Gå til hovedinnhold

Kulde

Kulde er én av de mest framtredende klimafaktorene i nordområdene. Siden polene ikke får direkte lys fra sola i vinterhalvåret, blir temperaturene lave og gir vinterlige forhold gjennom hele året.


Bilde av frost

Til tross for den nordlige beliggenheten, innebærer den varme golfstrømmen at de sørvestlige delene av Barentshavet er langt varmere enn andre områder på samme breddegrad.  De østre og nordlige delene av Barentshavet blir derimot ikke påvirket av golfstrømmen, og forblir kaldere.

Lufttemperaturer
I de sørlige og vestlige delene av Barentshavet, altså de kystnære områdene til Finnmark, kan temperaturene krype ned mot minus 20 grader celsius. Designtemperaturene for Snøhvitfeltet og Johan Castberg-området er henholdsvis minus 17,5 og minus 18 grader.   

I de nyåpnede områdene i Barentshavet sørøst kan temperaturene falle til minus 25 til 30 grader i den nordligste delen. Beveger man seg nordover mot sørspissen av Svalbard, kan man oppleve temperaturer under minus 40 grader.

Vindavkjøling
Dersom man kun ser på gradestokken, framstår ikke temperaturene i de delene av nordområdene der vi i dag har petroleumsvirksomhet, som ekstremt lave. Kulderekorden i Norge er for eksempel på minus 51,4 grader, målt i Karasjok i 1886.

Tar man derimot i betraktning hvordan kulde oppleves i kombinasjon med vind, blir forholdene i Barentshavet straks røffere.


For å omregne temperatur- og vindforhold fra faktisk til opplevd kulde, brukes en såkalt vindavkjølingsindeks. Tallene lengst til venstre på figuren viser temperaturen i vindstille – mens skalaen som går fra blått til lilla mot høyre, viser hvordan 
opplevelsen av kulden stiger med vindstyrken. En slik indeks brukes også for å beregne faren for kulderelaterte skader.

Ising
Lave temperaturer i kombinasjon med sterk vind øker forekomsten av ising. Ising er når sjøsprøyt, underkjølt regn eller våt snø fryser fast på for eksempel fartøyer eller innretninger. Fenomenet opptrer i hovedsak i kystnære områder, ved sterk vind fra sør og sørøst i kombinasjon med lave temperaturer.

Nedising kan føre til at produksjonsutstyr ikke fungerer eller ødelegges, at personlig verneutstyr eller sikkerhetsutstyr fryser til, eller at fartøy blir ustabile. Ising er et velkjent problem for luftfarten, der ising på fly utgjør stor risiko for manglende oppdrift.

Sjøtemperaturer
Overflate sjøtemperatur på Tromsøflaket ligger i sjiktet mellom pluss to og pluss fire grader. Mot nord og øst faller minimumstemperaturen til mellom pluss to og minus to grader.

Ved Bjørnøya er den årlige gjennomsnittstemperaturen i sjøoverflaten på 0,84 grader. Gjennomsnittet for vintermånedene januar til mars er på 1,46 grader. Tilsvarende gjennomsnitt for sommermånedene juni til august er på 3,43 grader.

Overlevelse i vann
Temperaturen i sjøen har stor betydning for overlevelse i vann. Den dødelige tilstanden hypotermi inntreffer raskere jo kaldere vannet er. En forskjell på noen får grader har stor betydning for sannsynligheten til å overleve et opphold i sjøen. Det er derfor utviklet egne overlevelsesdrakter for bruk på innretninger som opererer i nordområdene.

Mennesker i kulda
Klimaet i nordområdene kan innebære ekstreme kuldeeksponeringer for mennesker som skal utføre arbeidet. Forskning viser at sykdom eller skader kan oppstå som direkte følge av kuldeeksponering, og det er blant annet sterk økning i forekomsten av frostskader når man kommer under minus10 grader.

I tillegg faller arbeidsytelsen under svært kalde forhold. Mentale, emosjonelle og motoriske evner svekkes, noe som øker risikoen for arbeidsrelaterte ulykker.

Kuldeeksponering øker faren for følgende sykdommer:

  • Hjerte- og karsykdom (økt forekomst)
  • Hjerneslag (økt forekomst)
  • Kuldeindusert astma
  • Raynauds syndrom, også kalt "likfingre". Gir økt risiko for frostskade
  • Kuldeurtikaria (kuldeutløst elveblest), som gir vabler i huden
  • Muskel- og skjelettsykdommer

Tilbake til naturgitte forhold