Gå til hovedinnhold

Dette bør du vite om regelverket

Her kan du lese mer om hvordan HMS-regelverket i petroleumsvirksomheten er bygd opp og hvordan det utvikles.


Olje- og gassaktiviteten i Norge er underlagt flere lover. 

  • Petroleumsloven hjemler rammene for og de overordnede krav til sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet. 
  • Arbeidsmiljøloven som kommer til anvendelse på petroleumsvirksomheten, hjemler de overordnede krav til arbeidsmiljø.
  • Andre relevante lover er forurensingsloven, brann- og eksplosjonsloven og en rekke helselover.

Forskrifter
De mest sentrale forskriftsbestemmelsene for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten finnes i HMS-forskriftene.

  • Rammeforskriften fastlegger de grunnleggende sikkerhetskravene til organisering og utførelse av petroleumsvirksomheten.

Ytterligere regelverkskrav finnes i

Egne veiledninger til forskriftene viser hvordan bestemmelser i en forskrift kan oppfylles. Forskriftene og veiledningene må sees i sammenheng for å få best mulig forståelse av hvordan forskriftskravet skal innfris.

Veiledningene gir på enkelte områder anbefalte løsninger, for eksempel industristandarder, som er en måte å oppfylle forskriftens krav på. Velges den anbefalte løsningen, er kravet å anse som oppfylt. Velges en alternativ løsning, må det dokumenteres at kravet er oppfylt på en måte som er minst like god som den anbefalte, eller bedre.

Les mer om dette regelverksprinsippet i rammeforskriften § 24 om bruk av anerkjente normer med veiledning.

Hva kjennetegner regelverket?

Petroleumsregelverket i Norge er i hovedsak utformet med funksjonskrav, som fastslår hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Det gir selskapene frihet til å velge hvordan de skal møte kravene som stilles i regelverket.

Én viktig grunn til funksjonskrav er å unngå at den teknologiske utviklingen løper fra regelverket, slik at regelverket må gjennom stadige revisjoner for å holde tritt med utviklingen innen teknologi.

Regelverket bidrar til å plassere ansvar
Funksjonskravene understreker at det er det enkelte selskaps ansvar å planlegge og gjennomføre egen virksomhet slik at sikkerhetsmålene oppnås. Ved å bruke funksjonskrav legges ansvaret på næringen selv, som både har nærmeste interesse av og ressurser til å gjøre jobben.

Hvorfor er regelverket funksjonsbasert?

I de første årene med petroleumsvirksomhet i Norge var myndighetenes tilnærming preget av spesifikke regelverkskrav, kontroll, inspeksjoner og detaljpålegg. Dagens regime kjennetegnes av rammestyring, systemorientering og dialog mellom myndighetene og selskapene.

Hva var begrunnelsen for det detaljerte regelverket?
I de første årene med petroleumsvirksomhet i Norge var det viktig å synliggjøre hva myndighetene forventet av selskapene, blant annet gjennom et regelverk som spesifiserte og beskrev detaljerte løsninger.

En konsekvens av dette var også at tilsynet ble ført på detaljnivå, gjerne etterfulgt av konkrete ordrer til selskapene om hva som måtte forbedres.

Hvorfor gikk man over til funksjonskrav?
Det første regimet hadde store svakheter. I tilsynssammenheng innebar det blant annet at selskapene bare måtte rette opp i feil som ble observert av myndighetene, uten at man avdekket de bakenforliggende årsakene til avvik og problemer.

Industrien opplevde også at de detaljerte kravene var hemmende med hensyn til innovasjon og teknologiutvikling. Mest betenkelig, ut fra myndighetsperspektiv, var imidlertid at detaljstyringen ikke bidro til næringens forståelse av ansvar. Samhandlingsklimaet mellom myndighetene og selskapene var dårlig.

Overgangen fra den tidlige detaljstyringen til dagens rammestyring skjedde gradvis. Men forskriftene ble etter hvert omarbeidet til å uttrykke hvilke krav som skal etterleves av selskapene, i stedet for å spesifisere hvordan.

Hvordan utvikles regelverket?

Regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er i stadig endring. Næringen finner nye måter å drive virksomheten sin på, og det krever at myndighetene følger med og sørger for at regelverket er tilpasset nye løsninger. Regelverket oppdateres årlig, for å sikre at det til enhver tid er tilpasset utfordringene næringen står overfor.

Utviklingen av regelverket foregår i nært samarbeid med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral arena. Her møtes representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene flere ganger i året, og det er ofte på denne arenaen regelverksendringer initieres. Forumet sikrer bred forankring og medvirkning, og samarbeidet mellom partene fungerer godt.

Er regelverket robust?
I 2012 fikk en ekspertgruppe i oppdrag av Arbeidsdepartementet å foreta en grundig gjennomgang av tilsynsstrategien og HMS-regelverket i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten fra dette såkalte Engen-utvalget ble lagt fram i august 2013, og konkluderte med at regelverket er robust og hensiktsmessig, og at det er ikke behov for de store strukturelle endringene i regelverket per i dag.