Gå til hovedinnhold

Rapport etter tilsyn med HMS-styringssystemet til COSL Drilling Europe AS

Ptil gjennomførte 12. og 13. april 2010 tilsyn med styringssystemet relatert til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for COSL Drilling Europe AS (CDE). Det ble avdekket tre avvik og syv forbedringspunkter.


Tilsynsaktiviteten var en del av saksbehandlingen av søknaden om samsvarsuttalelse (SUT) for boliginnretningen COSLRival.

Tilsynet ble gjennomført ved gjennomgang av styrende dokumentasjon ved selskapets kontor i Stavanger.

Bakgrunn
COSL Drilling Europe AS (CDE) har søkt Ptil om SUT for COSLRival. Innretningen er for tiden operert av OSM Offshore AS, som har driftsansvaret for COSLRival fram til 31. mai 2010. CDE er en ny aktør på norsk sokkel, og tilsynet med selskapets styringssystem var en del av saksbehandlingen av søknaden om SUT.

Mål
Målsetting med tilsynsaktiviteten var å verifisere at COSL Drilling Europe AS sine styringssystemer er etablert i samsvar med kravene i regelverket, blant annet relatert til arbeidsmiljøoppfølging, system for identifisering og oppfølging av avvik, system for oppfølging og granskning av hendelser, system og planer for gjennomføring av interne revisjoner og system for å sikre kompetanse og opplæring.

Resultat
Aktiviteten viste at CDE var i sluttfasen med å få på plass nødvendige styringssystemer for operasjon av COSLRival. Det var lagt tidfestede planer for å sikre at mannskapet på COSLRival har nødvendig kjennskap til CDE sitt styringssystem. Det er vårt inntrykk at CDE har oversikt med det som må gjøres før CDE tar over driftsansvaret for innretningen. Innenfor de områdene som tilsynet omfatter fikk Ptil et godt inntrykk av CDE sine styringssystemer. Det ble avdekket tre avvik og syv forbedringspunkter.

Observasjoner
Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier:

  • Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket.
  • Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket.


Avvik

Uklare arbeidsmiljøkrav:
Det fremgikk ikke klart av selskapets styrende dokumenter hvilke spesifikke arbeidsmiljøkrav som var gjeldende med hensyn til nødbelysning, luftkapasitet i ulike bemannede rom og områdestøy for COSLRival.

Begrunnelse:
COSL manglet styrende dokumenter som på en oversiktelig måte beskrev hvilke spesifikke arbeidsmiljøkrav som var lagt til grunn for kartlegging og verifisering av forhold knyttet til:

  • Nødbelysning. Vi fant ingen referanse til standarden EN 1838, jf veiledning til innretningsforskriften § 37 om nødbelysning. Denne standarden stiller krav til en vurdering av nødbelysningsbehov avhengig av funksjoner som skal ivaretas i en fare og ulykkessituasjon. Standarden gir et godt supplement til de spesifikke krav til nødbelysning som fremgår av Sjøfartsdirektoratets regelverk. Nødbelysningskrav med tilhørende verifiserte målte verdier fremgikk ikke av innretningens arbeidsmiljøområdekart (WEAC).
  • Luftkapasitet, luftvekslinger i bemannede områder.
  • Områdestøy. Det var uklart hvilke krav som var lagt til grunn for samsvarsmåling opp mot gjeldende regelverkskrav til områdestøy. Regelverket gir for eldre deler av COSLRival adgang til bruk av Norges Rederiforbund sin ”Norm for fysisk –kjemisk arbeidsmiljø på flyttbare innretninger bygd før 1.8.1995 og som opererer på norsk sokkel”. Det er kort referert til denne standarden i kapittel 2 i CDE sin Health & Working Environment Manual uten at det er nærmere avklart hvilke deler av innretningen som vil omfattes av disse støykravene. I innlevert søknad om SUT finner vi kun referanse til områdestøykravene i NORSOK S-002.

