Gå til hovedinnhold

(TIL § 82) BRUKEN AV ELDRE TEKNISKE KRAV

9/3/2015  BRUKEN AV ELDRE TEKNISKE KRAV

 

Om innretningsforskriften § 82 om ikrafttredelse nr. 2 og rammeforskriften § 23 om generelle krav til materiale og opplysninger

Innretningsforskriften (if) § 82 nr. 2 gir muligheten for at eksisterende innretninger kan legge til grunn tekniske krav som gjaldt frem til någjeldende innretningsforskrift på områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (dog med unntak av det som måtte omfattes av større ombygginger eller modifikasjoner, jf. if § 82 nr. 3.)

veiledningen til if § 82 framgår det at skjæringspunkt for hva som regnes som ”eksisterende innretning”, er tidspunktet for godkjennelse av PUD. Det vil si at den ansvarlige kan velge å legge til grunn tekniske krav i forskrifter som gjaldt på og etter tidspunkt for PUD-godkjenning.

Forutsetningen for at den ansvarlige kan velge å legge til grunn slike eldre tekniske krav, er at man samtidig ivaretar kravet til forsvarlig virksomhet, jf. petroleumsloven § 10-1 om krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet og rammeforskriften § 10 om forsvarlig virksomhet. Forsvarlighetskravet er uttrykk for en rettslig standard, og dette innebærer at minimumsnivået for hva som anses forsvarlig, kan utvikle seg over tid i samsvar med ny viten, ny teknologisk utvikling, oppfatninger i bransjen/bransjepraksis og samfunnsutviklingen for øvrig.

(Uavhengig av om den ansvarlige for en eksisterende innretning i medhold av if § 82 nr. 2 velger å legge til grunn eldre tekniske krav, vil de øvrige av dagens HMS-forskrifter gjelde fullt ut.)

Materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte, skal utarbeides og oppbevares; jf. rammeforskriften (rf) § 23 om generelle krav til matereriale og opplysninger.

Ptil kan med hjemmel i rf § 23, jf. rf § 10, kreve lagt frem den dokumentasjonen som vi anser som nødvendig for å få dokumentert at virksomheten foregår forsvarlig. Vanligvis vil selvsagt den ansvarlige i samsvar med regelverket besørge slik dokumentasjon utarbeidet og på forespørsel kunne fremlegge den uten at det er nødvendig å gå veien om å rette et formelt krav om dette.

I tilfeller hvor man har valgt å legge eldre tekniske krav til grunn for en innretning, kan det over tid oppstå spørsmål om hvordan innretningens tekniske tilstand står seg mot dagens forsvarlighetsstandard, jf. ovenfor.

Når det gjelder vurdering av innretningens tekniske tilstand, vil det være naturlig for den ansvarlige å legge til grunn at krav i dagens innretningsforskrift angir et akseptabelt forsvarlighetsnivå.  Men om dokumentasjonen på dette området legges frem i form av såkalte «gap-analyser» mellom innretningens tekniske tilstand og krav i dagens innretningsforskrift eller på andre måter, vil i utgangspunktet være opp til den ansvarlige, så lenge budskapet – at virksomheten foregår forsvarlig – kommer frem på en tilstrekkelig måte, jf. rf § 23.

Fra Ptils side vil det som utgangspunkt  være en vurdering i den konkrete sak om, og eventuelt i hvilken utstrekning, vi ser behov for å få fremlagt dokumentasjon i en slik form som nevnt ovenfor.

I forbindelse med søknad om samtykke til forlenget levetid er det noen mer spesifikke krav, jf. styringsforskriften § 25 om krav om samtykke til enkelte aktiviteter tredje ledd bokstav d tredje setning. Her fremgår det at ved slike søknader skal operatøren, med utgangspunkt i gjeldende regelverk, systematisk gjennomgå og kunne dokumentere at fortsatt bruk av innretningene ivaretar kravene til forsvarlig virksomhet, jf. rf § 10, og prinsippene for risikoreduksjon, jf. rf § 11.

Videre fremgår det av styringsforskriften § 26 om innhold i søknad om samtykke fjerde ledd at ved søknad om forlenget levetid etter § 25 tredje ledd bokstav d, skal søknaden også inneholde en oppsummering av resultatene av en analyse av innretningens tekniske tilstand målt mot de gjeldende regelverkskravene. I veiledningen til styringsforskriften § 25 og i veiledningen til § 26 vises det til Norsk olje og gass’ retningslinje nr. 122  «Recommended guidelines for the asessment and documentation of service life extension of facilities, revision 1, 4 June 2012» som anbefalt norm, og at søknaden bør inneholde en oversikt over avvik og gap.