FORSKRIFT OM
UTFORMING OG UTRUSTING AV INNRETNINGER MED MER I
PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
(INNRETNINGSFORSKRIFTEN)
Petroleumstilsynet
(Ptil)
Statens
forurensningstilsyn (SFT)
Sosial- og
helsedirektoratet (SHdir)
INNHOLD
§ 2 Anlegg og utstyr for bemannede
undervannsoperasjoner fra fartøy
§ 5 Utforming av enklere innretninger
uten overnattingsmulighet
Kap III Gjennomgående bestemmelser
III-I Gjennomgående felleskrav
§ 8 Kvalifisering og bruk av ny
teknologi og nye metoder
§ 9 Anlegg, systemer og utstyr
§ 10 Laster, lastvirkninger og
motstand
§ 12 Materialhåndtering og
transportveier, atkomst og evakueringsveier
§ 14 Kjemikalier og kjemisk
påvirkning
§ 15 Brann- og eksplosjonsfarlige
varer
§ 16 Instrumentering for overvåking
og registrering
§ 17 Systemer for intern og ekstern
kommunikasjon
III-II Utforming av arbeids- og
oppholdsområder
§ 20 Menneske-maskin-grensesnitt og
informasjonspresentasjon
§ 26 Utstyr for personellbefordring
§ 30 Brannskiller i boligkvarter
§ 31 Brann- og gassdeteksjonssystem
§ 36 Fastmonterte anlegg for
brannbekjempelse
§ 40 Utstyr for redning av personell
§ 41 Materiell for aksjon mot akutt
forurensning
§ 44 Redningsdrakter og
redningsvester med mer
§ 45 Manuelt brannbekjempelses- og
brannmannsutstyr
Kap IV Særskilte Tilleggsbestemmelser
§ 49 Kompensator- og
frakoplingssystemer
§ 52 Foringsrør og forankring av
brønner
§ 53 Utstyr for komplettering og
kontrollert brønnstrømning
§ 55 Fjernoperering av rør og
arbeidsstrenger
IV-III hovedbæreKonstruksjoner og
RØRLEDNINGSSYSTEMER
§ 62 Næringsmiddel- og
drikkevannsforsyning
§ 64 Forankring, fortøyning og
posisjonering
§ 66 Anlegg og utstyr for bemannede
undervannsoperasjoner
IV-VII Andre tilleggsbestemmelser
§ 70 Løfteinnretninger og
løfteredskap
§ 73 Merking av utstyr og last
Kap V INNARBEIDing AV EØS-REGELVERK
§ 81 Trykkpåkjent utstyr som ikke omfattes av
innretningsforskriften
§ 82 Maskiner og
sikkerhetskomponenter som ikke omfattes av innretningsforskriften
Forskrift
om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten
(innretningsforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet 3. september 2001 i
medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov 4.
februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 2 nr. 3 første til og
med fjerde ledd og § 9 nr. 2, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 25 og § 57 første ledd bokstav c. Fastsatt
av Statens forurensningstilsyn 3. september 2001 i medhold av lov 13. mars 1981
nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall §§ 9 og 40, og forskrift 31.
august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 57 første
ledd bokstav c. Fastsatt av Statens helsetilsyn 3. september 2001 i medhold av
lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76 siste ledd,
lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 tredje ledd og
§ 8-4, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten § 57 første ledd bokstav c. Endret
10. desember 2001.
Endret 16. desember 2002. Endret
17. desember 2003.
Endret 21. desember 2004. Endret
22. desember 2005.
Endret 12. februar 2007. Endret
20. desember 2007.
Endret 1. oktober 2009. Sist endret 16. desember 2009.
KAP I
INNLEDENDE BESTEMMELSER
§ 1
Definisjoner
I denne forskriften betyr
Brannskille av klasse A:
Et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
a) det er tiltrekkelig avstivet,
b) det hindrer spredning av flammer og røyk i minst én time av normert brannprøve,
c) det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140°C og 180°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse A-60: 60 minutter,
- klasse A-30: 30 minutter,
- klasse A-15: 15 minutter,
- klasse A- 0: 0 minutter,
d) eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.
Brannskille av klasse B:
Et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
a) det hindrer spredning av flammer i minst en halv time av normert brannprøve,
b) det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen på ueksponert side ikke stiger mer enn 140°C over den opprinnelige temperaturen. Temperaturen skal heller ikke på noe enkelt punkt stige mer enn 225°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse B-30: 30 minutter,
- klasse B-15: 15 minutter,
- klasse B- 0: 0 minutter.
Brannskille av klasse H:
Et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
a) det er tiltrekkelig avstivet,
b) det hindrer spredning av flammer og røyk i minst to timer av normert brannprøve,
c) det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140°C og 180°C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse H-120: 120 minutter,
- klasse H-60: 60 minutter,
- klasse H-0: 0 minutter,
d) eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.
Bærende konstruksjoner:
De delene av
innretningen som har som hovedoppgave å overføre belastninger.
Dimensjonerende last:
Karakteristisk last
multiplisert med lastkoeffisienter.
Dimensjonerende ulykkeslast:
En ulykkeslast som
innretningen eller en funksjon skal kunne motstå i et gitt tidsrom.
Dynamiske posisjoneringssystem (DP-system):
Et system der
kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er
bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast
posisjon.
Enklere innretninger med overnattingsmulighet:
Innretninger som
normalt er ubemannet, og som er utstyrt med nødkvarter.
Enklere innretninger uten overnattingsmulighet:
Innretninger uten innkvarteringsmuligheter og helikopterdekk, og som
a) bare bemannes i forbindelse med vedlikehold,
b) bare bemannes i dagslys og under forsvarlige værforhold slik at personellet kan forlate innretningen på en sikker måte etter endt arbeid,
c) ikke inngår som
en del av en integrert utbyggingsløsning eller utgjøre en fare for andre
innretninger i området eller på annen måte virker inn på driften av andre
innretninger på en uakseptabel måte.
Forankringssystem:
Forankringssystem av
kjedelinjetype eller en kombinasjon av trustersystem
og forankring av kjedelinjetype.
Funksjonslaster:
Laster som har sin
årsak i fysisk eksistens, bruk og behandling av innretningen.
Høytrykk-og-høytemperatur-brønner (HTHT-brønner):
Brønner som har et
forventet innstengningstrykk større enn 69 MPa (690
bar), eller en temperatur høyere enn 150 °C.
Løfteinnretning:
En sammenbygd enhet som brukes til heising og låring av last, med eller uten horisontal forflytting.
