Gå til hovedinnhold

Is

På grunn av golfstrømmen er de sørlige delene av Barentshavet vanligvis isfrie året rundt. Det har likevel vært observert isfjell så langt sør som like utenfor kysten av Øst-Finnmark.





























Isutbredelsen i nord er ikke statisk – den varierer med årstidene og fra år til år. Det er heller ikke snakk om én type is, men mange forskjellige – hver med sine bestemte egenskaper.

Isfjell
Isfjell er biter fra isbreer som brekker av og faller i havet. Denne isen inneholder ikke salt, og er derfor svært hard.

Den største forekomsten av isfjell finner vi rundt øygruppen Frans Josef Land, nordøst for Svalbard. Her er det om lag 50 breer som jevnlig kalver, og isfjellene flyter deretter med strøm og vind sørover. Det er også isfjellproduksjon på øya Nordaustlandet, øst for Spitsbergen på Svalbard.

Isfjellene kan være flere millioner tonn når de brekker av breen, men de grunnstøter som regel og brekker i mindre biter som flyter sørover. Disse bitene har likevel et betydelig volum. Isfjellene som brekker av fra breene på Nordaustlandet, går ofte på grunn på Spitsbergenbanken. Bitene flyter sørover til Bjørnøya, hvor de møter havstrøm som sender dem rundt øya og nordover igjen.

Det er observert isfjell så langt sør som til kysten av Finnmark i1881, 1929 og 1939. I 2002 ble det observert isfjell utenfor Kola-halvøya i Russland. Dette er isfjell som stammer fra Kong Karls Land.

Industristandarden Norsok N-003 viser grovt både en 100-årsgrense og en 10 000-årsgrense i forhold til sannsynligheten for hvor langt sør et isfjell kan forventes å kollidere med en innretning. Den planlagte Johan Castberg-utbyggingen ligger for eksempel innenfor 10 000-årsgrensen for isfjell, og feltene Snøhvit og Goliat ligger tett opp til den samme grensen.

Havis
Havis er frosset sjøvann. Siden havis inneholder salt, er den mykere - og gir også mindre belastning enn isfjell ved kollisjon med innretninger. Havis som flyter i sjøen i mindre flak, kalles drivis.

Sjøvann fryser når sjøtemperaturen kommer under frysepunktet, rundt minus 1,8 grader celsius, og når det er lite bevegelse i sjøen.

Det skilles mellom førsteårsis og flerårsis. Den vanligste istypen i Barentshavet er førsteårsis. Denne inneholder mer saltvann enn flerårsis og er derfor mykere. Førsteårsisen driver også lenger sør enn flerårsisen, som stort sett kun forekommer ved de nordligste delene av Kong Karls Land.

Havisen stenger en sjelden gang Murmansk, men havnen i den nordvestrussiske byen er normalt isfri.

Isgrense
I 1881 var isgrensen synlig fra land på Finnmarkskysten. Dette er den sørligste isgrensen som er observert i historisk tid.

I de nyåpnede områdene i Barentshavet sørøst vil isgrensen i enkelte år kunne berøre de helt nordligste områdene. I perioden 2001–2011 har dette forekommet ett år, i 2003.

Ishåndtering
Isfjell utgjør en reell fare for innretninger dersom de kommer på kollisjonskurs. I områder hvor det er mulig å møte isfjell og havis, er det derfor nødvendig å ha gode strategier og verktøy for å håndtere risikoen, som for eksempel:

  • Dimensjonere innretningene slik at de tåler kollisjon
  • Bruke undervannsinnretninger med nedgravde brønnhoder, ventiltre og eventuelle rørledninger
  • Taue bort isfjell på kollisjonskurs
  • Koble fra innretningen og flytte denne til isfjellet har passert (gjelder flyttbare innretninger)
  • Sørge for gode prognoser for å skape sikre tidsvinduer for operasjoner

Tilbake til naturgitte forhold