Gå til hovedinnhold

IRF: Reisende i regulering

Risiko for storulykker kjenner ingen grenser. Samarbeid mellom internasjonale myndigheter kan bidra til å gjøre den internasjonale petroleumsindustrien sikrere.


De har ulike rammer, regelverk og kulturer å forholde seg til, de ti medlemmene i International Regulators’ Forum (IRF), men i arbeidet for å redusere risiko og forhindre storulykker gjør de felles front.

IRF er et uformelt, men likevel viktig forum for samarbeid mellom myndigheter som regulerer sikkerheten i offshore olje- og gassindustri i ulike land og provinser verden over. Ptil har vært med siden forumet ble etablert i 1994.

Hver for seg
Fram til midt på 1990-tallet var det lite samarbeid mellom de ulike landenes sikkerhetsmyndigheter, forteller Ptils spesialrådgiver Odd Bjerre Finnestad.

- Vi opplevde nok at vi satt på hver vår lille tue og konsentrerte arbeidet om våre egne jurisdiksjoner. Ett resultat av dette var at myndighetene i de ulike landene utviklet forskjellige typer regimer og regelverk, og hadde ulike  måter å føre tilsyn på, sier Bjerre Finnestad, som har ansvar for Ptils daglige kontakt med IRF.

- Industrien, og til en viss grad arbeidstakernes fagforeninger, hadde imidlertid tidlig dannet internasjonale organisasjoner for å ta vare på sine interesser. Flere sikkerhetsmyndigheter opplevde i den tiden at disse  organisasjonene kunne legge press på dem ved å fortelle at ”andre” myndigheter satte mildere krav til virksomhetene enn dem, forteller han.

Sammen med Ptil-direktør Magne Ognedal har Bjerre Finnestad vært en viktig drivkraft for utviklingen av det internasjonale samarbeidet.


Uformell samling
Det var under den årlige oljemessen OTC (Offshore Technology Conference) i Houston i 1994, møtet som ga startskuddet for tettere sikkerhetssamarbeid, fant sted.

- I dette møtet – som varte bare en time eller to – ble USA, Canada, Storbritannia og Norge enige om å starte et uformelt forum for diskusjon og utveksling av informasjon om sikkerhet, sier spesialrådgiveren.

Siden det har flere land blitt med. Til sammen har IRF nå ti medlemmer fra ni land. Men motivet er det samme som før: Å holde hverandre oppdatert og informert, dele erfaringer, sammenlikne måter å regulere virksomheten på og vurdere de ulike lands sikkerhetsnivåer.

Oppdatere og informere 
IRF legger til rette for utveksling av ideer og meninger om anvendte metoder og prinsipper for effektiv utøvelse av tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø, utveksling av fakta om tilsynsvirksomheten og informasjon om aktuelle faglige problemstillinger, regelverksutvikling med mer.

Innenfor de muligheter og begrensninger det enkelte land har, vil dette bidra til å fremme felles forståelse blant medlemmene når det gjelder forhold som tilsynsmyndighetenes rolle, bruk av virkemidler i tilsynet, tilsynsmetoder, kompetanseutvikling og forholdet mellom myndigheter og industri.

Verdifull innsikt
Ptil-direktør Magne Ognedal har fulgt IRF tett siden 1994. Han mener forumet er viktig både som møtested og informasjonskanal.

- De mange diskusjonene og debattene som har foregått gjennom IRF, har vært informative og konstruktive, og har gitt verdifull innsikt i de andre landenes systemer for lovregulering og aktuelle regulatoriske forhold. Vi er del av en global industri, og det å ha kjennskap til situasjonen i andre, sammenlignbare land er derfor svært nyttig. Det gjelder i møte med oljeselskapene, i internasjonale sammenhenger og i forhold til Ptils oppgaver i norsk petroleumsvirksomhet, sier Ognedal.

Kjernen i samarbeidet er de årlige møtene. Men med to-tre års mellomrom arrangerer forumet også en International Regulators’ Offshore Safety Conference.

Konferansen er åpen for alle; myndighetsrepresentanter fra land som har eller planlegger offshore olje- og gassvirksomhet samt representanter for alle som deltar i industrien.

Den foreløpig siste IRF-konferansen ble holdt i Vancouver, Canada høsten 2010 - på tampen av et svært hektisk år i IRF-sammenheng.

Tragedier
West Atlas/Montara-ulykken i Timorhavet utenfor Australia i 2009 og den tragiske helikopterstyrten utenfor østkysten av Canada samme år, hvor 17 oljearbeidere omkom, fikk mye oppmerksomhet i IRFsamarbeidet.

Størst innvirkning fikk likevel Deepwater Horizon/Macondoulykken i Mexicogolfen 20. april 2010.

Deepwater Horizon rystet verden. 11 personer omkom, mange ble skadet og ulykken førte til store miljøutslipp. Hendelsen viste med all tydelighet risikoen som er forbundet med oljevirksomhet.

Samtlige av IRFs medlemsland måtte omprioritere planlagte tilsynsoppgaver for å kunne følge med i utviklingen av hendelsen og ta stilling til om noe burde endres i regelverk og tilsynsordninger.

Oppfølging
I etterkant av Deepwater har IRF vedtatt å fortsette arbeidet med å fremme viktige saker: Sikkerhetskultur og -ledelse, evaluering av utblåsningsventilers funksjonsdyktighet, utvikling av indikatorer for måling av de ulike
medlemslands prestasjoner når det gjelder helse, miljø og sikkerhet og utarbeidelse av nødvendige kriterier formedlemmenes aksept av selskapers kompetanse og kapasitet. Og sist, men ikke minst; utvelgelse av beste standarder og beste praksis.

Ansvaret for å utrede disse oppgavene er fordelt på de enkelte medlemmene, som igjen vil henvende seg til involverte parter for å finne gode løsninger.

Kort om IRF
I det årlige, såkalte tildelingsbrevet fra Arbeidsdepartementet kreves det at Ptil skal bidra til godt samarbeid med andre internasjonale petroleumsmyndigheter.

På den globale arenaen står The International Regulators’ Forum (IRF) sentralt. Medlemslandene her er i dag Australia, Brasil, Canada, Nederland, New Zealand, Mexico, Norge, Storbritannia og USA.

IRF er et uformelt forum og har derfor verken en valgt ledelse eller en egen administrativ stab. Dette betyr ikke at forumet er uten internasjonal innflytelse.

Gjennom årene har forumet markert seg som en selvsagt samarbeidspartner til andre innflytelsesrike interesseorganisasjoner.

Gruppen består i dag av ledere i ti uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheter som regulerer sikkerheten i offshore oppstrøms olje- og gassindustri. Alle disse har fullmakt til å redegjøre for sitt lands operasjonelle, tekniske,
strategiske og politiske forhold.

Videre har medlemmene full tilgang til relevant informasjon fra sine egne provinser, noe som bidrar til at debattene i forumet blir meningsfulle.

Styrende beslutninger for forumets medlemmer fattes i enighet i et årlig plenumsmøte.

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011".