Gå til hovedinnhold

Hvem har ansvar for sikkerheten?

Hvert enkelt selskap er ansvarlig for sikkerheten i egen virksomhet. Dette er et grunnprinsipp i petroleumsregelverket - fordi det er den enkelte aktøren som har nødvendig detaljkunnskap, beslutningsmyndighet og ikke minst ressurser til å sørge for at kravene i regelverket ivaretas og etterleves.


Rettighetshaverne som får tildelt utvinningstillatelser på norsk sokkel, er på forhånd nøye vurdert - blant annet med hensyn til kompetanse, kapasitet og vilje til å ivareta ansvaret. Derfor er både regelverket og håndhevingen av dette innrettet slik at det skal underbygge selskapenes opplevelse av ansvar.

Hva er påseplikt?
Operatøren har et særlig ansvar for at virksomheten samlet foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket. Denne såkalte påseplikten er en generell, overordnet oppfølgingsplikt som kommer i tillegg til det enkelte selskapets plikt til å etterleve regelverket.

Det må framgå av operatørens styringssystem hvordan påseplikten skal ivaretas.

Hva må rettighetshaverne gjøre?
Påseplikten gjelder også for rettighetshavere, som skal legge til rette for at operatøren kan gjennomføre sine oppgaver og påse at operatøren utfører disse i tråd med regelverkskravene.

En rettighetshaver har ansvar for å aksjonere dersom selskapet avdekker forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket

Hva er myndighetenes ansvar?

Ptil er ansvarlig for å sette rammer for virksomheten, og for å følge opp at den foregår på forsvarlig måte. Oppgavene våre innebærer å utvikle regelverket, føre tilsyn med at selskapene etterlever kravene og på hensiktsmessig måte bruke reaksjonsmidler (som pålegg) ved regelverksbrudd.

Myndighetene har ansvar for at det tenkes helhetlig omkring regulering av virksomheten, og vi er opptatt av at regelverksutviklingen følger den generelle utviklingen i næringen. Ptil har for også ansvar for å vurdere om standardene regelverket henviser til, er gode nok.

Erfaringsoverføring og ansvarliggjøring av aktørene er viktige mål for den samlede oppfølgingen av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. I Ptil legger vi stor vekt på å formidle kunnskap om risiko.

Hvor går grensen for myndighetsansvaret?
Det er et grunnleggende prinsipp at myndighetene ikke kan inspisere sikkerhet inn i industrien. Næringen er selv ansvarlig for at virksomheten drives forsvarlig, i samsvar med kravene i regelverket.

Ansvarsfordelingen i petroleumsvirksomheten er krystallklar: Den som eier risikoen, eier også ansvaret for å håndtere den. Det verken mulig eller ønskelig for myndighetene å detaljstyre virksomheten. Detaljregulering kan blant annet bidra til å undergrave selskapenes opplevelse av ansvar.

Hvilket ansvar har arbeidstakerne?

Arbeidstakerne har en viktig oppgave i sikkerhetsarbeidet; en rolle som gir rettigheter og medfører plikter.

Selskapene må legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en god og konstruktiv måte.

Hva er målet med arbeidstakermedvirkning?
Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har en særlig rolle i dette.

Hvorfor er arbeidstakermedvirkning viktig?
Regelverket for petroleumsvirksomheten er i hovedsak basert på funksjonskrav, og fastslår hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Selskapene har stor frihet til å velge hvordan de skal møte regelverkskravene, noe som innebærer at en rekke løsninger besluttes på lokalt nivå. Dette understreker hvor viktig det er at alle involverte parter har reell mulighet til å bli hørt.

Hvordan bidrar medvirkning til å styrke sikkerheten?
I selskaper med godt samarbeidsklima og reell arbeidstakermedvirkning, ser vi at samarbeidet bidrar positivt i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstakerne bidrar til at ledelsen får et godt grunnlag for vanskelige beslutninger. Når avgjørelser er tatt, tar det også kortere tid å gjennomføre tiltakene.