Gå til hovedinnhold

Definitiv fare

Alle vet at “det er risiko forbundet med petroleumsvirksomhet”. Men for å drive virksomheten sikkert, må en vite i detalj hvilke farer som truer – og hvordan de skal takles.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen
Sikkerhet - status og signaler 2012-2013

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Den som har ansvaret for å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet, må definere hvilke hendelser man må beskytte seg mot. Denne samlingen av mulige hendelser kalles definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU).

For disse hendelsestypene må det etableres barrierer for å hindre at de medfører en ulykke eller alvorlig skade.

Barrierene kan være av både fysisk og organisatorisk art. Risikoanalyser er viktige verktøy for å klargjøre hvordan DFUene kan utvikle seg til ulykker, og for å vurdere effekten av etablerte barrierer.

Definert liste
DFUene som har potensial for storulykker i petroleumsvirksomheten, kan forklares slik:

Plattformer og rigger er konstruert for å tåle mindre sammenstøt. Men et stort skip, eventuelt kombinert med høy fart, kan påføre skader som i verste fall medfører full kollaps av innretningens bærende konstruksjon. Det kan også oppstå skade som følge av ekstreme værforhold. Denne typen faresituasjoner omfatter stabilitetssvikt og feil på forankring og posisjoneringssystemer på flytende innretninger. Dette kan i verste fall føre til totalhavari.

Flere indikatorer
I tillegg til DFUene som er beskrevet her, finnes det DFUer som ikke har storulykkepotensial, men som likevel er en del av det totale risikobildet. Det gjelder for eksempel personskader, arbeidsbetinget sykdom og dykking.

I forbindelse med den årlige RNNPrapporten brukes én eller flere risikoindikatorer for å måle tilstanden for de fleste DFUene. Alle data som samles inn gjennom forskjellige kanaler, behandles i en statistisk modell som viser hvordan bidragsyterne til risiko utvikler seg både samlet og for den enkelte DFUen.

Her kan du lese mer om RNNP.