Gå til hovedinnhold

Deepwater må vise vei

- Katastrofen på Deepwater Horizon må føre til forbedringer også i norsk petroleumsvirksomhet. Dette er blant hovedbudskapene i Petroleumstilsynets (Ptils) foreløpige oppsummering etter ulykken i Mexicogolfen.


Status for industriens og myndighetenes arbeid etter storulykken i USA ble presentert på et industriseminar i Stavanger fredag 23. september. Arrangementet, som ble gjennomført i et samarbeid mellom Ptil, arbeidstakerorganisasjonene og OLF (Oljeindustriens Landsforening), samlet over 200 deltakere fra næringen. Presentasjoner og refleksjoner ble gitt fra representanter for selskapene, arbeidstakerne, OLF, forskning og myndigheter. (Se program i høyre marg.)

- Katastrofen på Deepwater Horizon i april 2010 reiser spørsmål som berører en hel industri, nasjonale myndigheter og internasjonale prosesser. Funnene etter ulykken er relevante med tanke på forebygging av storulykker generelt, understreket Hilde-Karin Østnes, leder for Ptils omfattende prosjekt etter ulykken på Deepwater Horizon (lenke).

- Et overordnet lærepunkt etter tragedien er at verken petroleumsindustrien eller myndighetene kan lene seg tilbake og være fornøyd med dagens situasjon i Norge. Her er det viktige forhold som må tas tak i, viktige prosesser som må igangsettes, uttalte fagdirektør Øyvind Tuntland.

- For Ptil er det klart at vi vil bruke kunnskapen etter katastrofen til å gjøre norsk petroleumsvirksomhet stadig sikrere og mer robust, slik at vi forebygger nye storulykker, sa Tuntland.

- Kontinuerlig forbedring er og må være et bærende prinsipp for denne bransjen, fastslår han.

Observasjoner
- Ptils mål med prosjektet etter Deepwater-ulykken er å få iverksatt tiltak som i størst mulig grad engasjerer og forplikter næringen til å arbeide for redusert storulykkesrisiko og med læring etter alvorlige hendelser, påpeker Ptils direktør, Magne Ognedal.
- Det er gledelig at næringen allerede arbeider med forbedringsmuligheter, sier han.

Ptils viktigste observasjoner så langt i prosessen ble på industriseminaret oppsummert slik:

- Deepwater-ulykken viser at vi må utrede og vurdere en rekke tiltak som kan bidra til bedre styring av storulykkesrisiko - også i norsk petroleumsvirksomhet. Disse tiltakene vil berøre mange forhold, flere fagfelt og ulike aktører, organisasjoner og arenaer.

- Granskinger etter Deepwater-ulykken som nylig er publisert, har ikke avdekket nye eller ukjente bakenforliggende årsaksmekanismer eller årsaksforhold. Flere bakenforliggende årsaker er de samme som for Montara-utblåsningen utenfor Australia i 2009. Hovedtrekkene etter Deepwater-granskingene sammenfaller også med konklusjoner fra Ptils granskninger av alvorlige hendelser i norsk petroleumsvirksomhet.

- Deepwater-ulykken kan ikke avgrenses til noe som bare angår BP, Transocean og Halliburton, dypvannsboring, utblåsninger og/eller Mexicogolfen. Katastrofen berører alle typer aktivitet og alle aktører i både nasjonal og internasjonal petroleumsvirksomhet. Og de må føre til forbedringer i en samlet næring.

- Ulykken demonstrerer behovet for bedre risikostyring og prosesser som fører til mer robuste løsninger. Med dette menes løsninger som har innebygde sikkerhetsmarginer, ”noe å gå på”, og som gjør virksomheten i stand til å tåle menneskelige og tekniske feil, driftsavvik, uforutsette og pressede situasjoner og så videre. Robuste løsninger bidrar til at farlige forhold identifiseres og håndteres effektivt, og at det er tilstrekkelig tid til å bringe en farlig situasjon under kontroll. Krav til robuste løsninger gjelder for teknologi, kapasitet, kompetanse, organisering og styring i alle faser.

Hovedtema
Ptil vil fokusere på følgende hovedtema i det videre prosjektarbeidet etter Deepwater Horizon (uprioritert rekkefølge):

Barrierestyring
• Et eget notat med Ptils presiseringer rundt temaet barrierestyring er under utarbeidelse og vil ventelig kommuniseres til næringen i løpet av høsten 2011. Notatet vil ikke inneholde nye krav, men beskrivelser av hvordan regelverket, etter Ptils vurdering, må forstås.