Løfteredskap:
Komponenter eller
utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten eller på lasten for å
gripe denne, og som ikke er en integrert del av løfteinnretningen.
Naturlaster:
Laster som forårsakes
av naturforhold.
Permanent bemannede innretninger:
Innretninger som er
kontinuerlig bemannet, eller som inngår som en del av en integrert
utbyggingsløsning med broforbindelser.
Sikkerhetssystem:
Et system som realiserer én eller flere aktive sikkerhetsfunksjoner.
Sikkerhetsfunksjoner:
Fysiske tiltak som
reduserer sannsynligheten for at en fare- og ulykkessituasjon oppstår, eller
som begrenser konsekvensene ved en ulykke.
Rørledningssystemer:
Undervannsrørledninger og stigerør som transporterer hydrokarboner og andre medier, med tilhørende sikringssystemer, ventiler, sluser, korrosjonsbeskyttelsessystemer og annet utstyr.
Ulykkeslaster:
Laster som innretningen kan utsettes for ved uriktig bruk, teknisk svikt eller uønsket ytre påvirkning.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 2
Anlegg og utstyr for
bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy
Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for anlegg og
utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra
fartøy.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap II
generelle
bestemmelser
§ 3
Valg av
utbyggingsløsning
Ved valg av utbyggingsløsning skal det tas hensyn til
a) storulykkesrisiko,
b) driftsformen,
c) risiko for forurensning,
d) den geografiske beliggenheten,
e) lokasjonsbetingelsene,
f) reservoaregenskapene,
g) regularitetskravene,
h) levetiden,
i) eventuell senere fjerning,
j) behov for utvikling av ny teknologi.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 4
Utforming av innretninger
Innretninger skal baseres på robuste og enklest mulige løsninger og utformes slik at
a) de kan motstå laster som nevnt i § 10 om laster, lastvirkninger og motstand,
b) storulykkesrisikoen blir så lav som praktisk mulig,
c) svikt i en komponent, i et system eller en enkelt feilhandling ikke gir uakseptable konsekvenser,
d) hovedsikkerhetsfunksjonene som nevnt i § 6 om hovedsikkerhetsfunksjoner, opprettholdes,
e) materialhåndtering og transport kan foregå effektivt og forsvarlig, jf. § 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst- og evakueringsveier,
f) det legges til
rette for et forsvarlig arbeidsmiljø, jf. kapittel III-II
om utforming av arbeids- og oppholdsområder,
g) operasjonelle forutsetninger og begrensninger ivaretas på en forsvarlig måte,
h) det legges til rette for at helsemessige forhold ivaretas på en forsvarlig måte,
i) det legges til rette for lavest mulig risiko for forurensning,
j) det legges til rette for et forsvarlig vedlikehold.
Tiltak for å beskytte innretninger mot branner og eksplosjoner skal ha sin basis i en strategi.
Innretningens områder skal klassifiseres slik at utforming og plassering av områder og utstyr bidrar til å redusere risiko relatert til branner og eksplosjoner.
Områder der det oppholder seg personell, eller der utstyr av sikkerhetsmessig betydning er plassert, skal ikke kunne treffes av bølger med en årlig sannsynlighet større enn 1x10-2.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 5
Utforming av enklere
innretninger uten overnattingsmulighet
Enklere innretninger uten overnattingsmulighet skal utformes slik at kravene til akseptabel risiko ivaretas, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko. Det skal også legges til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø og tilfredsstillende hygieniske forhold under opphold på innretningen.
Der denne forskriften beskriver spesifikke løsninger, kan det for slike innretninger velges enklere løsninger enn det som er angitt, dersom det gjennom særskilte vurderinger kan vises at dette er forsvarlig.
Tilsvarende kan det vurderes enklere løsninger enn de som er anbefalt i kommentarene til de enkelte bestemmelsene i denne forskriften.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 6
Hovedsikkerhetsfunksjoner
Hovedsikkerhetsfunksjonene skal defineres på en entydig måte for hver enkelt innretning slik at sikkerheten for personell ivaretas og forurensning begrenses.
For permanent bemannede innretninger skal følgende hovedsikkerhetsfunksjoner opprettholdes ved en ulykkessituasjon:
a) hindring av eskalering av ulykkessituasjoner slik at personell som er utenfor den umiddelbare nærheten av ulykkesstedet, ikke skades,
b) opprettholdelse av hovedbæreevnen i bærende konstruksjoner inntil innretningen er evakuert,
c) beskyttelse av rom som er av betydning for bekjempelse av ulykkehendelser slik at de er operative inntil innretningen er evakuert, jf. § 29 om brannskiller,
d) beskyttelse av innretningens sikre områder slik at disse er intakt inntil innretningen er evakuert,
e) opprettholdelse av minst én evakueringsvei fra ethvert område der personell kan oppholde seg inntil evakuering til innretningens sikre områder og redning av personell er gjennomført.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 7
Sikkerhetsfunksjoner
Innretninger skal være utstyrt med nødvendige sikkerhetsfunksjoner som til enhver tid kan
a) oppdage unormale tilstander,
b) hindre at unormale tilstander utvikler seg til fare- og ulykkessituasjoner,
c) begrense skadene ved ulykker.
Det skal fastsettes krav til ytelsen for sikkerhetsfunksjoner.
Status for sikkerhetsfunksjoner skal være tilgjengelig i det sentrale kontrollrommet.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap III
Gjennomgående
bestemmelser
III-I
Gjennomgående
felleskrav
§ 8
Kvalifisering og bruk
av ny teknologi og nye metoder
Der petroleumsvirksomheten medfører bruk av ny teknologi eller nye metoder, skal det utarbeides kriterier for utvikling, prøving og bruk slik at kravene til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Kriteriene skal være representative for de aktuelle bruksforholdene, og teknologien eller metodene skal være tilpasset allerede aksepterte løsninger.
Kvalifiseringen eller prøvingen skal demonstrere at gjeldende krav kan oppfylles ved bruk av den aktuelle nye teknologien eller metodene.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 9
Anlegg, systemer og utstyr
Anlegg, systemer og utstyr skal utformes robust og på enklest mulig måte og slik at
a) muligheten for menneskelige feilhandlinger begrenses,
b) de eller det kan opereres, prøves og vedlikeholdes uten fare for personellet og med lavest mulig risiko for forurensning,
c) de eller det er egnet for bruk og i stand til å motstå de lastene de eller det kan bli utsatt for under drift.
Anlegg, systemer og utstyr skal være merket slik at det legges til rette for en sikker drift og et forsvarlig vedlikehold.
