Gå til hovedinnhold

Rapport etter tilsyn med Hammerfest LNG

Ptil gjennomførte i tiden 7.-9.6.2010 flere tilsynsaktiviteter på Hammerfest LNG, knyttet til Statoils etterlevelse av krav i storulykkeforskriften, ivaretakelse av sikkerhetskritiske elementer (barrierer), og verifikasjon av at det arbeides systematisk for å forebygge hendelser.


Disse tilsynsaktivitetene er knyttet til Ptils hovedprioriteringer for 2010, blant annet ”ledelse og storulykkesrisiko” herunder læring av alvorlige hendelser og Statoils ivaretakelse av ”tekniske og operasjonelle barrierer” for å redusere storulykker.

Les mer om Ptils hovedprioriteringer for 2010.

Tilsynet med etterlevelse av krav i storulykkeforskriften ble utført sammen med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Klif har oversendt egen rapport fra tilsynet.

Bakgrunn
Tilsynsaktiviteten ble gjennomført med grunnlag i midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer og storulykkeforskriften. Aktiviteten var også knyttet til Ptils hovedprioriteringer for 2010, blant annet ”ledelse og storulykkesrisiko” herunder læring av alvorlige hendelser og Statoils ivaretakelse av ”tekniske og operasjonelle barrierer” for å redusere storulykker.

Mål
Målsettingen med aktivitetene var å verifisere at Hammerfest LNG ivaretar kravene i storulykkeforskriften, verifisere at utvalgte sikkerhetskritiske barrierer, blir ivaretatt på en helhetlig og konsistent måte samt å verifisere at ledelsen er engasjert i og bidrar til at det arbeides systematisk med tanke på å lære av og forebygge hendelser.

Resultat
Det ble identifisert flere forbedringspunkter, særlig knyttet til læring av eksterne hendelser og knyttet til ressurser og kompetanse når det gjelder kontroll av barrierer.

Tilsynet identifiserte ingen avvik i forhold til regelverket.

Forbedringspunkter i forhold til storulykkeforskriften

Vedlikehold
Det er et stort etterslep når det gjelder vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr.

Begrunnelse:
Under intervju og presentasjoner av vedlikeholdsarbeid kom det frem at det er et stort antall utestående vedlikeholdsoppgaver.

Gjennom flere samtaler har vi fått bekreftet at det er et stort etterslep når det gjelder vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr, noe som plasserer Snøhvit svært nær et bunn-nivå i benchmarkingen på dette området i Statoil.

Vi registrerte at innsatsen for å bedre dette er intensivert, slik at Hammerfest LNG har en langsom forbedring i forhold til andre enheter i selskapet. Det er likevel fortsatt et stykke vei igjen.

I det programbaserte vedlikeholdet er det også stort etterslep, men trenden her synes noe bedre.

Forbedringspunkter knyttet til læring av hendelser

Læring av hendelser
Læring og gjennomføring av tiltak etter egne hendelser (på Hammerfest LNG) synes god. For andre relevante hendelser, internasjonalt og nasjonalt, synes læring og eventuell gjennom-føring av tiltak å være tilfeldig.

Begrunnelse:
Basert på intervjuer synes informasjonsflyten i hovedsak å foregå gjennom fagnettverk og er dermed avhengig av personlig initiativ for å iverksette eventuelle tiltak. Dette synes å være gjennomgående på Statoils landanlegg. Ptil mener at det er mye å lære fra alvorlige hendelser utenfor eget anlegg og vi etterlyser en mer systematisk og styrt gjennomgang av utvalgte hendelser.

Forbedringspunkt knyttet til sikkerhetskritiske elementer (barrierer)

Kjennskap til anleggets risikoområder og barrierenes betydning for å redusere risiko kan forbedres

Det synes å være mangelfull opplæring og forståelse for hvordan anlegget er delt inn i ulike faresoner, hvordan komponenter og utstyr bidrar i risikobildet, hvilke krav som settes til barrierer og hvilken betydning de viktigste barrierene har for å redusere risikoen.

Begrunnelse:
Det fremkom under intervjuer at det generelt var ulik forståelse for hvordan de ulike komponentene og delene av anlegget bidro i det totale risikobildet. Vedlegg F i risikoanalysen (TRA) gir en god oversikt over dette, men dette dokumentet var lite kjent og lite i bruk.

Tilsvarende ble det stilt spørsmål om hvilke krav forskriftene og Statoils styrende dokumenter setter til viktige barrierer som skal hindre eller begrense en brann eller en eksplosjon. Det ble vist til TR 2237 (Performance Standards) og det var få personer som kjente til og brukte dette dokumentet.

Det er viktig at tekniske og operasjonelle barrierer ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig, og at kunnskapen om ivaretakelse og forbedring av tekniske og operasjonelle barrierer videreutvikles.

Innenfor områder hvor personer hadde et direkte ansvar fikk vi inntrykk av at kompetansen var god.

Ptil er kjent med at TR 2237 ikke ble benyttet ved design av Hammerfest LNG.

Intern oppfølging av arbeidet knyttet til TTS kan forbedres

Det syntes å være noe lav interesse og forståelse for TTS-arbeidets betydning for å oppnå god kontroll med barrierenes tilstand og den betydning dette arbeidet har for å bedre sikkerheten.

Begrunnelse:
Under intervjuene ble det stilt spørsmål knyttet til en del viktige funn i TTS-rapporten. Vi fikk inntrykk av at kjennskap til, og ansvar og interesse for rapporten syntes å være noe unnvikende. Det ble nevnt av flere at rapporten var nylig mottatt og at man avventet behandling av den i ledelsen.

Forhold i rapporten som vi stilte spørsmål om var:

Alle forholdene inngår som viktige elementer i barrierestyringen.

For øvrig er en viktig del av grunnlaget for ytelseskravene som TTS gjennomgangen baseres på, beskrevet i TR 2237. Det bør være mulig å benytte denne mer effektivt for å bedre barrierenes godhet.