Gå til hovedinnhold

Sikkert grep om sikring

Operatører og rettighetshavere er nødt til å ha systemer og sikringstiltak på plass for å beskytte virksomheten mot terror og bevisste anslag. - Norge er fortsatt et trygt land, men det er ingen grunn til å være naiv, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil.


Bilde av Finn Carlsen

Sikring kan defineres som sikkerhet mot uønskede, viljestyrte handlinger og hendelser.

Loven
Petroleumsloven § 9-3- Beredskap mot bevisste anslag:

"Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag".

Beredskap og beskyttelse mot viljestyrte handlinger har petroleumsnæringen alltid vært nødt til å ha, men hendelser som terroranslaget 22. juli 2011 og gisselaksjonen i In Amenas i 2013 har gitt temaet stor oppmerksomhet i Norge.

Petroleumstilsynet (Ptil) ble tidlig i 2013 delegert myndighetsansvar for petroleumslovens § 9-3 Beredskap mot bevisste anslag. Rettighetshaverne i petroleumsvirksomheten skal i henhold til § 9-3 iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger og anlegg, samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag.

- Delegeringen av paragrafen til Ptil er en tydeliggjøring av ansvaret vi har for å følge opp aktørenes arbeid med helse, miljø, sikkerhet og beredskap, inkludert beredskap mot bevisste anslag, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil.

Bevisste anslag
Forebygging og forbedring av både sikkerhets- og sikringsnivået er førsteprioritet. Arbeidet dreier seg om å unngå skade på mennesker, miljø og økonomiske verdier, om å håndtere risiko og ha systemer og barrierer på plass, slik at virksomheten kan foregå forsvarlig.

Forebygging handler også om å beskytte seg mot bevisste, viljestyrte trusler og handlinger.

- Norge er fortsatt et trygt samfunn – både å leve i og drive virksomhet i. Men vi har ingen grunn til å være blåøyde. Hendelser i nyere tid, både i Norge og internasjonalt, er grufulle eksempler på hvor viktig det er at selskapene kjenner trusselbildet og har nødvendige systemer og god beredskap på plass, sier Carlsen.

Ansvarlige aktører
Det er selskapene selv som er ansvarlige for at virksomheten drives i tråd med regelverket. Dette gjelder både i forhold til å forebygge ulykker og uønskede hendelser, og for å beskytte virksomheten mot bevisste anslag.

- Myndighetenes oppgave er å føre tilsyn med at selskapene etterlever ansvaret sitt. Ptil følger også opp at det er et effektivt samarbeid i næringen og mellom aktørene og myndighetsressursene, sier Carlsen.

- Vi fører tilsyn med at selskapene har gode nok styringssystemer, at de har planverk og prosedyrer på plass, at de har nødvendige tiltak som kan iverksettes og at barrierene er gode nok.

Ptil gjennomfører konkrete tilsynsaktiviteter rettet mot næringens beredskap mot bevisste anslag.

- Inntrykket vårt så langt er at selskapene har gode systemer og barrierer på plass. Men det er viktig at de sørger for kontinuerlig forbedring, og at selskapene aktivt iverksetter læring av relevante hendelser, sier Carlsen.

Kapasitet og kompetanse
Hvilke konkrete sikringstiltak som er nødvendige, og hvordan beredskapsplanene skal utformes, er opp til selskapene å avgjøre.

- Det er operatøren som kjenner anlegg og innretninger i detalj. Det er operatøren som må analysere trusselbildet; som må vite hva som skal beskyttes og hva det skal beskyttes mot. Ptil fører tilsyn med at det totale sikringsnivået tilfredsstiller kravene.

- Ansvaret er imidlertid tydelig plassert hos selskapene. Og dette fordrer at de har kunnskap, kompetanse og ressurser nok til å ivareta det, understreker Carlsen.