Gå til hovedinnhold

(TIL § 4) OM KRAVENE TIL FELLES AMU OG AMU FOR VIRKSOMHETEN


12/2/2004 OM KRAVENE TIL FELLES AMU OG AMU FOR VIRKSOMHETEN

 

SPØRSMÅL

Ut fra aktivitetsforskriften § 4 skal det opprettes felles AMU for våre innretninger.

 

·         Betyr det at vi ikke kan kreve at det opprettes eget AMU for feltene?

·         Betyr det at felles AMU kan overstyre AMU for feltet?

·         Kan vi ha begge deler?

·         Betyr det at HVO-ene på feltene da mister all makt og myndighet (til for eksempel en K-HVO)?

 

Vi tror det har oppstått usikkerhet rundt begrepet virksomhet i forbindelse med salget av <innretning>, også i forhold til at kanskje flere felt (virksomheter) kan bli solgt.

 

 

SVAR

Spørsmålene dine gjelder fortolkning av kravene til felles arbeidsmiljøutvalg som beskrevet i aktivitetsforskriften (af), samt til kravet i arbeidsmiljøloven (aml) om arbeidsmiljøutvalg for virksomheten.

 

·         Virksomhets-AMU (V-AMU) er beskrevet i aml § 23 - krav om at hver virksomhet skal ha eget AMU. Oppdatering: § 7-1 i ny arbeidsmiljølov.

·         Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt (K-AMU) er beskrevet i af § 4 - krav om at hvert felt skal ha K-AMU.

·         Felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU) er beskrevet i af § 4 - krav om at hver flyttbar innretning skal ha FS-AMU.

·         Kravene til felles arbeidsmiljøutvalg (dvs. både K-AMU og FS-AMU) er en særordning for petroleumsvirksomheten og er hjemlet i rammeforskriften § 34.

 

Disse kravene betyr for <denne operatørens> del at det skal være

·         et <opearatør>-V-AMU for <operatør>ansatte (hele virksomheten, land og offshore),

·         et K-AMU for hvert felt, dvs. egentlig et K-AMU for <felt 1> og et for <felt 2>, men <operatør> har fått unntak fra regelverket for hvert felt, dvs. egentlig et K-AMU <felt 1> og et for <felt 2> (og tidligerer også <felt 3>),

·         et FS-AMU for hver av de flyttbare innretningene som opererer for <operatør>.

 

Virke- og myndighetsområdene til V-AMU og K-AMU er forskjellige, men kan også være overlappende, og det kan oppstå problemer med hvem som kan overprøve hvem. (Tilsvarende kan bli spørsmål med hensyn til forholdet mellom V-AMU og FS-AMU).

 

K-AMUs virkeområde er feltet og samordning av og behandling av verne- og miljøsaker på feltet (eller i <denne operatørens> tilfelle, begge feltene). Samordning i denne sammenhengen betyr samordning mellom de enkelte aktørene (operatør og kontraktører) som er representert på feltet. (Tilsvarende gjelder det for FS-AMU hvor virkeområdet er den enkelte flyttbare innretningen). Det er også et viktig prinsipp at alle arbeidstakere, uansett ansettelsesforhold, skal gis reell mulighet til deltakelse.

 

V-AMUs virkeområde er den enkelte virksomheten som også omfatter denne virksomhetens aktivitet på sokkelen, som også vil berøres av ett eller flere K-AMU (og/eller FS-AMU).

 

Et V-AMU vil altså kun representere én virksomhet, mens et K-AMU vil representere flere virksomheter som er til stede på feltet.

 

Kort forklart er V-AMUs virkeområde virksomheten på tvers, mens K-AMUs virkeområde er feltet spesifikt. Det har vært vår tolkning at K-AMU er overordnet V-AMU i saker som kommer inn under K-AMUs virkeområde - feltet (tilsvarende for FS-AMU som har den enkelte flyttbare innretningen som sitt virkeområde). Denne oppfatningen er også bekreftet av AAD i en uttalelse på grunnlag av forespørsel fra NOPEF, se brev vedlagt. Myndigheten til operatørers og kontraktørers V-AMU (både når det gjelder rådgivning og vedtak etter aml § 24 nr.4. Oppdatering: § 7-2 nr. 5 i ny aml.) begrenses således av K-AMUs og FS-AMUs virkeområde.

 

 

Når det gjelder spørsmålene dine, må vi oppklare noen av begrepene du bruker. Felt er ikke det samme som virksomhet, hele bedriften er virksomheten i dette tilfellet. Felles arbeidsmiljøutvalg er en samlebetegnelse for K-AMU og FS-AMU (som har representanter fra flere virksomheter). V-AMU er ikke et felles AMU.

 

Når det gjelder valg og retten til utpeking av representanter til K-AMU, er det hvert hovedaktivitets­område på feltet som velger eller utpeker sine representanter. Det vil si at det er de fagforeningene som har flertallet av de ansatte innenfor det enkelte hovedaktivitetsområdet, som har retten til å utpeke. Hovedaktivitetsområdene er beskrevet i veiledningen til af § 2.

 

Ved valg eller utpeking av representanter til V-AMU er det hele bedriften som velger eller utpeker representantene Det vil si at det er de fagforeningene som har flertallet av de ansatte innenfor hele bedriften, som har retten til å utpeke.

 

Valg eller utpeking av verneombud (VO) og hovedverneombud (HVO) følger av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg §§ 2 og 5.

