Gå til hovedinnhold

Rett fra lederen: Tor Arnesen, Norske Shell

Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere storulykkesrisiko. Resultater fra tilsyn, forskning og erfaringer fra hendelser viser at ledelsen har en sentral rolle med hensyn til storulykkesrisiko. Dette området er én av Ptils hovedprioriteringer i 2012.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen Dialog nr.1

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Tor Arnesen, administrerende direktør i Norske Shell

 

1. Hva ser du på som de største sikkerhetsmessige utfordringene i petroleumsvirksomheten i Norge i dag?

Norge har kommet veldig langt med sikkerhetsarbeid på sokkelen. Dette har nok mange årsaker, men ikke minst vår historie med en åpen dialog og samarbeid mellom ansatte, myndigheter og selskaper har bidratt. Vi finner gode løsninger i fellesskap.

Vi skal imidlertid aldri slå oss til ro. Det er fortsatt mange utfordringer som vi i fellesskap må følge opp. Vi må være kritiske til oss selv og lære av andre.

Én av de større utfordringene industrien har på norsk sokkel, er at mange innretninger går mot slutten av sin opprinnelige levetid. De skal likevel bidra til at vi har god ressursutnyttelse. Dette er meget krevende både fra operasjonelt, teknisk og organisatorisk perspektiv.

Vi som industri må være ydmyke i forbindelse med kompleksiteten, og sørge for at vi har den rette kompetansen og god kontroll.
 

2. Hva gjør du som toppleder for å redusere storulykkesrisiko?

Noe av det viktigste jeg som leder kan gjøre, er å legge til rette for at vi har en sunn og god sikkerhetskultur i selskapet.

Jeg tror på  viktigheten av å ha en åpen dør, god dialog med ansatte og ansattes representanter for å bidra til dette. Derfor er jeg og andre ledere ofte på besøk på anleggene, hvor vi også gjennomgår hendelser med høyt potensial, slik at vi bedre forstår hvordan disse kan unngås i framtiden.

Jeg følger også nøye med på at vedlikehold og integritet på våre innretninger ivaretas godt. Uten det rette fokuset her, kan vi lure oss selv og tro at vi sparer tid og penger, men det vil være veldig kortsiktig tenkning.
 

3. Kompetanse og kapasitet er en betydelig utfordring i petroleumsnæringen i kjølvannet av nye funn og prosjekter på norsk sokkel.

På hvilke områder mener du at det må settes inn spesiell innsats fra næringen og fra norske myndigheter for å møte denne utfordringen?

Vi gjør mye bra allerede, nye funn og oljemeldingen er lyspunkt for næringen. Vi må bruke dette positivt til å sørge for at bransjen opprettholder og bedrer sitt omdømme, spesielt mot ungdom. Vi skal være en næring de ser en framtid i, og har lyst til å begynne å jobbe i.

I en global sammenheng må vi også ta ansvar for at våre erfaringer og kompetanse fra norsk sokkel blir delt med andre land. Her har OD, Ptil, Petrad, Intsok og andre vært viktige bidragsytere i tillegg til operatører, service- og teknologiselskaper som har fått oppdrag i andre land.

Vi må også være åpne for at økt arbeidsinnvandring kan hjelpe oss med gjennomføringen av økte aktiviteter på norsk sokkel.

Behovet for dybdekompetanse innen en rekke tekniske områder er nødvendig for at vi skal kunne øke utvinningsgraden i allerede eksisterende felt, samtidig som vi må finne og utvikle funn i områder som er miljømessig sensitive. Også her må vi trekke på den kompetansen som er tilgjengelig globalt.
 

4. Hva mener du må til for at næringen skal utvikle ny og framtidsrettet teknologi i en tid med svært høyt aktivitetsnivå?

Vi som næring må fortsette å samarbeide på tvers av selskapene for å finne de beste og sikreste løsninger for utfordringene vi står overfor.

Med det høye aktivitetsnivået vi nå har, blir det viktigere enn noen gang å tenke langsiktig. I samarbeid med myndigheter og forskningsmiljøer må vi fortsatt utvikle teknologi som blant annet bidrar til sikrere operasjoner, mer miljøvennlig drift, økt utvinning og mer bruk av avansert undervannsteknologi.