Gå til hovedinnhold

Hvorfor er regelverket funksjonsbasert?

I de første årene med petroleumsvirksomhet i Norge, var myndighetenes sikkerhetsarbeid preget av spesifikke regelverkskrav, kontroll, inspeksjoner og detaljpålegg. En stor kontrast til dagens regime, som kjennetegnes av rammestyring, systemorientering og dialog mellom myndighetene og selskapene.


Hva var begrunnelsen for det detaljerte regelverket?
I begynnelsen var det viktig å tydelig synliggjøre hva myndighetene forventet av selskapene i en næring som var ny og ukjent i Norge. Det resulterte blant annet i et regelverk som spesifiserte og beskrev detaljerte løsninger.

En konsekvens var at man ofte førte tilsyn med detaljer og komponenter, gjerne etterfulgt av konkrete ordrer til selskapene om hva som måtte forbedres.

Hvorfor gikk man over til funksjonskrav?
Det første regimet hadde store svakheter. I tilsynssammenheng innebar det blant annet at selskapene bare måtte rette de feilene som ble observert av myndighetene, uten at man fokuserte på bakenforliggende årsaker til avvik og problemer.

Industrien opplevde at de detaljerte kravene var hemmende med hensyn til innovasjon og teknologiutvikling. Mest betenkelig, ut fra myndighetsperspektiv, var imidlertid at detaljstyringen ikke bidro til næringens forståelse av ansvar. Samhandlingsklimaet mellom myndighetene og selskapene var også dårlig.

Overgangen fra den tidlige detaljstyringen til dagens rammestyring skjedde gradvis. Men forskriftene ble altså etter hvert omarbeidet til å uttrykke hvilke krav som skal etterleves av selskapene, i stedet for å spesifisere hvordan.