Gå til hovedinnhold

Fakta: Petroleumsvirksomhet i nord

Petroleumsvirksomhet utenfor Nord-Norge er ikke et nytt fenomen, verken for næringen eller myndighetene. Her har vi samlet noen fakta. Alle tall og fakta er fra årsskiftet 2016/2017.


1979

Den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret i 1966. I 1979 åpnet Stortinget for leteboring nord for 62. breddegrad, det vil si i Norskehavet og Barentshavet.

1981

Den første letebrønnen i Barentshavet ble boret i 1980. Det første funnet, 7122/8-1 Askeladd, ble gjort i 1981. Askeladd ble senere tatt med i Snøhvitfeltet.

2 felt

Selv om det er drevet oljevirksomhet i Barentshavet i mer enn 30 år, er kun to felt satt i produksjon, Snøhvit og Goliat.
 

77 funn

Fra 1980 til og med 2017 ble det boret om lag 120 letebrønner i Barentshavet, det er gjort totalt 77 funn. 
 

74° N

Stortinget vedtok i juni 2013 å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Dette er den norske delen av det tidligere omstridte grenseområdet mellom norsk og russisk kontinentalsokkel. Barentshavet sørøst strekker seg nordover til 74° 30’ N og grenser mot russisk kontinentalsokkel i øst. I vest grenser åpningsområdet mot arealer i Barentshavet sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
 

44 000 km2

Barentshavet sørøst omfatter cirka 44 000 km2. Til sammenligning utgjør den norske delen av Nordsjøen cirka 160 000 km2.
 

Sokkelgrensen

Den ytre grensen for norsk kontinentalsokkel er fastlagt gjennom FNs havrettskonvensjon og bilaterale avtaler mellom landene som grenser mot hverandre.
 

Lengst mot nord

Det nordligste funnet i Barentshavet til nå er 7435/12-1, om lag 415 kilometer fra Hammerfest. Funnet ble påvist i 2017, med Equinor som operatør.
 

Lengst fra land

Letebrønn 7316/5-1, som ble boret av Norsk Hydro i 1992 med Polar Pioneer, ligger om lag 400 kilometer nordvest for Hammerfest. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Trondheim i luftlinje.
 

24. runde

Den 24. ordinære konsesjonsrunden på norsk sokkel ble utlyst sommeren 2018. Denne konsesjonsrunden er fordelt på 93 blokker i Barentshavet og ni blokker i Norskehavet.

Snøhvit

Snøhvitfeltet ligger i Hammerfestbassenget og er operert av Equinor. Snøhvit ble påvist allerede i 1984, men feltet ble først satt i produksjon i 2007. Fra Snøhvit går det rør inn til landanlegget på Melkøya ved Hammerfest, der gassen blir prosessert og nedkjølt til LNG (Liquefied natural gas) før den fraktes videre med skip. Fra Snøhvitfeltet til Melkøya er det 160 kilometer.
 

Goliat

Oljefeltet Goliat ligger om lag 50 kilometer sørøst for Snøhvitfeltet og cirka 60 kilometer fra kysten av Finnmark. Goliat ble påvist i 2000. Feltet er nå i drift med Eni Norge som operatør.
 

Johan Castberg

Johan Castberg (Castberg) kan bli det tredje feltet i produksjon i Barentshavet. Castberg ligger om lag 240 kilometer nord for Hammerfest og 200 kilometer sør for Bjørnøya, og består av funnene 7220/8-1 Castberg (tidligere Skrugard) og 7220/7-1 Havis. Equinor er operatør. Castberg ble påvist i 2011 og er det største funnet siden Goliat i 2000. Med Castberg ble en «ny oljeprovins» åpnet i Barentshavet. Havis ble påvist i 2012.


Alle tall og fakta er fra årsskiftet 2017/2018.

Kilder: ptil.no, npd.no, regjeringen.no