Gå til hovedinnhold

Oppsummering DwH-sluttrapport: Fokus på fire områder

Oppsummeringen i Ptils sluttrapport etter storulykken på DwH er sortert under tre hovedtemaer og ett område der det spesielt pekes på utfordringer; videreutvikling innen utblåsningssikring (BOP).


Vurderingen av de totalt fire områdene oppsummeres slik:

Risikostyring (kapittel 7)
I 2011 konkluderte Ptil med at DwH-ulykken demonstrerte behov for bedre risikostyring og prosesser som fører til mer robuste løsninger. Inntrykket er at bevisstheten rundt dette har økt, men at det fortsatt er en vei å gå i næringen for å oppnå en mer proaktiv tilnærming. Her inngår blant annet arbeid med å utvikle pålitelige indikatorer for styring av storulykkesrisiko og skille bedre mellom indikatorer på personskader og storulykker.

Det er ikke nødvendigvis slik at nye metoder og verktøy er det eneste svaret. Dagens bruk av metoder, gitt deres styrker og svakheter, har et klart forbedringspotensial. Ptil mener det er behov for en tydeliggjøring av hensikten med risikostyringsprosessen. Vi etterlyser bedre balanse mellom generiske og spesifikke risikovurderinger. I tillegg ønsker vi at næringen i større grad tar høyde for usikkerhet i risikovurderingene, og at resultatene er relevante og nyttige for de som skal bruke dem.

Det pågår forsknings- og utviklingsarbeid i både næringen og forskningsmiljøene for å forbedre dagens analysemetoder og -verktøy. Resultater fra denne typen arbeid er i sin natur mer langsiktige, og det vil ta tid å få vurdert nytten og verdien av forskningsresultatene.

Ptil forventer at næringen bidrar aktivt når det gjelder innsats og engasjement med å bringe dette arbeidet videre, både i industrien generelt og i selskapene.

Barrierestyring (kapittel 8)
Næringen er nå godt kjent med det såkalte barrierenotatet fra Ptil, og vi ser at det både på selskaps- og bransjenivå er tatt initiativer for å bedre barrierestyringen.

Det er imidlertid grunn til å understreke betydningen av at næringens innsats videreføres, herunder tydeliggjøre og styrke forståelse for sammenhengen mellom risikostyring og barrierestyring. Svikt og svekkelser i barrierer er en gjennomgående årsaksfaktor ved uønskede hendelser. I barrierestyring skal risikobildet benyttes både for å etablere barrierestrategier og spesifisere hvilke egenskaper barrierene må ha. Operasjonelle, organisatoriske og tekniske barriereelementer må bli synliggjort som en del av risikovurderingene. Aktørenes arbeid med å etablere og følge opp barrierestrategier er et viktig bidrag og må ivareta utvikling av nye områder og modne felt, nybygg og eksisterende innretninger.

Brønnintegritet, forebygging av gasslekkasjer og aldrende innretninger er tema som fortsatt krever spesiell oppmerksomhet.

Sikkerhetskultur, organisasjon og ledelse (kapittel 9)
En viktig forutsetning for utvikling av god HMS-kultur, er kontinuerlig og tydelig sikkerhetsprioritering hos ledere på alle nivåer, inkludert engasjement fra styrer og rettighetshavere.

Resultater fra Ptils arbeid på rammebetingelsenes betydning for storulykkesrisiko, demonstrerer at det fortsatt er behov for at selskapene vektlegger HMS-konsekvenser knyttet til for eksempel kontrakter, kontraktsrelasjoner, insentiver, måleparametere og kompetansesikring.

Ptils inntrykk er at det igangsettes forbedringsarbeid og tiltak etter hendelser, og at de fleste selskaper i Norge har etablert systemer for å følge opp dette. Imidlertid ser vi fremdeles behov for at næringen i større grad fanger opp signaler om svakheter tidlig nok, og at det gjennomføres samlede vurderinger og evalueringer av hvilke resultater og effekter selskapene faktisk oppnår.

Ptil vurderer det som fortsatt viktig at både myndigheter og aktører i petroleumsvirksomheten arbeider for å skape og ivareta robuste sikkerhetskulturer. Vi anser det også som positivt at det utarbeides avklaringer, operasjonaliseringer og veiledninger til sentrale begreper som er til nytte for aktørene. En viktig forutsetning for utvikling av god HMS-kultur, vil forutsette kontinuerlig og tydelig sikkerhetsprioritering hos ledere på alle nivå, også styrene og rettighetshaverne.

Rammebetingelser legger sentrale føringer for ulike aktørers handlingsrom og deres mulighet til å påvirke og redusere storulykkesrisiko. Ptil ser behov for at selskapene løpende vurderer hvordan ulike rammebetingelser påvirker HMS og storulykkesrisiko.

Brønnkontrollutstyr (kapittel 10)
I eksisterende forskrifter ligger det krav til pålitelighet for sikkerhetssystemer, herunder BOP. Vi ser av gjeldende standarder at pålitelighet ikke er belyst i tilstrekkelig grad, og at det derfor er behov for å styrke vår oppfølging av at påliteligheten for utblåsningssikring blir dokumentert.

Behovet for forbedringer på området var ett av flere temaer som ble understreket på IRF-konferansen i Australia i oktober 2013. Oppsummeringen fra konferansen påpeker at det fortsatt etterlyses utvikling av teknologi med ut av boksen-tankegang - som alternativ til tradisjonelle BOPer.

Initiativene som er igangsatt, ser ut til å kreve et mer langsiktig perspektiv, og det understreker behovet for en resultatorientert oppfølging av de tradisjonelle BOP-systemene. Ptil har forventning til at OGP og IADC sitt pågående oppdrag på vegne av IRF gis prioritet (også i de enkelte selskapene der det er påkrevd), og at vi i løpet av 2014 ser resultater av dette arbeidet.

Utstyret for kapsling er klar for bruk, og Ptil forventer at næringen følger opp behovet for å opparbeide og vedlikeholde kompetanse til å operere dette. Videre er det viktig at selskapene inkluderer kapsling i risikovurderingene sine når bore- og brønnoperasjoner planlegges, og at det gjennomføres øvelser i mobilisering og bruk av utstyret.

Næringen bør i denne sammenheng vurdere å gjennomføre en fullskala test av utstyret på norsk sokkel. Samtidig bør det følges opp at eksisterende utstyr blir tilpasset bruk for oppjekkbare innretninger og brønnhodeplattformer.

Når utstyr for oppsamling (containment) blir klart, vil det være behov for tilsvarende oppfølging av dette.