Gå til hovedinnhold

Krisekommunikasjon: Tidlig, tydelig og tilgjengelig

Terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 var et angrep på ryggraden i det norske samfunnet. Midt i tragedien skulle håndteringen av kommunikasjonen vise seg å bli ett av de viktigste verktøyene for å komme gjennom de mørke dagene.




Artikkelen er hentet fra publikasjonen Dialog nr.1

Bestilling (gratis):
Send en e-post til
margrethe.hervik@ptil.no

Klokken 15.25 fredag 22. juli 2011 sprenges bomben utenfor regjeringskvartalet i Oslo. Rett etter klokken 17.00 ankommer Anders Behring Breivik Utøya og dreper de to første av totalt 69 offer der.

Klokken 17.25 blir politiet varslet om skyting på Utøya. Klokken 17.38 uttaler statsminister Jens Stoltenberg seg til media for første gang siden eksplosjonen i Oslo sentrum. Statsministeren opplyser da at han har løpende kontakt med sentrale statsråder, og at regjeringens kriseråd er samlet.

Rundt klokken 22.30 samme dag holder Stoltenberg sin første pressekonferanse om det som har skjedd:

”I dag er Norge rammet av to sjokkerende, blodige og feige angrep. Vi vet ikke hvem som angrep oss – mye er fortsatt usikkert. Men vi vet at mange er døde, at mange er såret. Vi er alle rystet over ondskapen som traff oss så brutalt og så brått. Dette er en kveld som krever mye av oss alle. Dagene som følger kommer til å kreve enda mer. Det er vi beredt til å møte. Norge står sammen i krisetider.”

Søndag 24. juli holder så Stoltenberg en gråtkvalt tale under en høymesse i Oslo domkirke:

”Hver og en av dem som har gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie. Det er så urettferdig. Dere skal vite at vi gråter med dere. Snart får vi navn og bilde på alle. Da vil omfanget av ondskapen tre fram i all sin gru. Det blir en ny prøvelse. Men vi skal klare den også.”

Mandag 25. juli samles hundretusener i rosetog for å minnes de drepte. I en appell på Rådhusplassen i Oslo har Stoltenberg følgende budskap:

”Vi er sønderknust. Men vi gir oss ikke. Vi lar ikke frykten knekke oss. Norge består prøven. Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk."

Beredt med budskap
- Tidlig, tydelig og tilgjengelig. Disse begrepene var vår rettesnor i minuttene, timene og dagene etter terrorangrepet, sier Trude Måseide, kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor.

Hun understreker at kommunikasjonsarbeidet var en viktig del av den helhetlige håndteringen av situasjonen. Både Måseide og hennes kollega Hans Kristian Amundsen, statssekretær ved Statsministerens kontor, var sentrale støttespillere for Stoltenberg i den dramatiske tiden etter angrepet den 22. juli.

- Det stod klart for meg at hendelsen ville kreve mye av mine medarbeidere og meg, allerede før vi visste at det dreide seg om et terrorangrep, sier Måseide.

- En kollega som var på jobb i kommunikasjonsseksjonen 22. juli, ble skadd i bombeangrepet, men gikk likevel på jobb etter å ha kommet seg ut av høyblokka. Folk tok fram det største i seg.

Trygghet
Stoltenberg jobbet personlig med å utforme budskapene som skulle kommuniseres til befolkningen - med bistand fra sine kolleger.

- Statsministeren la vekt på å holde en fullt ut forberedt tale, sier Amundsen. Tydelige og gjennomtenkte strategiske og kommunikasjonsfaglige vurderinger lå bak budskapene.

- Stoltenberg var opptatt av enkle og direkte ord, ønsket å skape trygghet i befolkningen og være til stede. Dette holdt han fast ved i dagene som fulgte.

Kommunikasjonsstaben var også opptatt av å utforme den visuelle fasaden i forbindelse med talene, markeringene og pressekonferansene. De skulle formidle ro, oversikt og kontroll.

Koreografien ved pressekonferansen om kvelden 22. juli var enkel: Stoltenberg og justisministeren stod sammen – alene bak hver sin talerstol. I bakgrunnen så man to norske flagg foran en enkel, hvit vegg.

- Vi er alltid opptatt av de visuelle rammene rundt presseanledninger. Det er viktig, sier Trude Måseide.

Daglige rutiner
Hendelsene 22. juli var ekstreme og uventede. I hvilken grad er det mulig å forberede seg på å håndtere kommunikasjonen rundt situasjoner som denne – og andre typer storulykker, katastrofer og terrorangrep?

- Det beste er å ha gjennomarbeidede rutiner som også kan fungere i en krisesituasjon, sier Måseide.

Hun påpeker viktigheten av at kommunikasjonsberedskapen er forberedt, fleksibel og robust - og forteller at 22. juli-hendelsene fortsatt har stor plass i kommunikasjonsenhetens hverdag.

- Vi har lært mye om håndtering av kommunikasjon i kriser - og vi lærer fortsatt mye.

Hun synes det var nyttig å høre om oljeindustriens erfaringer under statsministerens møte med Ptil og Statoil i Stavanger 7. september.

- Petroleumsnæringen har vært utsatt for store hendelser som har endret sikkerhets- og beredskapsarbeidet, og bransjen driver kontinuerlig med forbedring. Næringen har høstet lærdom vi vil ta inn i arbeidet etter 22. juli-kommisjonens rapport, sier kommunikasjonssjefen.

Lærdommen vil gå begge veier. Petroleumsnæringen vil åpenbart ha mye igjen for å studere hvordan landets ledere og kommunikasjonsansvarlige håndterte tiden etter terroren. Da handlet det i høyeste grad om å være beredt.