Krav til arbeidsmiljøkompetanse:
a) Det kunne ikke vises at det var etablert tilstrekkelige minimumskrav til arbeidsmiljøkompetanse for personell med et særlig ansvar for å følge opp arbeidsmiljøforhold knyttet til CDE sine flyttbare innretninger og COSLRival spesielt. Dette gjelder særlig stillingene Medical Officer, Safety Officer og HSE& Q-Coordinator.

b) Det fremkom ikke av styrende dokumenter hvilken arbeidsmiljøkompetanse CDE selv skulle inneha i egen organisasjon og hvilken arbeidsmiljøkompetanse som skulle suppleres eksternt via tilknyttet BHT eller andre innleide arbeidsmiljøspesialister.

c) Ansvarsdeling mht å inneha kompetanse på ulike arbeidsmiljøfaktorer i CDE var ikke avklart mht stillingene Medical Officer, Safety Officer og HSE &Q – Coordinator.

Begrunnelse:

  • Det kunne ikke fremvises jobbbeskrivelser med opplysninger om hvem i CDE sin organisasjon som hadde faglig ansvar for å følge opp eller yte faglig veiledning knyttet til ulike spesifikke arbeidsmiljøforhold. Det forventes at det finnes personell i CDE sin organisasjon med arbeidsmiljøkompetanse som går utover den grunnleggende arbeidsmiljøkompetanse som skal besittes av verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og arbeidsledere, ref krav om grunnleggende 40 t arbeidsmiljøkurs.
  • Det kunne ikke redegjøres for hvilken arbeidsmiljøkompetanse som minimum skulle innehas av HSE&Q Coordinator, Medical Officer eller Safety Officer. Disse stillingsfunksjonene skal i henhold til mottatt informasjon yte veiledning og gi faglige råd knyttet til generell helse- og arbeidsmiljøoppfølging på CDE sine innretninger.
  • Det fremkom ikke hvilken arbeidsmiljøkompetanse stillingen Medical Officer supplert av COPSAS skulle ha. Kompetansekravene (beskrevet i SAP stillingsinstruks) gjeldende for denne stillingen var lite konkrete og forpliktende.
  • Det fremkom ikke hvilken arbeidsmiljøkompetanse CDE selv skulle inneha i egen organisasjon og hvilken kompetanse som skulle suppleres eksternt via BHT eller andre innleide arbeidsmiljøkonsulenter.
  • CDE sin kursmatrise avspeilte ikke kravet til grunnleggende 40t arbeidsmiljøopplæring for stillingen HSE&Q-Coordinator.
  • Det er naturlig å forvente at stillingene Medical Officer, Safety Officer og HSE & Q-Coordinator besitter tilleggsopplæring i arbeidsmiljøfaktorer utover basiskurset i arbeidsmiljø.

Organisering av arbeidsmiljøutvalg:
Det kunne ikke vises til at det var etablert et felles stedlig arbeidsmiljøutvalg FSAMU for COSLRival i henhold til regelverkets krav.

Begrunnelse:

  • CDE sin prosedyre Working Environment Committee beskriver ikke hvordan organiseringen av et felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FSAMU) for et flotell (eks COSLRival) skal være, og hvordan tilsvarende FSAMU for en boreinnretning skal være sammensatt.
  • Det fremgår ikke fra CDE sin prosedyre for arbeidsmiljøutvalg at bedriftshelsetjeneste (tidligere verne- og helsepersonale) skal være faste medlemmer av utvalget.
  • Det fremgår ikke om operatøren er representert i FSAMU for COSLRival og i så fall hvilken status vedkommende har (med stemmerett eller status om observatør)
  • FSAMU referat fra møte 5.8.2009 angir ikke hvem som representerer hovedaktivitetsområdet forpleining (ESS) på arbeidsgiversiden.
  • Det er videre uklart hvordan representanter for beboere (flotell gjestene) er sikret innpass/representasjon i FSAMU for COSLRival.
  • Det er videre uklart beskrevet i styrende dokumenter hvilke oppgaver som faller inn under CDE sitt ”Company WEC” og hvilke oppgaver som tilligger FSAMU for den enkelte flyttbare innretning (JLWEC) Eventuelle grenseflater og kopling mellom disse AMUene er ikke klart beskrevet. Det er videre uklart om Company WEC kun skal omfatte forhold knyttet til CDE sitt landpersonell (under arbeidstilsynets myndighetsområde) eller skal ha funksjon som et koordinerende AMU når CDE får driftsansvar for flere flyttbare innretninger.

