Gå til hovedinnhold

Nytt lys på risikoanalyse

Risikoanalyser skal være viktige verktøy for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå og bidra til kontinuerlig forbedring. - Men nå må næringen tenke nytt. Dagens bruk av risikoanalyser mangler ofte viktige elementer og gir liten gevinst, advarer Ptil.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen
Sikkerhet - status og signaler 2012-2013

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Regelverket krever at selskapene i petroleumsvirksomheten gjennomfører risikoanalyser i alle faser av virksomheten – fra design og utbygging via drift og modifikasjon til nedstenging og fjerning.

Hovedformålet med risikoanalyser er å bidra med beslutningsstøtte, slik at innretninger blir sikkert og robust utformet og aktivitetene blir gjennomført på en sikker måte.

Analyserer det kjente
Odd Thomassen og Vidar Kristensen fra Ptils fagområde prosessintegritet mener at risikoanalyser næringen utfører per i dag, i liten grad bidrar med kunnskap man ikke allerede har.

Begge har lang erfaring fra arbeid med risikoanalyser, og mener det er underlig at selskapene ikke stiller større krav til utbyttet av risikoanalysene som gjennomføres.

- Vi ser at mange av risikoanalysene fokuserer på å repetere kjent kunnskap. Innsatsen brukes i stor grad på å systematisere historiske feil- og ulykkedata, framfor å bruke det en har lært for å forhindre nye hendelser, påpeker Thomassen.

- Med så mye kunnskap som næringen allerede sitter med, finner vi det underlig at selskapene ikke ser behovet for å få mer igjen for ressursene som brukes på risikoanalyser, supplerer Kristensen.

Hvorfor og hva
- Næringen har i dag inngående kunnskap om hva som skal til for å utforme en innretning på en robust og sikker måte. Man vet det aller meste om hvordan et prosessanlegg bør designes for å bidra til å forhindre lekkasjer, eller for å begrense konsekvensene dersom en lekkasje skulle inntreffe, påpeker Kristensen.

- Samtidig har industrien god kunnskap om hvordan anlegget og barrierene bør testes og vedlikeholdes for å ivareta sine tiltenkte oppgaver. Selskapene har derfor i liten grad behov for resultatene fra dagens risikoanalyser for å kunne utforme innretningene på en god og robust måte, mener han.

- Med bakgrunn i dette bør næringen i større grad stille spørsmålene: Hvorfor gjør vi denne type analyser, og hva skal vi bruke dem til?

- Vi ser blant annet at historiske feil- og/eller ulykkefrekvenser ofte brukes for å vurdere risiko relatert til de fleste ulykkestypene som kan inntreffe, sier Thomassen.

- Når man på dette grunnlaget konkluderer med at risikoen er akseptabel, blir beslutninger fattet på et for tynt og usikkert grunnlag. Det er viktigere å vurdere i hvor stor grad man har kontroll på forhold vi vet har betydning for at hendelser vil kunne inntreffe – og usikkerheten rundt disse forholdene.

- Framgangsmåten vitner om at mange kanskje ikke tar innover seg hva risikoanalyser er og ikke er- hva de er basert på og hvordan man bør forstå og bruke resultatene, understreker Thomassen.

Usikkerhet må inn
Framtidige risikoanalyser bør bli mer egnet til å systematisere og synliggjøre hva vi vet og hva vi ikke vet, mener Kristensen.

- Det er viktig at risikoanalysene bringer usikkerhetsmomentene på bordet, framfor å gjemme dem bort. Analysene må også ha en form som i større grad reflekterer den aktuelle tilstanden på tekniske, organisatoriske og operasjonelle forhold, sier han.

Ptil har brukt mye tid på å følge opp næringens forståelse og bruk av risikoanalyser.

Arbeidet er prioritert også i 2013, blant annet gjennom ulike tilsynsaktiviteter.