Gå til hovedinnhold

Livbåtene: Lang kamp for trygg evakuering

Det startet i 2005 og pågår ennå for fullt: Om få år kan vi kanskje si ”Look to Norway” også når vi omtaler livbåtene på norsk sokkel.


SUKSESSER TAR TID
Historien om mekanisk rørhåndtering er ett eksempel på at nyvinninger krever tid, penger, innsats – og mot. Regelverkskravet skapte høye bølger i næringen da det ble innført på 1990-tallet, men sikkerheten for de ansatte ble kraftig styrket.

Historien viser også at industrien må se utfordringene, være innovative for å finne gode løsninger og ikke minst demonstrere evne til å ta nyutviklet utstyr i bruk. I dag er mekanisk rørhåndtering tatt for gitt – også internasjonalt.

Det er en suksesshistorie!

Nå jobber Ptil for at det samme skal gjenta seg for livbåtene.

Ved uttesting av fritt-fall-livbåtene på Veslefrikk B i 2005 ble det avdekket store skader i overbygningen på én av livbåtene. Kort tid etter skjedde det samme på Kristinfeltet.

 Både Ptil og næringen forstod at grep måtte tas.

- Livbåtene er det siste du har igjen som evakueringsmiddel hvis det skulle oppstå en farlig situasjon og alt annet svikter. Derfor er det så viktig at livbåtene fungerer, sier Rune Solheim. Sammen med kollega Sigurd Robert Jacobsen har Solheim fulgt livbåtsaken tett i Ptil.

Industrien etablerte et prosjekt som i årene som fulgte, avdekket en rekke svakheter med de eksisterende fritt fall-livbåtene. Liknende svakheter er også identifisert for låre-livbåtene.

Livbåtsaken ble dermed relevant for alle som driver petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

Mangler
Det ble tidlig klart at de tekniske løsningene for fritt fall-livbåtene var basert på et maritimt regelverk som ikke var godt nok tilpasset de særlige forholdene i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Det samme gjelder for låre-livbåtene.

- I regelverket er det et funksjonskrav om at personell på innretningene raskt og effektivt skal kunne evakueres til et sikkert område under alle værforhold, påpeker Jacobsen.

I fritt fall
Svakhetene på både fritt fall-livbåter og låre-livbåter, med tilhørende utsettingsarrangementer, er knyttet til strukturell styrke både i overbygning og skrog, G-krefter for passasjerer, framdrift og bæreevne/stabilitet.

- Konsekvensen er at en stor del av dagens livbåter med tilhørende utsettingsarrangementer har betydelige svakheter, og dermed ikke oppfyller kravet om at personell skal kunne evakueres under alle forhold, sier Solheim.

For å kompensere for dette må flere innretninger redusere bemanningen ved dårlig vær. Dette kan ha konsekvenser for sikker og effektiv drift.

Setter standard
Basert på nyvunnen kunnskap er det utarbeidet nye industristandarder for fritt fall-livbåter og utsettingsarrangementer.

Disse må revideres i takt med at nye spørsmål reises om livbåtenes egnethet, men er likevel en viktig brikke for å få oppgradert livbåtparken.

- Eierne av livbåtene, det vil si operatør/ reder, har overordnet ansvar for at utstyr som tas i bruk er egnet for formålet og oppfyller regelverkskravet, understreker Jacobsen.

På norsk sokkel er det først og fremst Statoil som har tatt konsekvensen av ny kunnskap og iverksatt et prosjekt for å bygge nye fritt-fall-livbåter i henhold til de nye standardene.

- Vi har ikke observert et liknende konkret engasjement blant de andre operatørene og rederne med fritt-fall-livbåter.

Disse selskapene vil være i vårt søkelys i tiden som kommer, fremholder han.

På tross av svakhetene som er avdekket, vurderer Ptil fortsatt fritt fall-livbåter som den best tilgjengelige teknologien innen livbåtevakuering på norsk sokkel.

Låre-lei
For låre-livbåter er det utarbeidet en ny standard for utsettingsarrangement, mens det ikke er påbegynt noe tilsvarende for selve låre-livbåtene. Dette er en vanlig livbåttype på flyttbare innretninger som forholder seg til maritimt regelverk, men brukes også på faste innretninger som Veslefrikk A, Ekofi sk, Ula og Valhall.

Én av de alvorligste svakhetene som er avdekket for låre-livbåter, er risikoen ved bruk når signifikant bølgehøyde er over fem meter, forklarer Solheim.

Tid, krefter - og penger
Livbåtsaken har flere paralleller med kampen for mekanisk rørhåndtering på boredekk på 1990-tallet: Prosessen tar mange år og nytt utstyr må utvikles, testes og tas i bruk for å oppfylle regelverkskravet.

- Målet må være å få samme sikkerhetsnivå uavhengig av innretningstype, livbåttype og tidspunkt for når disse ble tatt i bruk. For å forebygge ulykker ved evakuering med livbåter, anser vi det som nødvendig å ta grep – både i forhold til regelverk og på andre måter, understreker Jacobsen.

- Norge har en uttalt målsetning om at vi skal være verdensledende på HMS.

- Aktørene på norsk sokkel må akseptere at dette også omfatter livbåtparken.

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011"