Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 har i stor grad preget arbeidet med konstruksjonssikkerhet i norsk olje- og gassvirksomhet. Sprekkdannelse i den bærende stålkonstruksjonen var årsaken til at flotellet kantret og 123 mennesker omkom i Norges verste oljekatastrofe.
Det har skjedd flere storulykker på verdensbasis med tap av menneskeliv som følge av konstruksjonssvikt. Også på norsk sokkel har det vært hendelser med storulykkespotensial. I -1989 kantret og sank West Gamma da lasten på dekk ble forskjøvet. Bare flaks forhindret at ikke menneskeliv gikk tapt da understellet på Sleipner A sank i Gandsfjorden i 1991.
Aldring.
Stadig flere innretninger brukes eller planlegges brukt utover prosjektert levetid. I maritimt regelverk er forventet levetid 20 år. Med enkelte unntak var en 20-årsperiode også planen for en rekke faste innretninger som ble prosjektert på 1970-tallet.
I dag finnes det få internasjonale industrinormer for å vurdere forlengelse av levetid. Det er også lite ensartet praksis på området. Myndighetene har, i samarbeid med næringen, tatt initiativ til å utvikle bedre metoder for inspeksjonsplanlegging og kriterier for skraping av innretninger.
Innsynking
Når havbunnen på et oljefelt synker, blir innretningene i større grad utsatt for bølger. Det innebærer at noen innretninger ikke lenger tilfredsstiller krav til styrke i orkan. Derfor er det gjennomført kompenserende tiltak, blant annet ved at feltene blir stengt ned og evakuert under gitte værforhold.
Ptil foretar årlig vurderinger av den risikoen som bølger i dekk utgjør. Denne blir presentert i RNNS-rapporten. Ved hjelp av evakueringsprosedyrene holdes risikoen for personellet ombord konstant. Risikoen for økonomiske skader øker imidlertid for hvert år.
Forankring
De siste årene har innretningenes forankring vært utgangspunkt for et stort antall hendelser. Problemene har i hovedsak vært knyttet til tre områder: Ankervinsjen og bremsesystemene i disse, selve ankerlinen, samt ankeret. For eksempel var svikt i bremsene en av hovedårsakene til Ocean Vanguard-hendelsen i 2004. Det har også vært tilfeller hvor selve ankerets holdekraft har sviktet. Dette er særlig en utfordring for de flytende boliginnretningene. Disse er plassert inntil eller i nærheten av en annen innretning. Det oppstår kollisjonsfare når ankeret dregger. På norsk sokkel har det også vært alvorlige skader på rørledninger ifm ankerhendelser fra store skip.
Dynamisk posisjonering
Dynamisk posisjonering (DP-systemer) er bruk av maskinkraft og propeller for å holde innretninger på plass. DP-systemer er en ung teknologi sammenlignet med bruk av anker. Petroleumstilsynet har søkelys på næringens kompetanse innen DP, fører tilsyn med den tekniske tilstanden, og følger opp at det blir utført nødvendig vedlikehold.
Fleksible stigerør
Fleksible stigerør har statistisk vist seg å tåle mindre enn stive rør, og kan svikte på nye og uforutsette måter. Det finnes ingen fullstendig inspeksjonsmetode for å kartlegge hvilken tilstand fleksible rør befinner seg i. Tilstandskontroller må derfor basere seg på en helhetlig vurdering av informasjon fra flere inspeksjonsmetoder - og som hver for seg vurderer deler av røret. Fordi en mangler verktøy for innvendig inspeksjon, har en heller ikke like gode muligheter for å varsle feil i en tidlig fase sammenlignet med andre typer rør.
Rørledninger og stigerør
Rørledninger og stigerør kan være utsatt for korrosjon, uakseptable indre påkjenninger og ytre skader fra fisketrålere og ankere. Generell korrosjon i vanlig stål er det god mulighet for å overvåke med intelligent innvendig inspeksjon. Normalt vil en forvente små lekkasjer fra generell korrosjon. Andre korrosjonsmekanismer fra f eks CO2, H2S og hydrogen indusert spenningskorrosjon kan ha en raskere og mer uforutsigbar utvikling.
Den senere tid er det rapportert skader på feltskjøter der rørledningen ligger på havbunnen. Stadig større og mer hurtiggående fiskefartøy kan være årsak til den økte skadefrekvensen. På lengre sikt kan denne type skader føre til økt forbruk av katodisk beskyttelse og fare for utvendig korrosjonsangrep.
Kollisjonsrisiko
Rundt alle petroleumsinnretninger er det trukket opp en sikkerhetssone. De siste årene er flere tiltak blitt iverksatt for å redusere antall kollisjoner mellom innretninger og fartøy. Innretningen på Gjøafeltet måtte flyttes vestover ved prosjekteringen – for å unngå hovedskipsleia og få en akseptabel kollisjonsrisiko.
Næringen har selv etablert systemer for å ha løpende oversikt over skipstrafikk som kan true innretninger på norsk sokkel.
Naturkrefter
Bølgehøyde, havstrømmer, vindhastighet og jordskjelv er forhold som har betydning for petroleumsinnretningene på norsk sokkel. Rettighetshaverne har plikt til å samle inn naturdata, herunder meteorologisk data, og på den måten ha opplysningene tilgjengelig for planlegging og utføring av aktiviteter. Vanligvis er det bølger som utgjør den største belastningen på innretningene. Bølger utgjør også den største risikoen ved feil fastsettelse av dimensjonerte verdier.
