Gå til hovedinnhold

Alexander L. Kielland: Det svarte døgnet

Ingen hendelser på norsk sokkel har kostet flere liv enn Alexander L. Kielland-katastrofen. Ulykken satte dype spor.


Foto: Helge Sunde/Samfoto/NTBscanpix

Det var 212 personer om bord da flotellet Alexander L. Kielland havarerte ved Edda i Ekofiskområdet 27. mars 1980. 123 mennesker omkom. Bare 89 kom fra hendelsen med livet i behold.

Havariet skyldtes brudd i en sveisesøm i bærekonstruksjonen, som førte til at én av de fem flytesøylene ble revet av. Innretningen krenget kraftig, søyler og dekk tok inn vann. I løpet av 20 minutter tippet Alexander L. Kielland helt rundt.

På nært hold
Været var dårlig. Det var kaldt, og kombinasjonen av kraftig vind, høye bølger og tett tåke gjorde redningsaksjonen vanskelig.

Jon Thomsen, nå pensjonert Ptil-ansatt, fulgte dramaet fra nært hold.

- Jeg husker synet av omkomne som ble heist  opp på helidekket på Ekofisktanken. Meldingene over intercomen. Det store alvoret som senket seg da katastrofen gikk opp for oss. De overlevende som ble fraktet til hotellplattformen. Den store, kraftige karen som reddet livet ved å klamre seg fast i et tau og bli heist i sikkerhet på Eddaplattformen. Utmattet, hendene hans var stivnet i krampe.

I det svarte døgnet var Thomsen ute på Ekofisk på jobb for måleavdelingen i Oljedirektoratet (OD). Da hendelsen skjedde, meldte han seg til tjeneste og var med på å ta imot overlevende som etter hvert ble samlet på hotellplattformen på Ekofisk.

 - Så mange som mistet livet. Det var en grufull ulykke. Surrealistisk. Noe vi aldri trodde kunne skje.

Vide konsekvenser
Datoen 27. mars 1980 har preget petroleumsindustrien i alle år siden.

Kielland-katastrofen fikk også stor betydning for utviklingen av sikkerheten på norsk sokkel, med hensyn til regelverk, tilsynsordning og fordeling av myndighetsansvar.

Den offentlige granskingskommisjonen etter ulykken la fram sin rapport i april 1981. Kommisjonen rettet kritikk på flere punkter, blant annet mot inspeksjonsrutiner, sikkerhetsopplæring og tekniske svakheter ved redningsutstyret.

Det ble i etterkant innført nye krav til flyteevne for innretninger, og flere innretninger måtte få sveiset på ekstra flytelementer. Det ble satt i verk forskningsprosjekter, blant annet myntet på forbedring av livbåter. Og det kom nye og bedre redningsdrakter til bruk offshore.

Kielland-kommisjonen mente også det var nødvendig å få til en bedre koordinering av tilsynsetatenes virksomhet ved å redusere antall statlige kontrollinstanser.

Da den nye petroleumsloven trådte i kraft i 1985, ble OD gitt eneansvar for å utarbeide regler og føre tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på sokkelen.

Ansvaret ivaretas i dag av Ptil, som i grove trekk tilsvarer sikkerhetsdivisjonen i datidens OD.

(Foto: Helge Sunde/Samfoto/NTB scanpix)