Gå til hovedinnhold

Fra krangel til kartlegging

Prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) ble til på grunn av uenighet. I dag utgjør rapporten et unikt verktøy for sikkerhetsstyring i petroleumsvirksomheten.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen
Sikkerhet - status og signaler 2012-2013

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Mot slutten av 1990-tallet var partene i næringen sterkt uenige om hvorvidt sikkerhetsnivået var på vei opp eller ned. Temaet førte til lange og til dels opphetede diskusjoner.

Arbeidstakersiden hevdet med styrke at sikkerheten var på vei nedover, mens industrien mente at den aldri hadde vært bedre. Ptil, som myndighet, var usikre på hvordan bildet skulle tolkes.

Etablerte prosjekt
Ptil besluttet derfor at det skulle etableres et prosjekt for å få fram og systematisere data om sikkerhetsnivået. Målet var at prosjektet skulle gi et svar som partene kunne samles om og bruke som arbeidsverktøy. Den første rapporten forelå i 2001.

I prosjektet involverte man mange parter med høy kompetanse om risiko og sikkerhet.

Operatørselskaper, øvrige selskaper i petroleumsvirksomheten, berørte myndigheter, konsulentselskaper, forskning og under- visningsinstitusjoner bidro.

Grunnlag for handling
Rapporten innfridde forventningene. Partene i næringen kunne legge bort de tidkrevende diskusjonene om hvilken vei utviklingen gikk, og i stedet konsentrere seg om de fakta rapporten viste.

RNNP-arbeidet er i dag etablert som en fast oppgave i Ptil; det er ikke lenger et prosjekt. Rapportene påviser først og fremst trender. At de blir gitt ut årlig, bidrar til at vi med god sikkerhet kan overvåke trendene i risikoutviklingen, både samlet for hele industrien og brutt ned på ulike nivåer.

Verktøy for styring
RNNP er blitt et viktig styringsverktøy for alle partene i petroleumsvirksomheten. For Ptil utgjør konklusjonene i rapporten et viktig grunnlag for planlegging av tilsynsaktiviteten og for regelverksutviklingen.

Siden starten har RNNP vært i stadig utvikling. Nye risikomomenter er tatt inn – siste gang i 2010, da risiko tilknyttet akutte miljøutslipp kom med som egen rapport.

Storulykkesrisiko
Et viktig aspekt ved RNNP er erkjennelsen av at storulykkesrisiko i liten grad kan måles gjennom de tradisjonelle indikatorene, som for eksempel personskadestatistikk.

RNNP-arbeidet analyserer en rekke underliggende indikatorer som har betydning for målingen av storulykkerisiko. De forskjellige risikoindikatorene relatert til storulykke behandles etter en komplisert formel, der de ulike bidragene til totalbildet vektes.

Prosessen resulterer i en samlet indikator for storulykkerisiko. Metoden bidrar til at tiltak rettet mot de mest alvorlige hendelsene kan settes inn der behovet er størst og der de får størst effekt.

Sett over flere år gir storulykkeindikatoren et tydelig bilde av hvordan risikoen for storulykker endrer seg.

Storulykkerisikoen har de siste ti årene vist en fallende tendens og er omtrent halvert i løpet av perioden.

400 sider statistikk
Hoveddelen av RNNP-rapporten utgis i april hvert år. Rapporten er omfattende, og består av to deler for henholdsvis sokkelen og landanleggene. Til sammen utgjør de to delene mer enn 400 sider.

Det blir også gitt ut en sammendragsrapport for sokkelen, som er på nærmere 50 sider. RNNP-tall for risiko relatert til akutte miljøutslipp blir gitt ut i en egen rapport hver høst.

Les mer om RNNP