Gå til hovedinnhold

Ingen snarvei nordover

Nye letemuligheter lokker oljenæringen stadig lenger ut i Barentshavet. Ptil følger utviklingen med våkent blikk, for ferden nordover må ikke gå på bekostning av sikkerheten.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen
Sikkerhet - status og signaler 2012-2013

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Framtidstro og forventninger til nordområdene har økt betraktelig etter Statoils funn på Skrugard og Havis de to siste årene. Den økte interessen viser også igjen på antall søkere til 22. konsesjonsrunde. Hele 36 selskaper har søkt om areal, det meste av dette til blokker i Barentshavet.

Norske myndigheter utreder samtidig mulighetene for å åpne Barentshavet Sørøst og områder rundt Jan Mayen for petroleumsvirksomhet.

Ptil har i høringsrunden levert innspill om usikkerhets- og risikofaktorer knyttet til forsvarlig drift i disse farvannene.

Store avstander, isfjell, ising og kulde, polare lavtrykk og mørketid er kjente utfordringer for nordområdene. Åpning av nye områder byr i tillegg på faktorer som dårligere satellittdekning, muligheter for jordskjelv ved Jan Mayen og usikkerhet knyttet til retningsmåling på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt når man nærmer seg Nordpolen.

Samme regelverk
Fagdirektør i Ptil, Øyvind Tuntland, er opptatt av at aktørene som ønsker å drive virksomhet i disse områdene, må ha de rette kvalifikasjonene.

- Det er viktig at rettighetshavere og operatører som blir tildelt utvinningstillatelser i denne konsesjonsrunden, har nødvendig kompetanse og kapasitet, fordi det er selskapene selv som er ansvarlige for at virksomheten drives forsvarlig, sier han.

Tuntland påpeker at regelverket er likt for hele sokkelen, men at spesielle utfordringer i nord kan kreve nye løsninger.

- Barents2020-prosjektet, som ble gjennomført i samarbeid med russiske myndigheter, har vist at det er behov for å utvikle egne standarder for virksomheten i nordområdene. Ptil deltar nå i arbeidet med å forbedre eksisterende og utvikle nye internasjonale standarder innenfor flere fagområder, forteller han.

Regional tenking
Tilsynsdirektør i Ptil, Finn Carlsen, trekker fram viktigheten av at selskapene tenker regionalt når petroleumsvirksomheten stadig rykker nordover.

- Dette gjelder ikke bare for utbygginger, men også i letefasen. Samler man flere leteboringer i samme område, får man bedre tilgang på beredskapsressurser, påpeker Carlsen.

Det norske regelverket stiller krav om at boring av avlastningsbrønn ved en eventuell utblåsing skal kunne starte innen 12 dager, noe som kan by på utfordringer i nord.

- På grunn av de store avstandene må selskapene ha rigger med tilfredsstillende seilingstid og utstyr tilgjengelig. Det er derfor en klar fordel om selskapene samarbeider ved å samle flere av leteaktiviteter i samme område, sier tilsynsdirektøren.

Carlsen minner samtidig om at Ptil ikke gir samtykker til boring av brønner som krever mer enn én avlastningsbrønn ved en ulykke.

- Slik vi ser det, er det ikke realistisk å få til brønndreping i brønner hvor man er avhengig av å bruke to avlastningsbrønner. En slik operasjon er heller aldri blitt utført offshore. Kun én gang har man lyktes med å drepe en brønn ved hjelp av to avlastningsbrønner, og det var på en landoperasjon.

Tetter teknologigapet
Ptil fikk utarbeidet en rapport om tekniske utfordringer i nordområdene i 2011. En viktig del av oppfølgingen har vært å se på hvordan næringen jobber med problemstillingene, og å få innblikk i ny teknologi som kan være relevant.

- Det er positivt at næringen jobber målrettet for å lukke teknologigapet som er avdekket. Vi registrerer at selskapene øker budsjettene innen forskning og utvikling i nord, sier Carlsen.

- De store selskapene på norsk sokkel sitter på mye kunnskap om nordområdene ettersom de har aktiviteter i mange områder i Arktis. Det er derfor viktig at disse operatørene sørger for læring og erfaringsoverføring til andre selskaper.