Arbeidsutstyr som omfattes av § 2 og § 4 i forskrift 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, sist endret 13. desember 2004, skal utformes i samsvar med bestemmelsene i den forskriften kapittel IV, V og VI.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 10
Laster,
lastvirkninger og motstand
Lastene som kan virke på innretninger eller deler av innretninger, skal fastsettes. Ulykkeslaster og naturlaster med en årlig sannsynlighet større enn eller lik 1x10-4, skal ikke medføre tap av en hovedsikkerhetsfunksjon, jf. § 6 om hovedsikkerhetsfunksjoner.
Ved fastsettelse av laster skal det tas hensyn til virkningene av innsynking av havbunnen over eller i tilknytning til reservoaret.
Funksjons- og naturlaster skal kombineres på den mest ufordelaktige måten.
Innretninger eller deler av innretninger skal kunne motstå de dimensjonerende lastene og sannsynlige kombinasjoner av disse lastene til enhver tid.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 11
Materialer
Materialer som skal brukes i eller på innretninger, skal velges med hensyn til
a) kravene til laster som nevnt i § 10 om laster, lastvirkninger og motstand,
b) framstillings-, sammenføynings- og byggeprosesser,
c) eventuell bruk av materialbeskyttelse,
d) branntekniske egenskaper,
e) sannsynlige endringer i driftsforhold,
f) muligheten for reduksjon av framtidig kjemikaliebruk og forurensning,
g) muligheten for reduksjon, gjenbruk og gjenvinning av avfall,
h) arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø,
i) eventuell framtidig fjerning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 12
Materialhåndtering og
transportveier, atkomst og evakueringsveier
Innretninger og transportveier skal utformes slik at materialhåndtering og personelltrafikk kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte. Materialhåndtering skal i størst mulig grad skje ved hjelp av mekaniske systemer og tekniske hjelpemidler.
Der atkomst mellom ulike nivåer brukes daglig, skal det være trapp eller rampe.
Evakueringsveier skal utformes slik at all evakuering kan foregå på en enkel, hurtig og trygg måte. Fra områder med alminnelig ferdsel skal det være minst to evakueringsveier.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 13
Ventilasjon og inneklima
Ventilasjonen i inne- og uteområder skal dekke behovet for luftveksling og gi akseptabel luftkvalitet. Ventilasjonen skal også arrangeres slik at røyk fra branner kan kontrolleres, og slik at brennbare gasser ikke kan trenge inn i innelukkede uklassifiserte områder.
Inneklimaet skal være tilpasset det enkelte rommet med hensyn til luftbehov, trekk, fuktighet og temperatur. Inneluften skal være fri for helseskadelig forurensning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 14
Kjemikalier og kjemisk påvirkning
Det skal velges tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker og miljø, og som reduserer behovet for bruk av kjemikalier.
Ved valg, utforming og plassering av anlegg for lagring, bruk, gjenvinning og destruksjon av kjemikalier skal det tas hensyn til
a) helse og sikkerhet for personell,
b) korrosjon og andre former for nedbryting av materialer,
c) brann- og eksplosjonsfare,
d) risiko for forurensning.
Forskrift 25. januar 2005 nr. 47 om løselig seksverdig krom i sement gjelder på denne forskriftens virkeområde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 15
Brann- og
eksplosjonsfarlige varer
Området for oppbevaring av brannfarlige varer og eksplosiver skal utformes slik at konsekvensene ved brann og eksplosjon blir minst mulig.
Det skal legges til rette for at eksplosiver som kan utgjøre en fare, på en enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon.
Eksplosiver skal være sikret slik at de ikke utilsiktet går av under lagring og bruk.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 16
Instrumentering for overvåking og
registrering
Innretninger skal utstyres med nødvendig instrumentering for overvåking og registrering av tilstander og parametere som kan ha betydning for å verifisere resultatene fra analyser og beregninger samt parametere som er av betydning for innretningens integritet.
Innretninger skal i tillegg utstyres med instrumentering for registrering av data om naturforhold som kan ha betydning for petroleumsvirksomheten. Instrumentering for flyværtjeneste på innretninger skal oppfylle kravene i § 31 i Luftfartstilsynets forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs, sist endret 28. januar 2008, og i Luftfartstilsynets forskrift 28. januar 2008 nr. 81 om flyværtjeneste.
Den første innretningen av en ny type skal instrumenteres for å samle inn data for å verifisere beregningene. Faste referanseelektroder skal installeres på den første innretningen i områder der korrosjonsforholdene avviker fra områder som en har erfaring med.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 17
Systemer for intern
og ekstern kommunikasjon
Midlertidige eller permanent bemannede innretninger skal utstyres med kommunikasjonssystemer som til enhver tid gjør det mulig å kommunisere internt på innretningen, og mellom innretningen og skip, luftfartøy og land. Videre skal disse innretningene utstyres med alarmsystemer som til enhver tid kan varsle personellet om fare- og ulykkessituasjoner. Følgende lyd- og lysalarmer skal kunne gis:
a) generell alarm i form av avbrutte lydsignaler og gult blinkende lys,
b) forbered evakuering i form av uavbrutte lydsignaler og gult blinkende lys.
Det skal være etablert minst to uavhengige varslingsveier til land, fortrinnsvis ved hjelp av faste samband.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 18
Kommunikasjonsutstyr
Utstyr for ekstern kommunikasjon skal velges ut fra operasjonelle behov, type aktivitet og definerte fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.
Kommunikasjonsutstyr og tilhørende kraftforsyning skal utformes og beskyttes slik at funksjonen opprettholdes ved fare- og ulykkessituasjoner.
Til veiledningen Til fortolkninger
III-II
Utforming av arbeids- og
oppholdsområder
§ 19
Ergonomisk utforming
Arbeidsområder og arbeidsutstyr skal utformes og plasseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser eller arbeidsintensitet og liknende som kan medføre skade eller sykdom.
Arbeidsplasser og arbeidsutstyr skal også utformes og plasseres slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres.
Arbeidsplasser skal være lagt til rette for individuelle arbeidsstillinger.
Ved utføring av arbeidsoperasjoner fra sin normale betjeningsplass og med en god arbeidsstilling skal arbeidstakere ha sikt til å kunne forvisse seg om at arbeidet kan utføres sikkert.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 20
Menneske-maskin-grensesnitt og
informasjonspresentasjon
Skjermbasert utstyr og annet teknisk utstyr for å overvåke, kontrollere og styre maskiner, anlegg eller produksjonsprosesser, skal utformes slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres.