Forbedringspunkt

Gjenstående verifisering av fysiske arbeidsmiljøforhold på COSLRival:
Det kunne ikke fremlegges dokumentasjon som viste samsvar med gjeldene krav til arbeidsmiljø for følgende forhold.

a) Det gjenstod arbeid med å verifisere støy i noen enkeltområder på innretningen. (Gjennomføres av Sinus første uke i mai)

b) Det gjenstod arbeid med å verifisere nødbelysning i enkeltområder på innretningen

c) Det gjenstod arbeid med å verifisere at luftkapasiteten tilført bemannede rom/områder var tilstrekkelig for å sikre akseptable innemiljøforhold, jf også CDE avvik Synergi no 149.

Behov for oppdatering av arbeidsmiljøområdekart (WEAC) for COSLRival:
Arbeidsmiljøstatus i det enkelte område på COSLRival fremgår i liten grad av innretningens WEAC.

Begrunnelse:

  • I henhold til CDEs Health & Working Environment Manual kap 4.4 skal områdekravene (WEAL) for det enkelte område fremgå av WEAC. WEAC skal videre holdes oppdatert for å vise arbeidsmiljøstatus for det enkelte område.
  • Overleverte WEAC skjema for COSLRival reflekterte i liten grad innretningens arbeidsmiljøstatus.
  • Det fremgikk ikke klart av overlevert WEAC dokument hvilke spesifikke forhold som hørte inn under de enkelte felt/rubrikker i WEAC skjemaet. Det fremkom for eksempel ikke hvilke forhold som var omfattet av rubrikkene arrangement, ergonomics, Human Factors mv. Hvorvidt et forhold som sikkerhetsskilting er blitt vurdert er videre uklart.
  • WEAC skjema var mangelfullt oppdatert med en rekke felter (rubrikker) som ikke var fylt ut. WEAC skjemaet slik dette forelå egnet seg dårlig som grunnlag for å dokumentere samsvar med de gjeldende arbeidsmiljøkrav.
  • For de rent målbare kravene var krav til antall luftvekslinger/time ikke utfylt. Det forelå heller ikke data knyttet til målte luftmengder.
  • Krav til nødbelysning var ikke reflektert i skjemaet, heller ikke målte verdier.
  • Nedre del av WEAC skjemaet gav ingen verifiserbar informasjon om en rekke viktige arbeidsmiljøfaktorer.
  • Til tross for påpekte mangler nevnt ovenfor vil vi understreke at vi mener at arbeidsmiljøforholdene på COSLRival er i samsvar med regelverkets krav, jf rapporter etter mange gjennomførte arbeidsmiljøkartlegginger. CDE sin utfordring er imidlertid å kunne dokumentere og fremstille arbeidsmiljøstatusen i de enkelte områdene basert på resultatene fra disse kartleggingene på en enkel og oversiktelig måte. Bruk av WEAC er i denne sammenheng et nyttig verktøy.

Behov for oppdatering av enkelte styrende dokumenter:
Utover behov for oppdatering av styrende dokumenter relatert til forhold nevnt ovenfor ønsker vi å påpeke følgende forhold:

a) Selskapets prosedyre for melding og håndtering av mulig arbeidsbetinget sykdommer var mangelfull. Dette gjaldt spesielt begrepet arbeidsbetinget sykdom, beskrivelse av ansvar for rapportering av slike lidelser, og referanse til relevante regelverkskrav.

b) Dokumentet Health & Working Environment Manual bør oppdateres for bedre å ta hensyn til følgende avdekkede mangler:

  • Prosedyren beskrev ikke spesifikt hvem som har ansvar for å iverksette kartleggingene og følge opp resultatene, referanse til AMU kan være aktuelt å inkludere
  • Prosedyren beskrev ikke hvilke krav eller kriterier som skal legges til grunn for vurdering av behov for å iverksette arbeidsmiljøkartlegging spesielt type Continous Working Environment mapping.
  • Krav om at det i kartleggingsrapporten klart gis opplysninger om hvilke utbedringstiltak som bør prioriteres ut fra faglige vurderinger savnes.
  • Mangelfulle krav og referanse til anerkjente standarder for innemiljø, jf eks referanser til Arbeidstilsynets publikasjon 444 og Statens Institutt for folkehelse – anbefalte faglige normer for inneklima, jf innretningsforskriften §13.

c) Prosedyren knyttet til meeting structure and Inspection Procedure var noe mangelfull da Medical offiser ikke deltar på ukentlige HSE område inspeksjoner. Det anses vesentlig at sykepleier får et godt kjennskap til arbeidsoperasjoner og de fysiske HMS forholdene i de enkelte områder på innretningen. Videre bør det sikres at tredjeparts personell sikres adgang til deltakelse i HMS møter.

