Nære på for Gullfaks C
Under marginalt endrete omstendigheter kunne brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C i mai 2010 utviklet seg til en storulykke.
Statoil hadde problemer med Gullfaks C-brønnen to ganger i månedene før den mest alvorlige situasjonen oppsto. Både i desember 2009 og i mars 2010 hadde brønn C-6A skapt trøbbel. Så, om ettermiddagen 19. mai 2010, skjer det igjen.
Plutselig mister Statoil kontrollen over trykket i brønnen. Slamsøylen forsvinner.
Alarmen går
- Hendelsen på Gullfaks C var svært alvorlig. Under marginalt endrete omstendigheter kunne dette resultert i en storulykke, slår Ptils tilsynskoordinator Hanne Etterlid fast.
Arbeidet med å gjenvinne kontroll og reetablere barrierene i brønnen pågikk i over to måneder.
Alvorlige mangler
Ptils gjennomgang av hendelsen avdekket alvorlige mangler ved Statoils planlegging av bore- og kompletteringsoperasjonen på C-6A, og ved selskapsledelsens arbeid med å følge opp at aktivitetene ble gjennomført på en forsvarlig måte.
Manglene var knyttet til sentrale forhold som styring av risiko og endringskontroll, erfaringsoverføring og bruk av kompetanse, kjennskap til - og etterlevelse av styrende dokumenter og dokumentering av beslutninger.
De alvorlige funnene resulterte i et omfattende pålegg til Statoil, hvor selskapet blant annet ble bedt om å gjennomgå og vurdere prosessene knyttet brønntilvirkning på Gullfaks.
Læring av hendelser
I tillegg må Statoil finne ut hvorfor tiltak som ble satt i verk etter den alvorlige gasslekkasjen på Snorre A i 2004, ikke har hatt ønsket eff ekt på Gullfaks.
- Ptil mener Gullfaks C-hendelsen sannsynligvis kunne vært unngått dersom Statoil hadde lært av tidligere feil og tatt i bruk tilgjengelig kunnskap i organisasjonen. En sentral oppgave for Statoil er å finne ut hvorfor de ikke har greid å lære av tidligere hendelser, sier Etterlid.
Ptil stiller spørsmål ved om Statoil i tilstrekkelig grad har lett etter og vurdert bakenforliggende årsaker til feilene som er gjort.
- Det er viktig for oss at alle sider ved pålegget blir vurdert og håndtert, slik at det resulterer i konkrete forbedringer. Det inkluderer at Statoil oppnår reell læring og erfaringsoverføring, både på Gullfaks C og andre innretninger der det er nødvendig, sier Etterlid.
Krav om avlastning
Gullfaks C-hendelsen har også bidratt til å belyse utfordringer knyttet til etterlevelse av regelverkskravene når det gjelder planer for avlastningsbrønner.
I regelverket kreves det at alle brønner som skal bores på norsk sokkel, skal ha planer for boring av en avlastningsbrønn. Operatørselskapene må sørge for at disse planene holdes oppdatert, i takt med endringer i reservoaret og når ny teknologi og nye metoder tas i bruk.
Ptil vil følge opp næringens arbeid på dette området, både når det gjelder avlastningsbrønner og den overordnete strategien i forhold til brønnberedskap.
Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011".