Gå til hovedinnhold

Vær og varsling

Dess lenger nord og øst man kommer, dess bedre blir værforholdene. Men med sine raske værskifter, polare lavtrykk, tåke, tråg og utfordrende værvarsling, byr Barentshavet på nok av prøvelser likevel.





























Om vinteren domineres værsituasjonen i Nordsjøen og Norskehavet av kraftig lavtrykksaktivitet i Atlanterhavet. Lavtrykkene som beveger seg i en nordøstlig bane, er ofte på sitt sterkeste ved Island, men mister mye intensitet før de når Barentshavet. Derfor er det i gjennomsnitt mindre vind i de nordlige områdene enn på resten av norsk sokkel.

Bølgeforholdene er i stor grad direkte relatert til vindforholdene, men saktegående og kraftige lavtrykk kan skape høye bølger også i de arktiske havområdene.

Polare lavtrykk:
Selv om de store atlantiske lavtrykkene ikke fører med seg like mye vind og bølger som i sør, kan det raskt oppstå skiftende uvær med kuling og storm. Polare lavtrykk dannes når kald luft fra pol-isen blåser ut over åpent hav. Den kalde luften kommer så i kontakt med varmt vann ved havoverflaten og stiger opp. Ny luft strømmer til og resulterer i et lite, men intenst lavtrykk med en diameter på 100-500 kilometer.

Det er de raske skiftningene som kjennetegner polare lavtrykk. Vinden kan øke fra bris til storm på noen få minutter. Tilsvarende er bølgehøyden observert å øke med opptil fem meter på under en time. Tett snøfall og dårlig sikt følger gjerne med og kan føre til sterk ising. Selve lavtrykket beveger seg også raskt, med 15-25 knops hastighet.

Polare lavtrykk forsvinner ofte like kjapt som de oppstår, og lever gjennomsnittlig i 18 timer.

Tråg:
Tråg kan minne om polare lavtrykk, men er i realiteten kraftige snøbyger som gir veldig dårlig sikt. Golfstrømmen fører med seg varmt vann nordover og gir stor temperaturkontrast mellom hav og luft. Det gir «kokende» luftforhold med mye nedbør og kraftige snøbyger som ligger tett i tett. Pålandsvind med storm styrke og tordenvær følger ofte med et tråg.

Værvarsling:
Fellesnevner for polare lavtrykk og tråg er uforutsigbarhet.

For å kunne levere detaljerte værvarsel med god pålitelighet, trenger meteorologene mange målinger og observasjoner, noe det dessverre er lite av på den nordligste delen av norsk sokkel. I tillegg er det snakk om værfenomen av relativt liten skala som ikke fanges opp så lett av de eksisterende varslingsmodellene.

Satellitt og værradar kan brukes til å forutsi værets bane etter at det har oppstått. Polare lavtrykk kan spores ved hjelp av satellittdekning, siden de har en gjenkjennelig rotasjonsutforming.

Tråg kan ligge skjult for værradarstrålene, som skytes over de lavtliggende snøbygene på grunn av jordens krumming. Dess lenger fra land et tråg oppstår, dess vanskeligere er det for radaren å se.

Sommertåke:
Om sommeren snus temperaturforholdene på hodet. Da er det havet som er kaldt, mens luften er relativt varm. Når den varme luften strømmer over et kaldere underlag, blir den avkjølt, og den relative fuktigheten øker. Dersom luften da blir mettet med fuktighet, oppstår det tåke.

Temperaturkontrastene øker rundt Bjørnøya. Her kan det være mye tåke – når den varme luften over land siger ut over havet og nedkjøles. Tåken medfører at det i snitt er 76 dager i året med sikt på under én kilometer i dette området.

Tilbake til naturgitte forhold