Informasjonsgivere og betjeningsinnretninger skal utformes, plasseres og grupperes, slik at det enkelt og hurtig kan mottas nødvendig informasjon og utføres nødvendige aksjoner. Informasjonen som presenteres, skal være korrekt og lett forståelig.
Ved hendelser, avvik eller feil i systemer som har betydning for sikkerheten skal det gis alarmer som skiller seg klart ut fra annen informasjon. Alarmene skal gis slik at de kan oppfattes og behandles på den tiden som kreves for sikker betjening av utstyr, anlegg og prosesser.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 21
Utendørs arbeidsområder
Utendørs arbeidsområder skal ha tilstrekkelig værbeskyttelse slik at faren for helseplager og feilhandlinger reduseres.
Værbeskyttelse i
utendørsområder skal være tilpasset forventede oppholdstider, arbeidets omfang
og karakter, representative værforhold og risikoforhold.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 22
Støy og akustikk
Innretninger skal utformes slik at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Med hørselskadelig støy menes en daglig støydose som i løpet av et arbeidsskift overskrider et tolvtimers normert ekvivalentnivå på Lekv = 83 dB(A), eller en øyeblikksverdi på Lpeak = 130 dB(C).
Det skal settes krav til støy og akustikk i de enkelte områdene ut fra planlagt bemanning og de funksjonene som skal ivaretas i områdene. Støynivå og akustikk skal ikke være til hinder for kommunikasjon som har betydning for sikkerheten. Støynivå i lugarer, pauserom og oppholdsrom skal reduseres mest mulig for å bidra til nødvendig restitusjon og hvile.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 23
Vibrasjoner
Innretninger skal utformes slik at vibrasjoner ikke er til skade for personell som oppholder seg på innretningen, eller gjør det vanskelig for personellet å ivareta viktige arbeidsoppgaver.
Forskrift 6.
juli 2005 nr. 804 om vern mot mekaniske vibrasjoner, sist endret
19. desember 2006, gjelder
på denne forskriftens virkeområde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 24
Belysning
Belysningen skal være slik at arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas ved arbeid, ferdsel og restitusjon.
Det skal om mulig sørges for dagslys i og utsyn fra arbeidsrom og oppholdsrom.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 25
Stråling
Innretninger skal utformes slik at eksponering for stråling begrenses.
Det skal primært legges til rette for tekniske løsninger som reduserer behovet for å bruke radioaktive stoffer. Der radioaktive stoffer likevel må brukes, skal det legges til rette for sikker transport, håndtering og lagring av stoffene.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 26
Utstyr for personellbefordring
Utstyr for personellbefordring skal utformes slik at
sikkerheten ivaretas for personell som utfører aktiviteter over normal
arbeidshøyde, eller som blir transportert ved hjelp av slikt utstyr.
Personellvinsjer skal være slik at spoling kan foregå sikkert og være sikret mot utrusing slik at brukere ikke kan falle fritt.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 27
Sikkerhetsskilting
Dersom det ved tekniske tiltak eller annen tilrettelegging ikke kan unngås at arbeidstakere utsettes for risiko for ulykker eller helseskader, skal det settes opp sikkerhetsskilt.
Sikkerhetsskilt skal settes opp ved inngangen til rom og ved soner eller utstyr der arbeidstakere kan bli utsatt for risiko for ulykker eller helseskade.
Bekjempelses-, rednings- og evakueringsutstyr, samt veien til dette utstyret, skal også merkes med slike skilt.
Sikkerhetsskilting som omfattes av forskrift 6. oktober 1994 nr. 0972 om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen, sist endret 30. juni 2003, skal være utformet i samsvar med bestemmelser i den forskriften.
Til veiledningen Til fortolkninger
III-III
Fysiske Barrierer
§ 28
Passiv
brannbeskyttelse
Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann.
Ved utforming av passiv brannbeskyttelse skal det ikke tas hensyn til kjøleeffekten fra brannbekjempelsesutstyr.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 29
Brannskiller
Hovedområdene på innretninger skal atskilles med brannskiller som kan motstå de dimensjonerende brann- og eksplosjonslastene og minst oppfylle brannklasse H-0 dersom de kan bli eksponert for hydrokarbonbranner.
Rom som har viktige funksjoner og viktig utstyr, samt rom med høy brannrisiko skal være atskilt fra omgivelsene med brannskiller.
Brannskillene skal utformes for å motstå dimensjonerende brann- og eksplosjonslaster slik at hovedsikkerhetsfunksjoner opprettholdes i tilstrekkelig tid, men alltid minst én time. Gjennomføringer skal ikke svekke brannskillene. Dører i brannskiller skal være selvlukkende.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 30
Brannskiller i
boligkvarter
Boligkvarteret skal være beskyttet av brannskiller som minst oppfyller brannklasse
a) H-60 for yttervegger som vender mot et prosess- eller boreområde og kan eksponeres for brann fra disse,
b) A-60 for øvrige yttervegger,
c) A-0 for yttervegger på boligkvarteret som er plassert på en egen innretning i sikker avstand fra produksjons- eller boreinnretninger, og for yttervegger på nødkvarteret på enklere innretninger med overnattingsmulighet, dersom dette kvarteret er atskilt fra produksjons- eller brønnhodeområdet med et hovedbrannskille som minst oppfyller brannklasse H-0.
Den innvendig utformingen av boligkvarteret skal være slik at den begrenser brannspredning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 31
Brann- og
gassdeteksjonssystem
Innretninger skal ha et brann- og gassdeteksjonssystem som sikrer hurtig og pålitelig deteksjon av branntilløp, branner og gasslekkasjer. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.
Ved brann- eller gassdeteksjon skal automatiske aksjoner begrense konsekvensene av brannen eller gasslekkasjen. Plassering av detektorer skal baseres på aktuelle scenarier, simuleringer og tester.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 32
Nødavstengningssystem
Innretninger skal ha et nødavstengningssystem som kan hindre utvikling av fare- og ulykkessituasjoner og begrense konsekvensene av ulykker, jf. § 7 om sikkerhetsfunksjoner. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.
Nødavstengningssystemet skal utformes slik at det går til eller forblir i en sikker tilstand dersom det oppstår en feil som kan hindre systemet i å virke. Nødavstengningssystemet skal ha en enkel og entydig kommandostruktur. Systemet skal kunne utløses manuelt fra utløsningsstasjoner som er plassert på strategiske steder på innretningen. Fra det sentrale kontrollrommet skal det være mulig å manuelt aktivisere funksjoner som bringer innretningen til en sikker tilstand ved svikt i de programmerbare delene av systemet.
