Gå til hovedinnhold

Ny RNNP-rapport: Utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel

Både antall akutte råoljeutslipp fra petroleumsvirksomhet og antall tilløpshendelser som kunne ha ført til akutte utslipp på norsk sokkel er kraftig redusert siden 2001. Økningen i antall hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser i 2009 vekker imidlertid bekymring. Det kommer frem i rapporten ”RNNP-Akutte utslipp 2001-2009”.


Rapport RNNP - akutte utslipp 2009Hovedtrekkene i rapporten ble presentert for Sikkerhetsforums medlemmer 18. november.

Petroleumstilsynet overvåker risikoutvikling i petroleumsvirksomheten på mange forskjellige måter. Et viktig verktøy i denne sammenheng er kartleggingsarbeidet i Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP).

Siden 2000 er det i RNNP-regi samlet inn et omfattende datamateriale om ulykker og uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten. Til nå er dataene vurdert for å følge opp utvikling av personell- og - og storulykkesrisiko.

Overvåking av risiko for akutte utslipp

I 2009 ble det igangsatt et nybrottsarbeid for å utnytte deler av dette datamaterialet samt deler av en annen eksisterende database (Environment Web) for også å kunne overvåke utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel. Risiko i denne sammenheng er begrenset til frekvenser og volumer av akutte utslipp. Utslippenes reelle og potensielle konsekvenser med hensyn til miljøskade er ikke vurdert.

- Vår jobb går blant annet ut på å bidra til at ulykker unngås. For oss handler dette om sikkerhet både for arbeidstakerne, det ytre miljøet og økonomiske verdier, fastslår fagdirektør Øyvind Tuntland.

- Trendovervåking basert på historiske data gir viktig informasjon om risikoutvikling i petroleumsvirksomheten og det brukes aktivt for å prioritere ulykkesforebyggende innsats, understreker Tuntland.

Utvikling – faktiske utslipp

Grafikk - antall hendelser aktutte utslipp
FIGUR: Antall inntrufne akutte utslipp av råolje til sjø, per innretningsår og totalt antall, hele norsk sokkel i perioden 2001-2009

RNNP-dataene viser at antall akutte råoljeutslipp til sjø på norsk sokkel sett under ett ble mer enn halvert i perioden 2001-2004, mens nivået har vært konstant i perioden 2004–2009.

I Nordsjøen har det vært en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp per år. Reduksjonen var størst fram til 2003, mens reduksjonen de siste seks år har vært mer begrenset. I Norskehavet var det en økning tidlig på 2000-tallet, så en betydelig reduksjon, og deretter et stabilt nivå fra 2004.

Når det gjelder størrelse på inntrufne akutte råoljeutslipp i perioden 2001–2009 for norsk
sokkel under ett, er det ingen klar trend. Bildet domineres av de fem største akutte utslipp som har skjedd i perioden:

Vi ser at fire av de største akutte utslipp på norsk sokkel i perioden 2001–09 har skjedd de siste fem årene.

I tillegg til akutte utslipp av råolje til sjø er det også data om akutte utslipp til sjø av andre oljer (i praksis hovedsakelig hydraulikkolje) og kjemikalier.

Gjennomsnittlig volum akutt utslipp av kjemikalier per innretningsår har ikke blitt redusert mellom 2001 og 2009 og er størst i Norskehavet. Akutte utslipp fra injeksjonsbrønner er også dekket av rapporten.

Utvikling – tilløpshendelser
Denne rapporten tar ikke bare utgangspunkt i akutte utslipp som har inntruffet i petroleumsvirksomheten de siste ni årene, men analyserer også hendelser som kunne ha ført til akutte utslipp dersom flere barrierer hadde sviktet. Dette tilsvarer RNNP-analyser som hvert år gjøres for personellrisiko.

Antall tilløpshendelser som potensielt kan føre til akutte utslipp på norsk sokkel har hatt en fallende trend i hele perioden (2001-2009), og antall tilløpshendelser per innretningsår i 2009 er den laveste verdien i perioden.

Graf - RNNP akutte utslipp - tilløpshendendelser
FIGUR: Rullerende 3 års gjennomsnittlig antall registrerte tilløpshendelser i RNNP som potensielt kan føre til akutte råoljeutslipp for norsk sokkel, normalisert over antall innretningsår.

.

Det er beregnet en teoretisk ’statistisk forventet’ utslippsmengde per innretningsår for å få en indikasjon på utvikling av alvorlighetsgrad av tilløpshendelsene som kunne ha ført til akutte utslipp. Det viser en fallende trend, spesielt i Norskehavet.

Dersom tilløpshendelser hadde ført til akutte utslipp av råolje til sjø er det anslått at det hadde vært mer enn 70 prosent sannsynlighet for at utslippet hadde vært lavere enn 1000 tonn.

Barrieredata
Barriereytelse er vurdert både med utgangspunkt i testdata og granskningsrapporter både for olje- og gassproduserende innretninger.