HMS styringssystem
Prosedyrer generelt:
Ikke alle prosedyrer var utarbeidet. Det var ikke tatt stilling til hvilke prosedyrer som skulle oversettes til norsk.

Begrunnelse:

  • Status for ferdigstilling av prosedyrer totalt for CDE var 84 prosent. For HSEQ var ferdigstillelsesgraden cirka 90 prosent og planen var at alle relevante prosedyrer for COSL Rival skulle være ferdige før 15.5.2010.
  • Styringssystemet var strukturert slik at arbeid på utenlandsk sokkel med innretningen kunne gjennomføres uten store endringer. Det var foreløpig ikke angitt krav til hvordan SUT følges opp dersom innretningen i en periode eksempelvis skal opereres på britisk sektor.
  • Alle prosedyrer er utarbeidet på engelsk. Det ble imidlertid opplyst at det var planer om at en del prosedyrer og arbeidsprosesser også skulle oversettes til norsk. Plan for dette skulle utarbeides.
  • Det var planlagt samlinger i andre halvdel av mai der alle om bord skulle gis en introduksjon i CDEs styringssystem. Den web-baserte løsningen som skulle benyttes var foreløpig ikke ferdigstilt.

Kompetanse og opplæring:
Gapanalyser for kartlegging av manglende kompetanse var ikke gjennomført for alle i organisasjonen.

Begrunnelse:

  • OCS system ble benyttet for oppfølging av at kravene til kompetanse for hver enkelt stilling ivaretas. Det pågikk arbeid med å registrere kompetansen til hver enkelt person i organisasjonen og gapanalyser skulle gjennomføres for å avdekke eventuelle behov for opplæring. Gapanalysene var foreløpig ikke gjennomført for alle om bord.
  • ”HSE talks” er i SUT-søknaden definert som et styringsverktøy for å ha oppmerksomhet mot risikofaktorer og risikoforståelse. Ledere på land var ikke gitt nødvendig opplæring i bruk av dette verktøyet.
  • Vi viser til avsnitt ovenfor angående arbeidsmiljøkompetanse.

Avviksbehandling:
Det ble identifisert noen forbedringspunkter ved systemet for avviksbehandling.

Begrunnelse:

  • Flytskjema for avviksbehandling, ref. L3-HSE-604, var ikke oppdatert i henhold til siste revisjon av prosedyren.
  • Det fremkom ikke av prosedyren om verneombudene involveres når effekten av gjennomførte korrigerende tiltak skal evalueres.
  • Det fremkom ikke om selskapet foretar en gjennomgang av alle avvikene samlet for eksempelvis å vurdere om flere avvik innen et bestemt område kan øke risikoen for at en hendelse kan oppstå eller utvikle seg.
  • Behandlingstiden for avvik er generelt angitt til 30 dager. Kritiske avvik blir behandlet umiddelbart. Selskapet vil imidlertid revurdere om behandlingstid på 30 dager eksempelvis er akseptabelt for avvik av kritikalitet 2.

Oppfølging av hendelser – gransking:
Beskrivelsen av selskapets system for gransking av hendelser møter ikke alle krav på dette området.

Begrunnelse:

  • I prosedyren for gransking av hendelser fremkom det ikke i mandatet at bakenforliggende årsaker til hendelsen skal kartlegges.
  • I forbindelse med gransking var det ikke beskrevet at lignende hendelser bør vurderes, enten som en del av mandatet eller på annen måte.
  • HSEQ direktør skal skrive granskingsmandat på vegne av linjeledere. Det kan imidlertid også være aktuelt at HSEQ direktør er granskingsleder eller på annen måte inngår i granskingslaget. Denne situasjonen er ikke beskrevet.
  • Det var ikke definert kriterier for når og hvordan representanter fra utstyrsleverandører, entreprenører eller operatør skulle delta i granskingsgruppen.
  • Ansvarsforholdene ved avslutning av gransking og godkjenning av granskingsrapporten var uklart beskrevet.

Andre kommentarer

Arbeidstakermedvirkning
Ved tilsynet var det uklart hvordan arbeidstakerne hadde vært involvert i prosessen med utarbeiding av søknad om SUT. Etter tilsynet har Ptil mottatt bekreftelse fra vernetjenesten på deres involvering i SUT-prosessen.