Det skal installeres nødavstengningsventiler som kan stanse hydrokarbon- og kjemikaliestrømmer til og fra innretningen, og som isolerer brannområdene på innretningen.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 33
Prosessikringssystem
Innretninger som er utstyrt med eller er knyttet til prosessanlegg, skal ha et prosessikringssystem. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.
Prosessikringssystemet skal utformes slik at det går til eller forblir i en sikker tilstand dersom det oppstår en feil som kan hindre systemet i å virke.
Prosessikringen skal utformes med to uavhengige sikringsnivåer for beskyttelse av utstyr.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 34
Gassutslippsystem
Innretninger som er utstyrt med eller er knyttet til prosessanlegg, skal ha et gassutslippsystem. Systemet skal hindre eskalering av fare- og ulykkessituasjoner ved hurtig å redusere trykket i utstyret, og det skal utformes slik at gassutslipp ikke medfører skade på personell eller utstyr.
Trykkavlastningen skal kunne utløses manuelt fra det sentrale kontrollrommet.
Væskeutskillere som er installert i gassutslippssystemet, skal sikres mot overfylling.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 35
Brannvannforsyning
Alle innretninger med overnattingsmuligheter skal ha tilstrekkelig brannvannsforsyning til å bekjempe branner og om nødvendig dempe gasseksplosjoner.
Permanent bemannede innretninger skal ha brannvannsforsyning fra brannpumper eller annen uavhengig forsyning slik at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet selv om deler av forsyningen er ute av drift. Enklere innretninger med overnattingsmulighet skal ha brannvannsforsyning fra brannpumpe eller annen tilsvarende pålitelig forsyning. Enklere innretninger uten overnattingsmulighet skal ha nødvendig brannvannsforsyning slik at personellet kan beskyttes mot branner som kan oppstå når innretningen er bemannet.
Brannvannsystemet skal utformes slik at trykkslag ikke setter systemet eller deler av dette ut av drift.
På innretninger der brannvann forsynes fra brannpumper, skal pumpene starte automatisk ved trykkfall i hovedbrannledningen og ved bekreftet branndeteksjon. Brannpumper skal i tillegg kunne startes manuelt fra det sentrale kontrollrommet og ved drivenheten. Drivenheter for brannpumper skal være utstyrt med to uavhengige startarrangement. Automatiske utkoplingsfunksjoner skal være færrest mulig.
Brannledninger skal utformes og plasseres slik at tilstrekkelig tilførsel av brannvann sikres til ethvert område på innretningen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 36
Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse
Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal installeres i eksplosjonsfarlige områder og i områder med stor brannrisiko. Anleggene skal i tillegg dekke utstyr som inneholder større mengder hydrokarboner. Anleggene skal utformes slik at brannbekjempelse til enhver tid kan foregå hurtig og effektivt.
Anleggene skal utløse automatisk ved signal fra branndeteksjonssystemet. Ved gassdeteksjon skal anleggene utløse automatisk dersom det kan medføre lavere eksplosjonstrykk.
I områder der gass brukes som slokkemedium, skal det installeres varslingssystemer som varsler når gass blir utløst.
Manuell utløsning av anlegg for brannbekjempelse skal utløse den generelle alarmen på innretningen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 37
Nødkraft og nødbelysning
Innretninger skal ha et pålitelig, robust og enkelt nødkraftsystem som sikrer tilstrekkelig krafttilførsel til utstyr og systemer som skal fungere dersom hovedkraften faller ut.
Ved overgang fra hovedkraft til nødkraft skal det sikres at avbrudd ikke medfører
driftsproblemer for nødkraftforbrukerne.
Nødkraftsystemet skal ha færrest mulig automatiske utkoplingsfunksjoner for å sikre kontinuerlig drift.
Innretninger skal være utstyrt med nødbelysning som sikrer nødvendig belysning på innretningen dersom hovedbelysningen faller ut.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 38
Ballastsystem
Flytende innretninger skal være utstyrt med et system som kan ballastere enhver ballasttank under normale operasjonsforhold.
Ved utilsiktet fylling av ethvert rom mot sjø skal det fortsatt være mulig å ballastere.
Ballastsystemer skal være i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forskrift 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer på flyttbare innretninger, sist endret 14. mars 2008, § 2 og § 7 til og med § 22.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 39
Åpne dreneringsanlegg
Innretninger skal være utstyrt med åpne dreneringsanlegg
som kan samle og lede bort olje og kjemikalier slik at risikoen for brann,
skade på personell og forurensning reduseres.
Anlegget skal utformes slik at eventuelle utslipp av olje og kjemikalier gir minst mulig forurensning av det marine miljøet og slik at kravene i aktivitetsforskriften kapittel X-II oppfylles.
Til veiledningen Til fortolkninger
III-IV
bEREDSKAP
§ 40
Utstyr for redning av personell
Innretninger skal til enhver tid disponere utstyr for rask og skånsom redning av personell som faller i sjøen, jf. også aktivitetsforskriften § 68 om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner. Dette utstyret skal ikke utsette redningsmannskapet eller personellet som skal reddes for uakseptabel risiko.
Dykkeranlegg skal til enhver tid disponere utstyr slik at personell i dykkerklokker, undervannskamre og undervannsfarkoster kan reddes i en nødssituasjon.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 41
Materiell for aksjon
mot akutt forurensning
Materiell for aksjon mot akutt forurensning skal oppfylle krav som framkommer av analysene som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser.
Innretninger skal til enhver tid ha tilgang til materiell som effektivt kan settes inn i aksjon mot akutt forurensning, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet.
Materiellet skal være utprøvd under realistiske forhold med hensyn til funksjonalitet, operativitet og oppsamlingseffektivitet. Materiellet skal tilpasses forurensningens fysiske og kjemiske egenskaper og operative forhold på havet, kysten og stranden.
Vær-, vind- og strømrelaterte effektivitetstall skal fastsettes for ulike typer materiell på grunnlag av dokumenterte og relevante kapasitetstall.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 42
Beredskapsfartøy
Behovet for beredskapsfartøy og krav til fartøyenes beredskapsfunksjoner skal gå fram av analysene som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.
Beredskapsfartøy som inngår i ledelse og
utføring av aksjoner mot akutt forurensning, skal utformes slik at de kan
ivareta sine funksjoner på havet, nær kysten og i strandsonen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 43
Evakueringsmidler
Personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold, jf. aktivitetsforskriften § 68 om håndtering av fare- og ulykkesituasjoner bokstav d.
