Gå til hovedinnhold

Intenst drama på snorre A

Den ukontrollerte utblåsingen på Snorre A i 2004 er én av de mest alvorlige hendelsene i norsk oljehistorie. Et nervepirrende drama utspilte seg for mannskapet som kjempet gjennom natten for å stoppe gassen som strømmet opp under innretningen - samtidig som fakkelen brant. Bare små marginer hindret en storulykke.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen
Sikkerhet - status og signaler 2012-2013

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Hendelsen på Statoil-opererte Snorre A startet for alvor rundt klokka sju om kvelden, søndag 28. november 2004. I forbindelse med arbeid i brønn P-31 A var planen å trekke ut et rør for å bore et sidesteg til brønnen. Om bord var 216 mennesker.

Krisemøte
Allerede tidlig søndag morgen er det gryende usikkerhet knyttet til signalene fra brønn P-31 A. Ulike tiltak blir iverksatt for å normalisere tilstanden, men utover ettermiddag og tidlig kveld blir det klart at problemene er økende. Mannskapet mister gradvis styringen med forholdene i og rundt brønnen.

Klokka 19.05 innkaller plattformsjefen til krisemøte om bord. Han beslutter i første omgang å mønstre beredskapsledelsen på Snorre A - ved hjelp av en såkalt stille alarm.

I løpet av en liten halvtime blir det imidlertid klart at situasjonen forverres og er i ferd med å komme ut av kontroll. Varsel går nå ut til beredskapsfartøy, helikopter, Statoils vaktsentralpå land, hovedredningssentralen på Sola og Ptil. Det utløses generell alarm på Snorre A, og personellet mønstrer i livbåtene.

Gass blir nå detektert under boredekk, på ett av kjellerdekkene og på to moduler i 7. og 8. etasje - i området som ligger nær fakkelen.

Fakkelflammen kan på dette tidspunktet ikke drepes, fordi det ikke er nok nitrogen tilgjengelig.

Koker av gass
Evakuering av mannskapet begynner klokka 20.58 søndag kveld. I første omgang blir 75 personer igjen for å delta i brønndrepingen og ivareta beredskapssituasjonen.

Da klokka nærmer seg 21.30, blir flere gassalarmer utløst om bord. Personell som er sendt ut for å vurdere tilstanden rundt på plattformen, rapporterer at sjøen koker av gass. Nødavstenging blir aktivert for å fjerne tennkilder og få anlegget spenningsløst. Snorre A står nå uten hovedkraft.

Full evakuering av samtlige om bord, ved livbåtdropp, blir første gang vurdert av beredskapsledelsen klokka 21.38. En kritisk tanke og beslutning. Planen forkastes.

Evakuering med helikopter er på dette tidspunktet fortsatt mulig på grunn av frisk vind som blåser bort gassen. Vindretningen på helidekket er også gunstig.

Rundt midnatt er situasjonen om bord økende kritisk. Ledelsen har besluttet å starte hovedkraften igjen for å få nok kraft til å drive brønndreping. Avgjørelsen har vært uhyre vanskelig, men kraften kommer tilbake uten konsekvenser.

Omtrent samtidig dreier vinden og avtar i styrke, og Snorre A blir liggende i vindstille. Statoil innhenter på dette tidspunktet tillatelse fra Ptil til å utvide sikkerhetssonen til en radius på 2 000 meter rundt innretningen og 3 000 fot i luftrommet over.

Ingen aktivitet kan nå foregå i nærheten av Snorre A - ingen kan komme til unnsetning, verken via sjø eller luft. Fakkelen brenner fortsatt. Først klokka 03.15 klarer man å slukke flammene som har blafret noen meter over gass-skyen.

Et siste forsøk
Arbeidet med å tvinge brønn P-31 A i kne, fortsetter med alle midler. Hele mannskapet, bortsett fra 35 personer, er evakuert. De siste er igjen med en overordnet misjon: Prøve å drepe brønnen.

Store mengder oljebasert slam har gjennom natta blitt presset ned i P-31 A i et forsøk på å tvinge trykket tilbake. Det lykkes ikke, og slamreservene begynner å ta slutt. Gassen og sikkerhetssonen rundt plattformen gjør det umulig å komme inntil Snorre A med nye forsyninger. Og uten slam kan man ikke stoppe utblåsingen.

Flere nødløsninger blir nå vurdert: Sementering, bruk av sjøvann, oppblanding av nødslam tilsatt alle tilgjengelige stoffer om bord på plattformen. Bestemmelsen tas; man satser alt på en miks av vannbasert slam tilsatt barytt og bentonitt. Ingen fullgod løsning, men i praksis det eneste alternativet.

Mellom klokka 04.00 og 09.15 mandag morgen jobber Snorre-mannskapet på spreng med å blande opp de totalt 160 kubikkmeter slam som er igjen på Snorre A. Væskebeholdningen samles opp for bruk i én eneste operasjon, en avgjørende «bullheading» ned i brønnen.

Dette er, i følge beredskapsledelsen, et siste forsøk på å stoppe utblåsingen og få kontroll over situasjonen.

Klokka 09.00 mandag morgen den 29. november, ber Snorre A for tredje gang om forhøyet evakueringsberedskap i en spesielt kritisk fase. Det er da 15 minutter igjen til oppstart av den skjebnesvangre «bullheadingen».

Slamoperasjonen settes i gang som planlagt klokka 09.15. Atmosfæren er uhyre spent, både om bord og på land, når mannskapet begynner å pøse væske ned i brønnen. Det er bære eller briste.

Klokka 10.22 er det stopp. Etter en kamp på liv og død, gjennom en lang natt med ekstreme påkjenninger for alle om bord, når rapportene land:

Trykket i brønnen er registrert til null bar. Den er drept.

Igjen på boredekket står 8-10 kubikkmeter slam. En liten slant. Utrolig.

Tøffe ord
Da Ptil i mars 2005 publiserte sin gransking av ulykken, var konklusjonene tøffe. Det ble fastslått at hendelsen ikke skyldtes  tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger.

Videre ble det uttalt at hendelsen  under marginalt andre omstendigheter kunne ført til en tragedie med tap av menneskeliv, skader på miljøet og større tap av materielle verdier. Kritikk ble også rettet mot boreentreprenøren.

Ptils gransking avdekket alvorlig svikt og mangler i alle ledd ved Statoils planlegging og gjennomføring av brønn P-31 A. Totalt viste rapporten til 28 avvik fra regelverket og flere punkter med forbedringspotensial.

Det ble konkludert med at alle avvikene ville vært fanget opp og korrigert dersom barrierene hadde fungert - og at det er ytterst sjelden så mange barrierer svikter i ulike faser av en operasjon.

Ptil var sterkt kritisk til at den omfattende svikten ikke ble registrert, og til at feilene ikke ble rettet før brønn P-31 A kom ut av kontroll.

Fra Ptils rapport ble utgitt, tok det fire år før Statoil hadde lukket de omfattende påleggene som fulgte med. Det avsluttende brevet ble sendt fra Ptil til Statoil 25. mars 2009.

Den alvorlige hendelsen og rapporten som fulgte, er i dag et referansepunkt for næringen både i Norge og internasjonalt.

Snorre A er et scenario med fellestrekk til katastrofen på Piper Alpha - men med en helt annet slutt.