Gå til hovedinnhold

Texas City-ulykken: En varslet katastrofe

Eksplosjonen ved BPs raffineri i Texas City i mars 2005, hvor 15 personer mistet livet og nær 200 ble skadet, er én av de alvorligste arbeidsulykkene i USA de siste tiårene. Granskingen etter katastrofen ga en dyster påminnelse om alt som kan gå galt når barrierer svikter og ledelsen ser feil vei



Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2009-2010".

Ulykken skjedde da destillasjonstårn og avblåsingstank ble overfylt i forbindelse med en oppstart. Dette førte til et større utslipp av flytende hydrokarboner, som dannet en gasssky som antente. I tillegg til de menneskelige tapene, førte eksplosjonen og den påfølgende brannen til enorme materielle skaderpå og ved raffineriet.

De direkte og bakenforliggende årsakene til hendelsen ble avdekket i en omfattende gransking i regi av den offentlige granskingskommisjonen U.S. Chemical Safety and Hazard Investigation Board (CSB).

På CSBs anbefaling oppnevnte BP i tillegg et uavhengig granskingsutvalg, Safety Review Panel, ledet av James A. Baker III. Utvalget hadde blant annet som oppgave å gjennomgå og vurdere BPs oversikt over sikkerhet, sikkerhetskultur og etablerte sikkerhetssystemer.

Den direkte årsaken til ulykken var at måleutstyr i destillasjonstårnet ikke fungerte som det skulle. Ved en feil var ikke utstyret definert som sikkerhetskritisk, og både testing og vedlikehold var mangelfullt.

Årsakene til at dette kunne skje var flere og sammensatte, og ble blant annet relatert til manglende ledelsesinvolvering og manglende forståelse for den sentrale funksjonen til måleutstyret.

De kritikkverdige forholdene – herunder manglende vedlikehold - hadde også utviklet seg i negativ retning over tid. Dette forklarte Baker-panelet med at det i årene før var gjennomført omfattende kostnadskutt uten at eventuelle sikkerhetsmessige konsekvenser ble vurdert på en god måte.

I tillegg ble toppledelse oppfattet som å være mer opptatt av personskadestatistikk enn av faktorer som påvirket storulykkesrisikoen. Konklusjonene fra både CSB og Bakerutvalget var at sikkerhetskritisk utstyr som ikke blir tilfredstillende vedlikeholdt, før eller siden vil medvirke til en ulykke – ”en ulykke som venter på å få skje”.

Av Ole-Johan Faret