Valg av evakueringsmidler, plassering og beskyttelse av dem skal baseres på de definerte fare- og ulykkessituasjonene, jf. aktivitetsforskriften § 64 om beredskapsetablering.
Som evakueringsmidler for evakuering til sjøen skal det brukes fritt-fall-livbåter, supplert med redningsstrømper og tilhørende redningsflåter.
Det kan foretas særskilte vurderinger av behov for og valg av utstyr for hyperbar evakuering. Hyperbare evakueringsenheter skal utformes slik at de kan slepes og løftes eller på annen måte bringes ut av vannet under de værforholdene det er aktuelt å bruke slike evakueringsenheter.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 44
Redningsdrakter og redningsvester med mer
Personlige redningsdrakter skal kunne oppbevares i lugarene. I tillegg skal det plasseres et antall redningsdrakter og redningsvester lett tilgjengelig på innretningen, basert på resultatene fra beredskapsanalysen som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.
Redningsdraktene og redningsvestene skal kunne
oppbevares slik at kvaliteten ikke forringes.
Livbøyer skal plasseres lett tilgjengelig på innretningen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 45
Manuelt
brannbekjempelses- og brannmannsutstyr
Innretninger skal være utstyrt med tilstrekkelig manuelt brannbekjempelses- og brannmannsutstyr for effektivt å bekjempe branntilløp og hindre eskalering.
Til veiledningen Til fortolkninger
III-V
ELEKTRiske anlegg
§ 46
Elektriske
anlegg
Elektriske anlegg skal utformes med vern og annen beskyttelse slik at unormale tilstander og feil som kan medføre fare for personellet og innretningen, unngås. Anleggene skal utformes med tilstrekkelig beskyttelse mot blant annet
a) elektriske støt under normal bruk og ved feil,
b) termiske virkninger,
c) overstrøm,
d) feilstrømmer,
e) overspenning,
f) underspenning,
g) variasjoner i spenning og frekvens,
h) avbrudd i kraftforsyningen,
i) antennelse av eksplosiv gassatmosfære,
j) elektromagnetiske forstyrrelser,
k) helseskade som følge av elektromagnetiske felt.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap IV
Særskilte
Tilleggsbestemmelser
IV-I
BORE- OG BRØNNSYSTEMER
§ 47
Brønnbarrierer
Brønnbarrierer skal utformes slik at brønnintegriteten sikres og barrierefunksjonene ivaretas i brønnens levetid.
Brønnbarrierer skal utformes slik at utilsiktet innstrømning til brønnen og utstrømning til det ytre miljøet hindres, og slik at de ikke hindrer brønnaktiviteter.
Ved midlertidig og permanent forlating av en brønn skal barrierene utformes slik at de ivaretar brønnintegriteten for den lengste tiden brønnen forventes forlatt.
Ved plugging av brønner skal foringsrørene kunne kuttes uten å skade omgivelsene.
Brønnbarrierene skal utformes slik at ytelsen kan verifiseres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 48
Brønnkontrollutstyr
Brønnkontrollutstyr skal utformes og skal kunne aktiveres slik at det ivaretar både barriereintegritet og brønnkontroll. For boring av topphullseksjoner gjennom stigerør eller lederør skal det installeres utstyr med kapasitet til å lede grunn gass og formasjonsvæsker bort fra innretningen inntil personellet er evakuert.
Flytende innretninger skal ha et alternativt aktiveringssystem for aktivering av kritiske funksjoner på utblåsingssikringen til bruk ved eventuell evakuering.
Flytende innretninger skal også ha kapasitet til å kople fra stigerørspakken etter at skjærventilen har kuttet arbeidsstrengen.
Trykkontrollutstyret som brukes ved brønnintervensjoner, skal ha fjernopererte ventiler med mekaniske låseanordninger i stengt posisjon. Brønnintervensjonsutstyr skal ha en fjernoperert kutteventil med blindtetning så nær ventiltreet som mulig.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 49
Kompensator- og
frakoplingssystemer
Ved utforming av kompensatorsystemet skal det velges robuste tekniske løsninger der feil ikke medfører uakseptable konsekvenser, jamfør § 4 om utforming av innretninger bokstav c.
Flytende innretninger skal være utstyrt med et frakoplingssystem som sikrer brønnen og frigjør stigerøret før kritisk vinkel inntreffer.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 50
Borevæskeanlegg
Borevæskeanlegget skal utformes slik at det blander, lagrer, sirkulerer og renser tilstrekkelig volum av borevæske med nødvendige egenskaper for å ivareta borevæskens bore- og barrierefunksjoner.
Høytrykksdelen av borevæskeanlegget med tilhørende systemer skal i tillegg ha kapasitet og arbeidstrykk til å kunne kontrollere brønntrykket til enhver tid.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 51
Sementeringsanlegg
Sementeringsanlegget skal utformes slik at det blander, lagrer og leverer nøyaktig volum av sement med nødvendige egenskaper for å ivareta forsvarlig forankring og barriereintegritet. Anlegget skal utformes slik at rester av både ublandede kjemikalier og ferdigblandet sement blir håndtert i henhold til forurensningslovens prinsipper.
Dersom sementeringsanlegget med tilhørende systemer skal fungere som erstatningsanlegg for borevæskeanlegget, skal det ha kapasitet og arbeidstrykk til å kunne kontrollere brønntrykket til enhver tid.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 52
Foringsrør og forankring av brønner
Paragrafen oppheves.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 53
Utstyr for komplettering og kontrollert
brønnstrømning
Utstyr i brønnen og på overflaten skal være utformet for å
ivareta kontrollert strømning, jf. § 11 om materialer.
Strømningsrøret og ringrommet skal være utstyrt med nødvendige brønnsikringsventiler og nødvendig utstyr for overvåking av brønnparametrer.
Ved brønntesting skal det til enhver tid være mulig å kontrollere brønnstrømmen gjennom arbeidsstrengen og strupemanifolden.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 54
Ventiltre og brønnhode
Ventiltrær og brønnhoder skal utformes slik at forsvarlig utvinning, reentring, brønnintervensjon og brønnkontroll kan utføres.
Ventiltreet skal ha minst to hovedventiler, og minst én av dem skal være automatisk.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 55
Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger
Opphevd.
Se § 70 om løfteinnretninger og løfteredskap.
IV-II
PRODUKSJONSANLEGG
§ 56
Produksjonsanlegg
Produksjonsanlegg skal utformes slik at kjemikalie- og energibruk reduseres, og slik at det ytre miljøet forurenses minst mulig.
