Utfordringer på norsk sokkel

Over 2000 lete- og produksjonsbrønner er boret på norsk kontinentalsokkel. Samtlige representerer et bidrag til risiko både for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Sikre brønner forutsetter robusthet, tilstandskontroll og vedlikehold.

Petroleumsressursene som hittil har vært enklest tilgjengelige, er gjerne blitt produsert på en måte som gjør boringen vanskeligere for gjenstående brønnmål. I dag må boringen nå lenger ut - til prospekter virksomheten har mindre kunnskap om - og med nye og vanskeligere trykk- og temperaturforhold i reservoarene. Store havdyp, behov for å utvinne rester i gamle reservoar, aldrende brønner, komplekse og krevende brønner og innretninger på havbunnen, er også blant  rammebetingelsene.

Utfordringene knyttet til økende kompleksitet i brønnene innebærer større krav til teknologi og kompetanse. Derfor er det viktig å sørge for god teknisk tilstand på brønnene og barrierene som skal hindre at uønskede hendelser kan skje.

Ny teknologi - modne felt
Mange av feltene på norsk sokkel nærmer seg sluttfasen. Da må næringen benytte nye og krevende brønnløsninger for å utvinne de resterende ressursene. Eksempler er ekstremt langtrekkende brønner og brønner med flere løp (multilaterale brønner).

Nedtapping av reservoarene har medført endringer i trykkforholdene i undergrunnen, og redusert mulighetene for bruk av konvensjonell boreteknologi. Bore- og brønnteknologier under kontinuerlig utvikling og kan kompensere for tekniske problemer. Samtidig åpner nye løsninger for å utnytte ressursene bedre.

Gamle brønner på eldre felt blir ofte gjenbrukt til andre formål enn det de opprinnelig var designet for. I løpet av de siste årene er det avdekket tilfeller av brønnteknisk svikt, hvor tilstrekkelig brønnbarriereforståelse, brønnhistorikk og kunnskap rundt tilstanden til brønnene har medført betydelig storulykkesrisiko ved gjenbruk.

Alvorlige hendelser i tilknytning til slike brønner har ført til at næringen nå utøver en mer helhetlig planlegging hvor det inngår valg av beslutningsnivå og involvering av riktig kompetanse i sikkerhetskritiske operasjoner. Flere aktører har organisert egne brønnintegritetsgrupper hvor oversikt over tilstand og kontroll er sentrale elementer.

Brønnintegritet
Med brønnintegritet mener tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger som bidrar til redusert risiko for ukontrollert utstrømning av olje eller gass under brønnens levetid.

Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 var en alvorlig påminnelse for både myndighet og industri om at svikt i brønnbarrierer kan få fatale følger for sikkerheten. For Petroleumstilsynet ble hendelsen startpunktet for et omfattende prosjekt der visjonen er ”bare sikre brønner på norsk sokkel”.

For tilsynet var det viktig å få en oversikt over hvordan brønnintegriteten på norsk sokkel ble ivaretatt. I en kartlegging våren 2006, som inkluderte 581 utvinningsbrønner fra 12 innretninger, ble det avdekket svakheter i hver femte brønn. Resultatene viste med all tydelighet at både industrien og myndighetene måtte ta grep. Studien har resultert i at det er igangsatt en rekke aktiviteter hos industri og myndighet både på norsk og andre lands sokler. 

Grunn gass
Ukjente gasslommer, såkalt grunn gass, kan være en risikoutfordring i forbindelse med boreoperasjoner, særlig i ukjente områder og ved leteboring på grunt vann. Utblåsningen av grunn gass på den flyttbare boreinnretningen West Vanguard i 1985 er den siste store ulykkeshendelsen med omkomne på sokkelen. Det har også vært nære på-hendelser med grunn gass, der store mengder gass, vann, stein og leire har strømmet opp av brønnen og fylt opp dekk og rom på innretningen. I en kartlegging utarbeidet for Petroleumstilsynet er det registrert 44 brønner med grunn gass-hendelser i tidsrommet 1984 til 2006.

Pilothull innebærer å bruke rør med liten diameter for lettere å kontrollere trykket og hindre utblåsning hvis det treffes på grunn gass. Krav om slike pilothull betyr også at operatør må ha fokus på risikoen for å treffe på grunn gass, og planlegge for å kunne håndtere dette på en forsvarlig måte.

Lett brønnintervensjon 
Lett brønnintervensjon innebærer at en rekke operasjoner på havbunnsbrønner kan bli utført uten stigerør til overflaten. Teknologien baserer seg på kabelbasert brønnvedlikehold, hvor kabelen føres via et undervanns slusesystem inn i havbunnsbrønnen. Typiske aktiviteter er bruk av "elektriske" eller "glatte" kabeloperasjoner for logging, pluggsetting, perforering, utstyr-trekking og mindre reparasjoner.

Høyt aktivitetsnivå og rift om boreinnretninger til lete- og produksjonsboring har ført til at det er blitt et etterslep i nødvendig brønnitervensjonsvirksomhet. Det har igjen ført til økt satsning på utvikling av lettere, spesialiserte innretninger til denne type arbeid. Disse skiller seg fra konvensjonelle boreinnretninger, og det er en særskilt utfordring for næringen å sørge for at sikkerheten ivaretas med hensyn til utforming av sikkerhetssystemer både på innretningen og på havbunnen. For å tilrettelegge for bruk av slike innretninger er SUT-ordningen besluttet utvidet til også å omfatte disse innretningene.

Bruk av lett brønnintervensjon i havbunnsbrønner på norsk sokkel kan gi store sikkerhetsgevinster og bidra til reduserte driftskostnader, forlenget levetid og økt utvinning for flere titalls milliarder kroner. Samtidig er Petroleumstilsynet bekymret for at risikofaktorer som kan forårsake storulykker ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet under planlegging og gjennomføring av slike brønnintervensjoner.

Integrerte operasjoner
En betydelig del av produksjonen på norsk sokkel kommer nå fra brønner plassert i bunnrammer på havbunnen. Andelen av havbunnsbrønner forventes å stige i tiden fremover. Nye løsninger med havbunnsbrønner som styres direkte fra land, og ikke fra nærliggende plattformer, er under utvikling.

Teknologiutviklingen fører også til tettere integrering av anlegg på land og på sokkelen. Landanlegg får en større betydning sett i et helhetlig utvinningsperspektiv, stadig flere operasjoner på sokkelen blir overvåket eller styrt fra land og arbeidsplasser flyttes fra eller deles mellom land og sokkel.

Petroleumstilsynet bruker mye ressurser på å skaffe seg oversikt over hvilke konsekvenser denne utviklingen har for risikobildet – ikke minst knyttet til området boring og brønn.

Kompetanse
Krav til kompetanse og opplæring av bore- og brønnpersonell er definert gjennom næringens egne standarder og retningslinjer. Spesielt er det blitt identifisert behov for en gjennomgang av standarder og industrikrav innen brønnkontrollopplæring og trening. Dette behovet har blitt diskutert mellom norske, britiske, danske og nederlandske myndigheter i de siste tre år. Målsettingen har vært å utvikle en felles forståelse og oppfølging av næringen på dette området. 
 
Human factors i bore og brønnoperasjoner
I løpet av de siste årene har svikt i samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon blitt synliggjort som del av årsaksbildet ved alvorlige hendelser. Mange av hendelsene på sokkelen har skjedd i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Ptil har i samarbeid med DNV igangsatt en rekke aktiviteter for å bedre sikkerheten på dette området.