Arbeidstid

Det er særskilte krav i HMS-regelverket til arbeidstidsordningene på sokkelen. Arbeid offshore kjennetegnes ved lange og intesive arbeidsperioder, og ved at en relativt stor andel av arbeidstimene utføres på nattskift. Det er ikke uvanlig at det i tillegg arbeides overtid, og at oppholdsperiodene blir utvidet.

Det er lite spesifikk kunnskap om helsekonsekvenser av sokkelarbeid. Generell innsikt i skiftordninger gir derimot grunnlag for nærmere studier av offshoreordningen. Det pågår i så måte arbeid for å etablere forskning som kan gi mer eksakt innsikt i hvordan arbeidstidsordningene som benyttes i petroleumsvirksomheten, kan påvirke helse og arbeidsevne på sikt.

Arbeid på innretningene skal i prinsippet planlegges slik at det i størst mulig grad utføres på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.

For petroleumsvirksomheten til havs gjelder i hovedsak følgende arbeidstidsordninger*:

• Fast dagskift (ca 43 prosent)
• Fast nattskift (2,4 prosent)
• Helskift– to uker natt, to uker dag annenhver tur(15,5 prosent)
• Svingskift– sju netter, deretter sju dager (12,5 prosent)
• Svingskift - sju dager, deretter sju netter (5,1 prosent)
• Varierende ordninger (21,6 prosent)

(* kilde: Spørreskjemaundersøkelsen i regi av Risikonivåprosjektet 2005/2006)

Arbeidstid på landanleggene
Ved større prosjekter på landanleggene blir det i økende grad tatt i bruk ordninger med mer konsentrert arbeidstid. Særlig har søkelyset vært rettet mot de såkalte pendlerordninger som benyttes ved større prosjekter. Pendlerordningene kan innebære arbeidstid på inntil 12 timer daglig i 14 sammenhengende dager, etterfulgt av tre uker fri.

Ptil har utfordret næringen og partene på om de ordningene som etableres, er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlige. I forhold til offshore, er rammebetingelsene forskjellige på land.

Skiftordninger og nattarbeid – betydning for helse og sikkerhet
Petroleumstilsynets egen statistikk over alvorlige personskader i årene 2001-2006 viser tydelig en høyere frekvens av alvorlige personskader for arbeid på natt, enn arbeid på dagtid - når det tas hensyn til aktivitetsnivået.

Flere studier fra andre bransjer enn petroleumsvirksomheten har også påvist at risiko for hendelser øker ved nattarbeid. At trøtthet og forstyrrelser av døgnrytmen reduserer årvåkenhet, dømmekraft og reaksjonsevne, er dokumentert gjennom mange laboratorieundersøkelser. Overgang mellom natt og dag skaper søvnplager og forstyrrelse i døgnrytmen som påvirker årvåkenhet og mental yteevne:

• Eksperimentelle studier viser at både nattarbeid og søvnmangel kan redusere blant annet situasjonsforståelse og reaksjonstid tilsvarende effekten av en alkoholpromille fra 0,5 -1.
• Resultatene fra andre industrier viser en klar sammenheng mellom natt- og skiftarbeid og flere alvorlige sykdommer. Blant annet øker nattarbeid risikoen for hjerte- og karsykdommer med fra 30 til 60 prosent, sammenlignet med dagarbeid. Risikoøkningen er tilsvarende høy for brystkreft.
• Det er også en sterk samvirkende effekt mellom skiftarbeid og livsstilfaktorer som røyking, overvekt, manglende fysisk aktivitet og alvorlige sykdommer. Det betyr blant annet at risikoen for hjertesykdom for en dagarbeider som røyker, øker med ca 50-60 prosent i forhold til en ikke-røyker, mens røyking i kombinasjon med skiftarbeid gir en øking på nesten 100 prosent i forhold til en ikke-røyker. Undersøkelser har samtidig vist at skiftarbeidere jevnt over har en mer usunn livsstil enn andre.