• Det er behov for å utvikle en mer enhetlig og lik tilnærming til barrierestyring i petroleumsvirksomheten.

• Næringen, i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører, kan være ansvarlige for en slik satsing.

Risikostyring
• Innenfor risikostyring er det behov for et ambisiøst utrednings- og utviklingsarbeid, der man etablerer bedre verktøy for styring av storulykkesrisiko. Verktøyet bør blant annet inneholde metoder, analyser, informasjon, data, prosesser etc for å vurdere og beskrive risiko i alle faser av en operasjon. Etablerte prinsipper for risikostyring og risikoforståelse må vurderes.

• Næringen - i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører - kan være ansvarlige også for denne satsingen.

Organisasjon og ledelse
• Det er behov for å engasjere ledelse på alle nivåer i næringen i arbeidet med å redusere storulykkesrisiko.

• Initiativer og beslutninger fra selskapsledelse definerer og påvirker rammebetingelser som har betydning for storulykkesrisiko. Selskapene må fokusere på å bygge en kultur som i enda større grad vektlegger sikkerhetshensynet i virksomheten.

• Det bør for eksempel stilles spørsmål med etablert praksis for inngåelse av kontrakter og innholdet i disse. Er hensynet til storulykkesrisiko godt nok ivaretatt?

• En god sikkerhetskultur betegnes blant annet av at selskapene tar et kollektivt ansvar for forbedring på sikkerhetskritiske områder - gjennom et synlig og ambisiøst engasjement i etablerte fora.

Regelverk og standardisering
• Oppfølging av regelverk og standardisering i Norge må ha både nasjonalt og internasjonalt perspektiv – og ses i sammenheng med allerede etablert arbeid for regelverksutvikling.

• Man må videreføre eksisterende prinsipper – blant annet ved å sørge for at eventuelle endringer i norsk regelverk vurderes ut fra deres potensielle effekt (positiv og negativ) på sikkerheten og sammenhengen de er ment å fungere i.

• Næringen må prioritere innsats og engasjement i det etablerte arbeidsprogrammet for oppdatering av standarder.

• Det er definert et behov for oppdatering av Norsok-standardene D-001 og D-010, som per i dag er norm for bore- og brønnrelaterte krav på norsk sokkel.

Capping & containment
• Det er per i dag igangsatt et arbeid for å utvikle effektive løsninger som raskest mulig kan stanse og/eller avlede brønnstrømmen i tilfelle en utblåsning – såkalt capping & containment. Dette arbeidet må ha høy prioritet og tett myndighetsoppfølging – blant annet fra Ptil.

• Ptil følger med utviklingen av utstyr, planer, innspill til standarder etc og evaluerer nødvendige justeringer i regelverket – for eksempel vedrørende krav til søknader om samtykke, beredskap og brønnkontroll.

• I forbindelse med capping & containment har Ptil dialog med OLF og Subsea Well Response Group Project, initiert av OGP (International association of oil and gas producers) etter Deepwater-ulykken.

Utblåsingsventiler (BOPer)
• Erfaringene fra Deepwater-ulykken forsterker viktigheten av å anvende moderne barriereprinsipper for integrering av sikkerhet i design av BOP - både på faste og flyttbare innretninger.

• BOPens integritet og operasjonelle problemstillinger ved brønnkontroll følges opp via Ptils deltakelse i International Regulators’ Forum (IRF).

• OGP og IADC (International association of drilling contractors) vil gi status for dette arbeidet under IRF-konferansen i Stavanger 4. og 5. oktober 2011 (lenke).

Veien videre
Første fase av Ptils Deepwater-rapport ble publisert 16. juni 2011 (lenke i høyre marg). Dokumentet inneholder cirka 70 anbefalinger av ulik karakter og detaljeringsgrad.

Denne delrapporten vil utover høsten 2011 og våren 2012 oppdateres med ny informasjon. Konklusjoner i den nylig publiserte Joint investigation report i USA skal blant annet innarbeides. Avsendere av rapporten er Ptils søsterorganisasjon i USA, Boemre, samt US Coast Guard. En foreløpig gjennomgang av denne rapporten viser for øvrig at funnene understøtter hovedtemaene Ptil så langt har identifisert i sitt prosjekt.

Ptil vil fortsatt prioritere arbeidet etter Deepwater Horizon høsten 2011 - på bakgrunn av totalbildet som etter hvert tegner seg av katastrofen. Myndighetenes prioriteringer vil blant innarbeides i Ptils virksomhetsplan for 2012.

Målet er at Ptils fullstendige rapport etter Deepwater Horizon skal foreligge våren 2012.