Gå til hovedinnhold

Gransking: Viktig informasjon om flyttbare innretninger

Ptils gransking av stabilitetshendelsen på Floatel Superior 7. november 2012 har gitt ny kunnskap om festing av ankre og forflytning i transittdypgang. Granskingen har også avdekket utfordringer knyttet til regelverk, klassing og designforutsetninger.


Natten mellom 6. og 7. november 2012 forårsaket et løst anker åtte hull i skroget, vannfylling av to tanker og krengning på ca. 5,8° på den flyttbare boliginnretningen Floatel Superior.

Ptil har gransket hendelsen.

Les om granskingen av Floatel Superior: Varsel om pålegg etter gransking av stabilitetshendelsen på Floatel Superior 7. november 2012

I forbindelse med granskingen har det kommet fram informasjon som kan være viktig for andre aktører på norsk sokkel.

Om festing av ankre
Ett av ankerbolstrene på Floatel Superior mistet hendelsesnatten tre stag etter skader som hadde oppstått og utviklet seg over tid. Etter bruddet har gjenstående deler av bolsteret ikke hindret ankeret i å slå direkte inn i skroget. Ankeret ble hengende fritt, og har i sjøgang slått gjentatte ganger inn i skroget og laget sju hull.

Det har vært flere hendelser knyttet til ankre opphengt i bolster. Det gjelder både mens innretninger har vært i transitt og når ankrene har vært plassert i bolstret i lengre tid, som under DP-operasjoner. Å ha ankre plassert over lengre tid i bolstre, i eller nær vann-flaten, øker risikoen for skader.

Det er vanskelig å få et tilstrekkelig stivt system for å kunne få ankre til å henge fast. Det er spesielt vanskelig om en bruker wire, og ikke kjetting. Valg av wire er ikke optimalt for å holde ankeret på plass. Dersom en skal ha ankrene i bolstre i storm, viser granskingen at det er nødvendig å utrede nøye hvilke laster ankrene og bolstrene kan utsettes for under transport og i operasjon.

Robusthet
Dersom skroget skal kunne motstå direkte slag fra ankre kan det medføre store dimensjoner. En bolsterutforming, kun med mer robuste konstruksjoner er ikke tilstrekkelig, men vil kunne være en metode til å øke sikkerheten med henblikk på skader fra ankre.

En del bolstre på andre innretninger har et ekstra horisontalt stag mellom sliteflaten og skroget. Det kan forsinke at ankeret treffer skroget, men ankeret kan "seile" over dette staget når ankeret er løst. Effekten av ekstrastaget blir da liten.

Et annet sentralt element er strekkraften som skal brukes for å holde på plass ankrene. Det har vært industripraksis å bruke 40-50 tonn strekklast i vinsjen på anker som er festet til bolstre. Selv da er det rapportert at ankeret har beveget seg i bolstret og gjort skade. Det er derfor nødvendig med andre tiltak i tillegg. Det har ikke vært vanlig praksis å sikre eller surre ankre på halvt nedsenkbare innretninger, siden området mellom ledehjulet, ankeret og bolsteret er lite tilgjengelig.

For å hindre tilsvarende hendelser dersom en fortsatt velger å ha ankrene hengende i bolster under transport og operasjon, må en ha stor oppmerksomhet på strekklasten i vinsjen, sett i sammenheng med plasseringen av ankeret i forhold til:

  • aktuelle dypganger på innretningen
  • festingen av ankeret til bolsteret,
  • aktuelle sjøtilstander og
  • utformingen av bolstrene

Det er viktig at rederne påser at deres innretninger ikke har fått skader dersom en har festet ankre i bolstre over lang tid. Det er også viktig at en sikrer seg at en ikke får nye skader.

Om forflytning i transittdypgang
Det er etter Ptils oppfatning sannsynlig at Floatel Superior har hatt skader før den ble tatt i bruk på norsk sokkel, forårsaket av at den ble transportert i større bølger enn det operasjonsmanualen og analysene tillater. Skadene har trolig forverret seg i uvær fram til hendelsesnatta.

Halvt nedsenkbare innretninger er normalt i transittdypgangen under forflytning fordi de da får minst mulig motstand, og kan forflyttes hurtig. Den som har dimensjonert skrogene, bruker forutsetninger med hensynet til været og setter inn grenser for hvilket vær en kan operere i.

Det er viktig at rederne påser at deres innretninger brukes og har vært brukt i samsvar med værforutsetningene i transittdypgang. Videre om det skulle være avvik, analysere eller inspisere mulig effekt på skroget av å ha operert ut over designforutsetningene og finner hvilke konsekvenser det har for den videre bruken av innretningen.

Om regelverk, klassing og designforutsetninger
Ptils gransking har vist at kombinasjonen av dynamisk posisjonering og klassisk forankring medfører behov for justeringer i standarder og klasseregler for å ivareta flere systemer på en helhetlig måte. Ptil vil følge dette opp mot klasseselskapene.

Skadeutviklingen på Floatel Superior kan spores gjennom hele operasjonshistorikken. Design- og operasjonsforutsetninger har ikke i tilstrekkelig grad blitt kommunisert og dokumentert for å ivareta den gjensidige påvirkningen.

Det er i granskingen påvist at tidligere og grundigere oppfølging av spørsmål og observasjoner fra involverte kunne ha stanset eller redusert skadeutviklingen. Det er en gjennomgående observasjon at tydeligere kommunikasjon og bedre gjensidig forståelse mellom de involverte partene er viktig for å redusere risikoen for komplekse systemer.

Kontaktpersoner i Ptil:

Arne Kvitrud
Epost: arne.kvitrud@ptil.no

Terje Andersen
Epost: terje.andersen@ptil.no
 

Øyvind Midttun, Pressekontakt
E-post: oyvind.midttun@ptil.no | 51 87 34 77