Gå til hovedinnhold

Mekanisk rørhåndtering: Utskjelt krav ga sikrere boredekk

Det florerte av små og store hendelser - også alvorlige personskader og dødsfall. Den bærende ideen for kravet om mekanisk rørhåndtering var å få folk vekk fra boredekket, fordi det var et farlig sted å oppholde seg.


SUKSESSER TAR TID
Historien om mekanisk rørhåndtering er ett eksempel på at nyvinninger krever tid, penger, innsats – og mot.
Regelverkskravet skapte høye bølger i næringen da det ble innført på 1990-tallet, men sikkerheten for de ansatte ble kraftig styrket.
Historien viser også at industrien må se utfordringene, være innovative for å finne gode løsninger og ikke minst demonstrere evne til å ta nyutviklet utstyr i bruk. I dag er mekanisk rørhåndtering tatt for gitt – også internasjonalt. Det er en suksesshistorie!

Nå jobber Ptil for at det samme skal gjenta seg for livbåtene.

I 1992 ble ett av de mest omtalte regelverkskravene for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel noensinne innført: Fjernoperert håndtering av alle rør under 20 tommer på boredekk og i transportfasen mellom boredekk og rørdekk.

- Det var åpenbart for alle at omgivelsene for de som jobbet på boredekk, var uakseptable - med sleipt gulv på grunn av mud og annet søl, ujevnt underlag, mye støy. Midt oppi dette skulle man håndtere mye tungt utstyr som var i bevegelse både horisontalt og vertikalt, sier fagdirektør i Ptil, Øyvind Tuntland.

På samme tid som det omstridte kravet ble innført, begynte Tuntland som leder for boreseksjonen i Oljedirektoratet (OD).

- Å begynne i OD i 1992 var som å havne midt i en krig. Regelverkskravet, som ble formulert som ufravikelig, innebar at alle faste og flyttbare innretninger som drev med boring måtte gjennom store ombygginger.

- I tillegg var det et stort problem at det på dette tidspunktet ikke fantes standardisert utstyr for fjernstyrte boredekksløsninger som svarte til de nye kravene. Dermed måtte det spesialdesignes utstyr, forklarer Tuntland.

Verdier på spill
De første årene ble det installert mange ulike prototyper som ikke var tilstrekkelig uttestet – og som feilet ved bruk.

Temperaturen ble ikke lavere av at petroleumsvirksomheten på begynnelsen av 1990-tallet var i en bølgedal, med dårlig riggmarked og lave døgnrater.

Industrien sendte også flere klager på det nye kravet og måten OD praktiserte det på, til overordnet departement. Ingen av klagerne fikk medhold.

- Hovedbegrunnelsen for at myndighetenes syn vant fram, var at ekstrakostnadene som industrien ble påført, ikke kunne tillegges mer vekt enn den samfunnsmessige verdien av å innføre det nye kravet, forklarer Tuntland.

- Det var blitt en allmenn oppfatning at det tunge, fysiske og risikofylte arbeidet på boredekket, som hadde førte til så mange alvorlige hendelser, ikke lenger var akseptabelt verken til havs eller om en sammenlignet med forholdene i landindustrien.

De første formuleringene med krav til fjernoperert håndtering kom allerede på 1980-tallet. Men det var først i 1992 det ble innført som et ufravikelig krav.

Sett i ettertid var ikke prosessen med innføring av det absolutte kravet ideell. Under høringsrunden avviste industrien kravet nærmest som et luftslott, mens OD vektla mer samfunnsøkonomiske enn selskapsøkonomiske aspekter.

Fra slag til samarbeid
Tonen mellom industrien og selskap ene på den ene siden og myndighetene på den andre, ble følgelig ganske tøff.

- Vi ble kjeftet huden full over telefon og i møter. Og jeg husker en gang jeg ble møtt med pipekonsert da jeg skulle holde foredrag på en borekonferanse. Det var virkelig høy temperatur en periode, minnes Tuntland.

Etter noen harde slag ble imidlertid klimaet mellom industri og myndighet bedre. Det var lagt inn en overgangsordning på to år i forskriften, og OD valgte en pragmatisk linje da det utover 1990-tallet kom søknader om tidsbegrensede unntak utover denne perioden.

Dette var nødvendig blant annet for å få tilstrekkelig erfaring med utstyret - og for å sikre at utstyret kunne håndtere rør med både små og store dimensjoner. Det sentrale var å forplikte alle involverte operatører og redere til å gjennomføre oppgraderingen på eksisterende innretninger. For nye innretninger ble kravet om mekanisk rørhåndtering håndhevet strengere.

Globalt gjennomslag
Sett i historiens lys er det ingen tvil om at kravet om mekanisk rørhåndtering er en suksesshistorie for myndighetene – men også for norsk petroleumsvirksomhet:

- Det skjer fortsatt alvorlige hendelser, også med tragisk utfall, som følge av løftehendelser på boredekk. Likevel viser all statistikk at dette regelverkskravet innebar et sikkerhetsmessig løft.

Boredekket var kanskje landets farligste arbeidsplass før kravet om fjernstyrte boredekksløsninger ble innført, sier Tuntland. Det hører med til historien at det ambisiøse regelverkskravet fungerte som vitamininnsprøytning for deler av leverandørindustrien.

Hitec, med gründer Jon Gjedebo i spissen, var blant de første som utviklet teknologi som gjorde det mulig å fjernoperere rørhåndteringen. En milliardindustri vokste dermed fram i kjølvannet av regelverkskravet.

Selv om det ikke er innført spesifikke krav om mekanisk rørhåndtering i andre lands regelverk, dominerer teknologien i dag også internasjonalt.

Det skyldtes ikke bare at sikkerhetsnivået fikk et løft. Erfaringene fra enkelte boreinnretninger viste også at teknologien medførte redusert nedetid og dermed mer effektiv boreaktivitet.

- Hele verden lager og bruker slike systemer nå, uavhengig av regelverkskrav. Men Norge viste vei – og beviste at det umulige likevel var mulig, sier Tuntland.

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011"