Effektivitet av barrierer som skal forhindre storulykker, vurderes stabilt på et gjennomgående høyt nivå for sokkelen som helhet. Noen innretninger har imidlertid betydelig lavere tilgjengelighet av enkelte barriereelementer enn det som er gjennomsnitt i industrien.

Analyse av granskningsrapporter viser blant annet at barrierer for brønnhendelser har fungert som forutsatt når det har vært behov for dem. Unntakene er gassutblåsningen på Snorre A i 2004, og 14 tilfeller av grunn gass utblåsning som har inntruffet i perioden 1999-2009.

Brønnhendelser og gasslekkasjer
De to typer tilløpshendelser som vurderes å ha størst betydning for sannsynlighet for akutte utslipp er brønnkontrollhendelser og hydrokarbonlekkasjer.

Hydrokarbonlekkasje omhandler i praksis hovedsakelig gasslekkasjer, men de er tatt med her likevel fordi de kan være årsak til svært alvorlige eksplosjoner som igjen kan eskalere videre og føre til brønnskader og dermed til akutte utslipp til sjø (ref Piper Alpha-ulykken som et eksempel).

Brønnkontrollhendelser og hydrokarbonlekkasjer har vært mindre alvorlige i 2008 og 2009, sammenlignet med periode 2004-2006. Etter en gjennomgående positiv utvikling de siste årene er det imidlertid et klart negativt trekk at antallet tilløpshendelser for hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser øker i 2009 for sokkelen sett under ett.

- Prosjektene omkring reduksjon av gasslekkasjer og bedring av brønnintegritet viser at gode resultater kan oppnås når næringen samles om felles sikkerhetskritiske utfordringer. Det er imidlertid behov for at begge satsingsområder fortsatt står høyt oppe på næringens agenda, sier fagdirektør Øyvind Tuntland.

- Det samme gjelder forbedringsprosesser tilknyttet vedlikehold som er en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde forsvarlig teknisk tilstand av bl.a. barrierene, legger han til.

Korrigerte modell etter utblåsninger
Macondo utblåsningen i Mexicogulfen har demonstrert potensialet for utblåsninger med lang varighet og stor mengde akutt utslipp.

Dette er en relevant risiko også for norsk sokkel og er reflektert i modellene som inngår i studien. Høyeste kategori mengde råoljeutslipp til sjø ble økt underveis i arbeidet fra >100.000 tonn til >500.000 tonn, for en mer nyansert refleksjon av de største potensielle utslippene.

Det er også som følge av Macondo-utblåsningen utført en nærmere undersøkelse av brønnhendelsene som har inntruffet på havbunnsbrønner fra 1999 til 2009 fordelt på ulike havdyp.

Det er registrert relativt få brønnhendelser på havbunnsbrønner per år. Ingen av disse har utviklet seg til en hendelse med akutt utslipp til sjø.

Totalt sett er det en klar overhyppighet av brønnhendelser for dypvannsbrønner (havdybde over 600 meter), som i de fleste tilfeller er statistisk signifikant høyere enn for ikke dypvannsbrønner.

Mer detaljerte undersøkelser av de tilløpshendelsene som har oppstått i forbindelse med dypvanns-operasjoner har så langt ikke identifisert at det er havdypet som alene kan forklare denne overhyppigheten.

- Montarautblåsningen utenfor kysten av Australia i 2009 og Macondoutblåsningen i april 2010 har inntruffet kort tid etter hverandre. I en global industri som petroleumsvirksomhet må dette betraktes som en alvorlig vekker. Flere granskningsrapporter ventes publisert, og det blir avgjørende å sørge for at nødvendig læring blir innarbeidet gjennom etablerte fora både nasjonalt og internasjonalt, sier Øyvind Tuntland.

Viktig supplement
Arbeidet med RNNP-Akutte utslipp er et viktig supplement til faktaunderlaget for å prioritere ulykkesforebyggende arbeid. I tillegg til å illustrere risikoutviklingen på norsk sokkel under ett, er det også tilrettelagt for å kunne se hvert havområde for seg, slik at det også kan brukes i arbeidet med forvaltningsplaner. Resultatene i denne rapporten inngår blant annet i Risikogruppens arbeid med faktarapporter som del av forvaltningsplanarbeidet for Barentshavet. (Relevant artikkel: La fram faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplan).

Dataunderlaget for Nordsjøen og Norskehavet er stort nok til å kunne trekke noen områdespesifikke konklusjoner. Dataunderlaget for Barentshavet er foreløpig altfor begrenset. Gitt at aktiviteter i Barentshavet i praksis vil engasjere de samme aktørene, erfaringer, kunnskap og teknologi som i øvrige områder på norsk sokkel, bør resultater for Barentshavet inntil videre vurderes å være tilsvarende resultater for øvrige områder på norsk sokkel.