Gå til hovedinnhold

Det koster – og det nytter

Kostnader ved norsk petroleumsregelverk har vært tema for mange debatter i mange år. Med unntak av noen kjente krav til restitusjon og hvile, har man ikke klart å påvise hvilke særnorske regler som eventuelt er kostnadsdrivende.


Bilde av livbåt

Diskusjonen rundt kost/nytte ved sikkerhetsregulering kommer opp med jevne mellomrom på den nasjonale arenaen, og er et tilbakevendende tema internasjonalt. I Norge er det i løpet av de siste årene ytret sterke meninger  i forbindelse med Åm-utvalgets arbeid i 2010 og den såkalte riggrapporten som ble utarbeidet under ledelse av Eivind Reiten i 2012.

I forbindelse med presiseringen av kravene til livbåter og evakueringsmidler på norsk sokkel, har debatten blusset opp igjen.

Diskusjonen rundt livbåtsaken har i 2013 altså ikke bare vært en faglig debatt om hva som er en akseptabel, sikkerhetsmessig løsning. Dialogen har også dreid seg om regnestykker og hva industrien, representert ved Norsk olje og gass og Norges Rederiforbund, mener er for høy prislapp for å kunne møte Ptils regelverkskrav.

Ptil har oversendt sine anbefalte retningslinjer for redningsmidler til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), med forespørsel om å sende saken på høring.

Norge vs UK
I Norge er det en grunnleggende forutsetning at sikkerhet for mennesker og miljø skal gå foran økonomiske hensyn. Likevel skal samfunns- og bedriftsøkonomiske forhold trekkes inn i de faglige og skjønnsmessige vurderingene som gjøres når vi fatter beslutninger om sikkerhet i petroleumsnæringen.

Til tross for at norsk regelverket til stadighet utfordres i kost-/nytteperspektiv, har man etter at det nye regelverket trådte i kraft i 2001, ikke klart å identifisere hvilke paragrafer og krav som eventuelt er kostnadsdrivende – bortsett fra enkelte forhold som regulerer restitusjon og hvile. Det er heller ikke påvist hva som eventuelt utgjør et vesentlig skille mellom regelverket i Norge og kravene i vårt naboland UK, som man av naturlige grunner oftest sammenligner oss med.

Håndheving
Anne Vatten er direktør for området Juss og rammevilkår i Ptil. Hun er både opptatt av Ptils definerte ansvar og av å få fram gode eksempler, slik at vi eventuelt kan se nærmere på skjevheter og forskjeller.

- Ptils samfunnsansvar er å bidra til et høyest mulig nivå for helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet. Norges uttalte ambisjon er å være verdensledende på dette området. Målet ligger i bunn for hvordan vi former vår rolle og hvordan vi tilnærmer oss sikkerhetsutviklingen i bransjen. Ambisjonen om å være verdensledende deles også av industrien, påpeker Vatten.

- Ptil er opptatt av å håndheve det regelverket vi er satt til å forvalte – også i lys av de økonomiske og administrative konsekvensene, understreker hun.

- I Stortingsmelding nummer 7 fra 2001-2002 ble det gjort en grundig oppsummering av emnet HMS og økonomi. Der viste man blant annet til de såkalte Lenning- og Ognedal-utvalgene. De ble i sin tid nedsatt for henholdsvis å identifisere særnorske krav i sikkerhetsregelverket i forhold til britisk sokkel, og for å identifisere årsakene til ulik fortolkning og praktisering av regelverket.

- Sluttrapportene fra utvalgene konkluderte med at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom kravene på norsk og britisk sokkel, og at eventuelle forskjeller oftest kunne tilskrives ulik håndheving og praktisering av kravene.

-  Det er i hovedsak ikke gjort større forskriftsendringer i norsk regelverk siden den gangen. Derfor er det fremdeles viktig å ta med bakgrunnen for konklusjonene fra Lenning- og Ognedal-utvalgene i debatten – både for oss i Ptil og for de andre partene i virksomheten, påpeker Vatten.

- I flere omganger etter 2002 har Ptil bedt næringen om å komme med konkrete eksempler på kostnadsdrivende krav som ikke før har vært identifisert. Foreløpig har vi ikke fått noen innspill.

- Likevel tror jeg det er en rådende oppfatning i deler av bransjen at Norge har et fordyrende regelverk.

Land og sokkel hånd i hånd
- Kravene i arbeidsmiljøregelverket på sokkelen er med unntak av noen få tilpasninger til offshore-aktiviteten, de samme som for landbasert industri i Norge.

- Diskusjonen om eventuell lemping på arbeidsmiljøkravene offshore, må derfor ses i lys av bestemmelsene for hele norsk arbeidsliv.

- Alternativt må man spørre seg om kritikerne mener det bør stilles mindre strenge krav til arbeidsmiljøforhold for offshore-arbeiderne enn for landansatte.

Ønsker innspill
Vatten er generelt opptatt av kost-/nyttedebatten, og etterlyser flere gjennomtenkte innspill fra industri og arbeidstakere.

-  Ptil ønsker kontinuerlig dialog om regelverket, og vi vil gjerne få nye innfallsvinkler fra partene – ikke bare i forbindelse med utredningsarbeid og store prosesser.

- Det er etablert gode arenaer for diskusjon. Regelverket debatteres og revideres jevnlig sammen med næringen, blant annet i Regelverksforum og Sikkerhetsforum - der både selskapene og arbeidstakerne er representert. Som kjent er regelverksutvikling en løpende prosess i Norge. Større endringer sendes på høring, slik at partene kan gi gjennomarbeidete kommentarer, understreker Vatten.

- Som tilsyn er vi en fagetat. Vi skal basere vår virksomhet på beste faglige skjønn og bruke regelverket som verktøy for å bidra til at næringen opprettholder nødvendige sikkerhetskrav.

-  Samtidig er det svært viktig at bransjen er godt kjent med regelverket og bruker tid på å sette seg inn i både krav og endringer som blir gjort, påpeker juss- og rammedirektøren.

- Et bærende prinsipp i Norge er at selskapene skal ta i bruk ny kunnskap og sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av sikkerhetsnivået i virksomheten.

- Dette er et krav fra vår side, ikke bare en forventning.

Hva er en verdi?
Ptil starter i 2014 et prosjekt som ser nærmere på hvordan industrien forholder seg til økonomiske analyser ved beslutninger innenfor sikkerhet og arbeidsmiljø.

Ptil vil studere hvordan slike analyseverktøy fungerer. Uten bredere analyser er det en utfordring å beskrive kostnads- og nyttesiden av løsningene som selskapene velger per i dag.

Hovedmålet med oppgaven er å bidra til at næringen bruker sine analyseverktøy fullt ut, slik at også sikkerhetsinvesteringer blir grundig belyst, og at næringen kan utvikle modeller som gir et bedre bilde av verdien av sikkerhet.

Gjennom prosjektet vil vi først se på hvordan næringen verdsetter sikkerhet - og på hvordan dagens verdibegreper enten driver eller hindrer sikkerhetsarbeid. Prosjektet vil i tillegg studere mulige konsekvenser av at sikkerhet blir sett på som en ikke-tallfestet verdi.