og utsettingsarrangementers egnethet i petroleumsvirksomheten. Og det haster med å fjerne denne usikkerheten.

Industriens livbåtprosjekt – og mangler eller usikkerhet som blir identifisert i prosjektet – fratar imidlertid ikke livbåteiernes selvstendige ansvar for å sikre at regelverkskravet (”rask og sikker evakuering under alle typer værforhold”) til en hver tid blir ivaretatt.

Internasjonal kontakt
Ptil har løpende holdt kolleger i internasjonale tilsynsmyndigheter orientert om utviklingen i livbåtsaken.

Interessen har vært stor, men vi er ikke kjent med at tilsvarende prosjekter eller undersøkelser er iverksatt av industrien på andre lands sokler - med unntak av kanadiske studier av framdrift ved sjøsetting av fritt fall- og konvensjonelle livbåter.