Ptils rapport bygger på granskningsrapportene som så langt er publisert, samt en rekke vurderinger av ulykken fra flere faglige instanser og ulike prosesser nasjonalt og internasjonalt.
Hovedkonklusjonene fra Ptils arbeid ble presentert på Sikkerhetsforums årskonferanse 8. juni. Sammendraget av selve statusrapporten, som nå foreligger, ble publisert dagen etter.
Robuste løsninger
Et hovedbudskap i rapporten er at DwH-ulykken må ses på som en vekker også for norsk petroleumsvirksomhet.
Lærdom fra denne og andre storulykker må brukes til å forbedre styring av storulykkesrisiko for å få til mer robuste løsninger også her til lands.
Med robuste løsninger menes løsninger som har innebygde sikkerhetsmarginer, ”noe å gå på”, og som gjør virksomheten i stand til å tåle feil, driftsavvik, uforutsette situasjoner og pressede situasjoner.
DwH-ulykken bekrefter også Ptils gjentatte understreking av at færre personskader ikke betyr det samme som redusert storulykkesrisiko. Flere storulykker de siste årene underbygger dette.
FoU-behov
Det er viktig at vi kan stille oss selv spørsmål som kan sette oss på nye spor. Det forutsetter målrettet innsats for å få ny kunnskap innen en rekke områder. Forskning og utvikling (FoU) er nødvendig på områder som teknologiutvikling, barrierebruk og -forståelse, forutsetninger for tettere integrasjon av sikkerhetshensyn i forbindelse med teknologiutvikling etc. Noen eksempler:
- Industrien har på Ptils utfordring startet et prosjekt med mål om å utvikle mer effektive løsninger for raskest mulig å stanse og/eller avlede brønnstrømmen i tilfelle en utblåsning (“Capping and containment”). Det kan bli aktuelt for Ptil å presisere regelverkskrav på dette området.
- Sentrale undersøkelser om årsaken til at utblåsningssikringen (BOP-en) sviktet under DwH-ulykken, pågår fortsatt. Det er imidlertid allerede identifisert en rekke forbedringspunkter. Vi har derfor ikke trukket noen konklusjon om hvilke standarder BOP bør bli designet og bygd etter, men det er aktuelt for Ptil å vurdere en presisering av regelverkskrav. Ptil har også ledet et initiativ i regi av International Regulators Forum (IRF) der industrien globalt gjennom sammenslutningen Oil and Gas producers (OGP) er blitt utfordret til å vurdere godhet/forbedringer knyttet til BOP.
Godt grunnlag for å beslutte tiltak
- Jeg vurderer denne rapporten som gjennomarbeidet, interessant og grundig. Den danner et godt grunnlag for Ptils ledelse når vi nå skal vurdere hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes i Norge etter katastrofen i USA, og på hvilken måte partene i virksomheten bør involveres i dette, sier Ptil-direktør Magne Ognedal.
Arbeidet med konkretisering av tiltak vil starte umiddelbart. Målet er å sammenfatte og kommunisere tiltakene over sommeren.
- Hensikten med det videre arbeidet etter rapporten vil være at alle partene i virksomheten skal vurdere hvordan man hver for seg og sammen kan bidra til å hindre storulykker i norsk petroleumsvirksomhet, understreker Ognedal.
Rapporten som gis ut nå er første del av et todelt Ptil-prosjekt.
- Når de sentrale granskingene og undersøkelsene etter DwH er ferdige i USA, vil Ptil kunne avslutte vårt prosjekt etter ulykken. En fullstendig rapport fra Ptil vil ventelig ferdigstilles i løpet av våren 2012, sier Ognedal.
Om Ptils DwH-oppfølging
- Kort tid etter at Deepwater Horizon-ulykken inntraff, etablerte Petroleumstilsynet (Ptil) en intern tverrfaglig prosjektgruppe for å fange opp lærepunkter og vurdere likhetstrekk og forskjeller med andre ulykker og alvorlige hendelser.
- Målet har vært å utarbeide et best mulig underlag for å forbedre etatens tilsyn og øvrige tiltak som kan forbedre helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet.
- Les mer om Ptils DwH-oppfølging
Pressekontakter:
Inger Anda / Ole-Johan Faret
E-post: presse@ptil.no
Følg Ptil på Twitter
Følg Ptil på Facebook