Produksjonsanlegg skal ha et kontrollsystem som gir en stabil regulering av anlegget.
Anlegg for rensing av produsert vann skal utformes slik at oljeinnholdet i hver utslippsstrøm er lavest mulig, jf. aktivitetsforskriften § 55 om utslipp av oljeholdig vann. Utslippspunktet for produsert vann skal plasseres slik at utslippene gir minst mulig skade på det marine miljøet.
Dersom det er fare for antennelse, skal
beholdere i anlegget utformes slik at luft ikke kan trenge inn.
Produksjonsanlegg omfatter også produksjonsanlegg som er plassert under vann.
Til veiledningen Til fortolkninger
IV-III
hovedbæreKonstruksjoner og
RØRLEDNINGSSYSTEMER
§ 57
Hovedbærekonstruksjoner
Hovedbærekonstruksjoner skal utformes slik at feil i enkeltkomponenter eller vanninntrengning gjennom yttervegger mot sjø ikke kan gi uakseptable konsekvenser.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 58
Rørledningssystemer
Rørledningssystemene skal utformes slik at innvendig vedlikehold kan utføres.
Sluser for avsending og mottak av rense– og inspeksjonsverktøy skal utformes slik at de ikke kan åpnes under trykk.
For fleksible rørledningssystemer og rørledningssystemer av annet materiale enn stål skal det fastsettes utnyttelsesfaktorer og eventuelle last- og materialfaktorer slik at sikkerhetsnivået for slike systemer ikke er lavere enn for stålrørledninger og stålstigerør.
Til veiledningen Til fortolkninger
IV-IV
Boligkvarter
§ 59
Boligkvarter
Boligkvarterets innredning og kapasitet skal sikre et forsvarlig bomiljø og være tilpasset de ulike funksjonene som skal ivaretas, og det forventede personellbehovet i de ulike fasene av petroleumsvirksomheten.
Boligkvarteret skal være lagt til rette for å opprettholde en forsvarlig hygienisk standard.
Nødkvarter på enklere innretninger med overnattingsmulighet skal være tilpasset det største personellbehovet. Det stilles samme krav til enklere innretninger med overnattingsmulighet som til boligkvarter når det gjelder sikkerhet og hygienisk standard.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 60
Helseavdeling
Permanent bemannede innretninger skal ha helseavdeling. Helseavdelingen skal være slik at helsepersonellet kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.
Det skal være utstyr på innretningen slik at det kan gis forsvarlig førstehjelp og medisinsk behandling på innretningen og under transport.
Fra helseavdelingen skal det være mulig å ha telefonkontakt med lege i land. Det skal være lagt til rette for intern kommunikasjon mellom helseavdelingen og det bemannede kontrollrommet. Kommunikasjonsteknisk utstyr skal være sikret mot strømbrudd.
For å opprettholde livsviktige funksjoner ved strømbrudd skal helseavdelingen ha tilfredsstillende arbeidslys og minst to strømuttak for nødkraft, jf. § 37 om nødkraft og nødbelysning.
På enklere innretninger med overnattingsmulighet skal det være areal og utstyr til å dekke behovet for førstehjelp.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 61
Nødhospital
Permanent bemannede innretninger skal ha nødhospital i tillegg til helseavdeling.
Behandlingskapasiteten skal være i henhold til de definerte fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.
Nødhospitalet skal være utstyrt slik at det kan gis forsvarlig førstehjelp og medisinsk behandling.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 62
Næringsmiddel- og
drikkevannsforsyning
For vannforsyningsanlegg i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet.
Innretninger, derunder drikkevannsanlegg, skal
utformes slik at kravene som nevnt i aktivitetsforskriften
§ 11 om næringsmidler og drikkevann og Sosial- og helsedepartementets forskrift om vannforsyning og
drikkevann oppfylles. Innretninger skal ha nødvendig utstyr for kontroll av
næringsmidler og drikkevann.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
IV-V
MARITIME ANLEGG
§ 63
Stabilitet
Flytende innretninger skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratet forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, sist endret 14. mars 2008, § 8 til og med § 51.
Det skal være vektkontrollsystemer på flytende innretninger, som sikrer at vekt, vektfordeling og tyngdepunkt er innenfor prosjekteringsforutsetningene. Utstyr og konstruksjonsdeler skal være sikret mot forskyvninger som kan påvirke stabiliteten.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 64
Forankring, fortøyning og
posisjonering
Flytende innretninger skal ha systemer for å kunne holde posisjonen til enhver tid og eventuelt kunne fjerne seg fra posisjonen i en fare- og ulykkesituasjon.
Forankringssystemet skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift 10. juli 2009 nr. 998 om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger (ankringsforskriften 09), §§ 6-17. Vertikallaster som nevnt i den forskriften § 14 bokstav i, kan aksepteres for noen typer ankre, som pæle- eller sugeankre.
Fortøyningsarrangementet skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr, sist endret 14. mars 2008, § 35.
Dynamiske posisjoneringssystemer skal utformes slik at posisjonen kan opprettholdes ved definerte feil og skader i systemet og ved ulykkeshendelser. Komponenter og utstyr skal utformes slik at det totale systemet oppfyller kravene til en bestemt utstyrsklasse, jf. aktivitetsforskriften § 81 om posisjonering.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 65
Dreieskive (turret)
Dreieskiver skal utformes slik at de er i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr, sist endret 14. mars 2008, § 15 nr. 1 til og med 4.
Til veiledningen Til fortolkninger
IV-VI
DYKKERANLEGG
§ 66
Anlegg og utstyr for bemannede
undervannsoperasjoner
Dykkerklokker skal ha et innvendig volum på minst 4,5 m3. Dersom dykkerklokken er beregnet for flere enn to dykkere, skal det for hver ekstra dykker være et innvendig tilleggsvolum på 1,5 m3.
Kammerkompleks for metningsdykking skal ha en innvendig høyde på minst 200 cm målt over dørken midt i kammeret. Det skal være et innvendig volum på minst 4 m3 for hver person.
Navlestrengen til undervannskamre skal kunne frakoples på en kontrollert måte dersom støttefartøyet mister sin posisjon. I tillegg skal strengen lett kunne finnes igjen slik at nødvendige forsyninger til undervannskammeret kan reetableres.