 

For VO: På verneområder hvor en lokal fagforening alene organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningen utpeke verneombudet. På verneområder hvor flere fagforeninger til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i felleskap utpeke verneombudet.

 

For HVO: Til hovedverneombud kan velges enten ett av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.

 

For petroleumsvirksomheten har det vært vanlig med en HVO for hver innretning eller en HVO for hvert felt. De fagforeningene som har flertallet av medlemsmassen innenfor HVO-ens virksomhets­område (feltet eller innretningen avhengig av hvilken løsning man velger) har retten til å utpeke HVO-en. HVO skal være representert i K-AMU.

 

For K-HVO: K-HVO er ikke direkte omtalt i regelverket, men det fremgår av forskrift om verneom­bud og arbeidsmiljøutvalg § 6 nr.3 og av Arbeidstilsynets veiledning bestillingsnummer 383 Vernetjenesten i avsnittet om hovedverneombud at det kan være flere hovedverneombud, og at det da skal velges et ”hovedverneombud” for hovedverneombudene. Dette vil i praksis være det vi kaller et K-HVO i petroleumsvirksomheten.

 

Praksis i petroleumsvirksomheten har vært at K-HVO velges blant HVO-ene eller at K-HVO utpekes av de foreningene som representerer flertallet i hele virksomheten.

 

 

Teksten nedenfor er fra det refererte brevet fra AAD til NOPEF, datert 17. desember 2002.

 

VIRKSOMHETSBEGREPET VED OPPRETTELSEN AV ARBEIDSMILJØUTVALG

Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til Deres brev av 16. januar 2002 vedrørende virksomhetsbegrepet ved opprettelsen av arbeidsmiljøutvalg. Vi viser også til tidligere korrespondanse i saken. Departementet beklager sterkt den lange saksbehandlingstiden.

 

Vi forstår henvendelsen slik at det er virksomhetsbegrepet ved opprettelsen av arbeidsmiljøutvalg i virksomhet som har enheter både på land og til havs det ønskes en avklaring om. Videre forstår departementet det slik at det ønskes en avklaring om hvilket vedtak som går foran ved en eventuell motstrid mellom vedtak fattet i arbeidsmiljøutvalg i den enkelte virksomhet og felles arbeidsmiljøut­valg.

 

Etter arbeidsmiljøloven (aml.) § 23, nr. 1 skal det opprettes arbeidsmiljøutvalg i

”...virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere. .“. Med “virksomhet” menes her det juridiske rettssubjektet. Det er klart at man kan anse noe for å være én virksomhet selv om den er organisert i flere avdelinger eller driftsenheter med ulik geografisk plassering. Det vil for eksempel være tilfellet for virksomheter hvor det er driftsenheter både på land og til havs.

 

Det er gitt særregler for petroleumsvirksomhet til havs. Med hjemmel i aml. § 2 nr. 3 er det gitt en forskrift om dette, jf. forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Rammeforskriften § 45 gir adgang til å inngå avtale om opprettelse av felles arbeidsmiljøutvalg. Dette er utdypet nærmere i aktivitetsforskriften § 2. I henhold til denne bestemmelsen skal det opprettes felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Bakgrunnen for denne ordningen er at det vil være en rekke virksomheter som opererer samtidig, og på den samme arbeidsplassen til havs. En slik samordning anses å være godt egnet til å ivareta hensynet til alle arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet på det enkelte felt, og på denne måten gi arbeidstakerne en reell mulighet til innflytelse over arbeidsmiljøarbeidet på egen arbeidsplass uavhengig av ansettelsesforholdet.

 

Opprettelsen av felles arbeidsmiljøutvalg har ingen direkte sammenheng med fortolkningen av virksomhetsbegrepet i aml. å gjøre, men er en utvidet forpliktelse i forhold til hva som følger av aml. § 23, nr. 1. Dette er en parallell ordning som innebærer at man i tillegg til å opprette et arbeidsmiljøut­valg i egen virksomhet, etter omstendighetene skal delta i et felles arbeidsmiljøutvalg på det feltet virksomheten opererer.

 

Det videre spørsmålet er hvilket vedtak som skal gå foran dersom det fattes motstridende vedtak i arbeidsmiljøutvalget i virksomheten og i felles arbeidsmiljøutvalget.

 

Innledningsvis ønsker departementet å understreke at dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil den beste løsningen være om arbeidsmiljøutvalgene (virksomhetens eget og det felles) kommer sammen med sikte på en omforent løsning.

 

Loven løser ikke problemstillingen rundt eventuelt motstridende vedtak i de ulike arbeidsmiljøutval­gene direkte. Reglene om felles arbeidsmiljøutvalg på sokkelen er imidlertid en særordning. Hensynet bak reglene er som nevnt at man skal ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet på innretningen ut fra et koordinerende ståsted, og på tvers av de enkelte virksomhetenes særinteresser. Dette hensynet tilsier etter departementets vurdering at vedtak fattet i felles arbeidsmiljøutvalg må gå foran et eventuelt motstridende vedtak i virksomheten(es) arbeidsmiljøutvalg. Å la de enkelte virksomheters vedtak gå foran ville dessuten kunne innebære at man teoretisk sett sto overfor flere motstridende vedtak, i tillegg til at virksomhetenes arbeidsmiljøutvalg i første rekke skal ivareta egne arbeidstakeres interesser og ikke øvrige arbeidstakere på innretningen.