Til veiledningen Til fortolkninger
IV-VII
Andre
tilleggsbestemmelser
§ 67
Laste- og losseanlegg
Laste- og losseanlegg for olje og kjemikalier skal utformes slik at risikoen for forurensning av det ytre miljøet er akseptabel, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 68
Avfall
Innretninger skal utformes slik at avfall kan samles, oppbevares og behandles på en helsemessig og miljømessig forsvarlig måte som nevnt i aktivitetsforskriften § 63 om avfall.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 69
Avgasskanaler
Avgasskanaler for forbrenningsprodukter skal plasseres og utformes slik at varme flater og gnister ikke kan antenne potensielle lekkasjer av brennbare væsker og gasser, og slik at avgasser ikke er til ulempe for personell, eller skaper farlige situasjoner for helikoptertrafikk.
Avgasskanaler fra atmosfæriske tanker og beholdere skal plasseres og utformes slik at utslipp av giftige eller brennbare gasser ikke medfører økt risiko for personellet eller innretningen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 70
Løfteinnretninger og løfteredskap
Løfteinnretninger og løfteredskap på innretninger skal
utformes ut fra de forholdene som løfteinnretningene og løfteredskapene skal
brukes under, jf. § 12 om materialhåndtering og
transportveier, atkomst og evakueringsveier. Tilsvarende krav gjelder for
sikkerheten for løfteinnretninger og løfteredskap på fartøy som deltar i
petroleumsvirksomheten.
Ved valg av løfteinnretninger og løfteredskap på flytende innretninger skal det tas spesielt hensyn til innretningenes bevegelser.
Bore- og brønnområder, deriblant lagerplass, skal ha utstyr for fjernoperering av rør og arbeidsstrenger. Krav om fjernoperering av rør og arbeidsstrenger på lagerplassen gjelder fra rørene er lagt ut på rørdekk og klargjort for videre transport til boredekk eller arbeidsdekk.
Kravet til slik fjernoperering av rør og arbeidsstrenger gjelder også for lettvektsrigger og trykkrørsenheter.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 71
Helikopterdekk
Helikopterdekk skal utformes og utstyres slik at de oppfyller kravene i. Luftfartstilsynets forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs, sist endret 28. januar 2008.
Utstyr for brannbekjempelse på helikopterdekk skal utformes og plasseres slik at
a) branner på helikopterdekket, både på og inne i helikoptre, kan bekjempes sikkert og effektivt,
b) redningsmannskapet og annet personell beskyttes under evakuering av helikoptre.
Helikopterdekket skal være utstyrt med én brannslokkestasjon ved hver atkomstvei.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 72
Merking av
innretninger
Innretninger skal være merket slik at de raskt kan identifisere og slik at annen trafikk i området varsles. Merking av innretninger skal være i samsvar med Kystdirektoratets bestemmelser.
Anker- og markeringsbøyer skal merkes på tilsvarende måte.
Alle sjømerker som legges ut i forbindelse med petroleumsvirksomheten skal være i samsvar med IALA-regler og av en type som er akseptert av Kystdirektoratet for slik merking. Ved plassering av ankerfester utenfor sikkerhetssonen kan Petroleumstilsynet forlange slike merket med gule ankerbøyer med gul refleks, eventuelt med gult blinkende lys.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 73
Merking av utstyr og
last
Last og utstyr som transporteres, eller som brukes til transport til
eller fra innretninger eller fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten, skal
merkes tydelig med navn på eier, innretning eller fartøy.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 74
Heiser
Heiser skal utformes ut fra de forholdene de skal brukes under, og slik at personellbefordring og materialtransport kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte, jf. § 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap V
INNARBEIDing AV EØS-REGELVERK
§ 75
Enkle trykkbeholdere
Enkle trykkbeholdere som definert i forskrift
7. juli 1994 nr. 735 om enkle trykkbeholdere (Et-forskriften), sist endret 6.
november 2003, skal være i samsvar med kravene i Et-forskriften,
også når slike beholdere brukes i petroleumsvirksomheten.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 76
Personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr som definert i forskrift
19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig
verneutstyr (PVU-forskriften), sist endret 20. februar
2004, skal være i samsvar med kravene i PVU-forskriften,
også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.
Et unntak fra denne bestemmelsen er PVU-forskriften § 49 nr. 2 om dykkerutstyr.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 77
Aerosolbeholdere
Aerosolbeholdere som definert i forskrift
1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere (aerosolbeholderforskriften), sist endret 6.
november 2003, skal være i samsvar med kravene i aerosolbeholderforskriften, også når
slike aerosolbeholdere brukes i petroleumsvirksomheten.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 78
EMC
Elektriske apparater som omfattes av forskrift 31. oktober 2008 nr. 1164 om elektrisk utstyr (FEU),
og som brukes i petroleumsvirksomheten, skal være i samsvar med kravene i FEU når det gjelder
elektromagnetisk kompatibilitet, da med unntak av § 5 om meldeplikt.
Apparater og faste installasjoner som omfattes av Post- og teletilsynets forskrift 22. januar 2007 nr. 89 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for elektronisk kommunikasjon, skal være i samsvar med kravene i den forskriften, også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 79
Ex-utstyr
Paragrafen utgår.
§ 80
ATEX
Utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder som definert i forskrift 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX-forskriften), sist endret 8. desember 2003, skal være i samsvar med kravene i ATEX-forskriften, også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten, med det unntaket som følger av ATEX-forskriften § 1 fjerde ledd femte strekpunkt.
Til veiledningen
Til
fortolkninger
§ 81
Trykkpåkjent utstyr
som ikke omfattes av innretningsforskriften
Denne forskriften gjelder ikke for trykkpåkjent utstyr som omfattes av forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr sist endret 10. juli 2002.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 82
Maskiner og
sikkerhetskomponenter som ikke omfattes av innretningsforskriften
Denne forskriften gjelder ikke for produkter som omfattes avforskrift 20.mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften).
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap VI
IkraftTredelse
§ 83
Ikrafttredelse
1) Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.
2) På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan tekniske krav i forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse, legges til grunn for eksisterende innretninger.
3) Ved større ombygginger og modifikasjoner på eksisterende innretninger gjelder likevel denne forskriften for det som omfattes av ombyggingen eller modifikasjonen. 4) Krav til instrumentering for flyværtjeneste som nevnt i § 16 om instrumentering for overvåking og registrering, trer i kraft 1.1.2008.
5) Krav til helikopterdekk som nevnt i § 71 om helikopterdekk, jf. Luftfartstilsynets forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs kapittel IV og V, gjelder ikke for innretninger bygd før 1. juni 1993. Kravet i den nevnte forskriften § 10 om størrelse på helikopterdekk, gjelder ikke for innretninger bygd før 1.1.2008.
Til veiledningen Til fortolkninger
