Gå til hovedinnhold

(TIL § 4) HVILKET VEDTAK GJELDER VED MOTSTRIDENDE VEDTAK I AMU OG KOORDINERENDE AMU?


30/8/2004 HVILKET VEDTAK GJELDER VED MOTSTRIDENDE VEDTAK I AMU OG KOORDINERENDE AMU?

 

SPØRSMÅL

Kan arbeidsmiljøutvalg i den enkelte virksomheten fatte vedtak som går på tvers av vedtak som er fattet av det koordinerende arbeidsmiljøutvalget for feltet?

 

SVAR

Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) brev av 17.12.2002, hvor departementet har uttalt seg om det spørsmålet du tar opp. Se brevteksten nedenfor, særlig det vi har merket i blått.

 

I brevet sier AAD at vedtak som er fattet i felles arbeidsmiljøutvalg, må gå foran et eventuelt motstrid­ende vedtak i virksomheten(es) arbeidsmiljøutvalg. Innledningsvis gir AAD uttrykk for at de ønsker å understreke at dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil den beste løsningen være om arbeidsmiljøut­valgene (virksomhetens eget og det felles utvalget) kommer sammen med sikte på en omforent løs­ning.

 

Når det gjelder de sakene arbeidsmiljøutvalget skal behandle, jamfør arbeidsmiljøloven § 24 om arbeidsmiljøutvalgets oppgaver: oppdatering nye aml § 7-2, vil mesteparten av resultatet av dette arbeidet ha karakter av anbefalinger og råd til ledelsen. Arbeidsmiljøutvalget kan fatte de vedtakene som fremgår av arbeidsmiljøloven § 24 nr. 4: oppdatering nye aml § 7-2 nr. 5. Vi antar at det bare unntaksvis vil være aktuelt å fatte vedtak etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og derfor antar vi at det spørsmålet som tas opp i AAD sitt brev, ikke vil være aktuelt særlig ofte.

 

I de tilfellene der det koordinerende arbeidsmiljøutvalget har behandlet og gitt råd og anbefalinger til ledelsen, er det ikke noe i regelverket som hinder at virksomhetens arbeidsmiljøutvalg også gir råd og anbefalinger om det samme. Det må være opp til ledelsen å ta standpunkt ut fra de rådene og anbefal­ingene den får.

 

Teksten i brev av 17.12.2002 fra AAD til NOPEF om virksomhetsbegrepet ved opprettelsen av arbeidsmiljøutvalg:

 

VIRKSOMHETSBEGREPET VED OPPRETTELSEN AV ARBEIDSMILJØUTVALG

 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til Deres brev av 16. januar 2002 vedrørende virksom­hetsbegrepet ved opprettelsen av arbeidsmiljøutvalg. Vi viser også til tidligere korrespondanse i saken. Departementet beklager sterkt den lange saksbehandlingstiden.

 

Vi forstår henvendelsen slik at det er virksomhetsbegrepet ved opprettelsen av arbeidsmiljøutvalg i virksomhet som har enheter både på land og til havs det ønskes en avklaring om. Videre forstår departementet det slik at det ønskes en avklaring om hvilket vedtak som går foran ved en eventuell motstrid mellom vedtak fattet i arbeidsmiljøutvalg i den enkelte virksomhet og felles arbeidsmiljø­utvalg.

 

Etter arbeidsmiljøloven (aml.) § 23, nr. 1 skal det opprettes arbeidsmiljøutvalg i ”…virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere…”. Med ”virksomhet” menes her det juridiske retts­subjektet. Det er klart at man kan anse noe for å være én virksomhet selv om den er organisert i flere avdelinger eller driftsenheter med ulik geografisk plassering. Det vil for eksempel være tilfellet for virksomheter hvor det er driftsenheter både på land og til havs.

 

Det er gitt særregler for petroleumsvirksomhet til havs. Med hjemmel i aml. 2 nr. 3 er det gitt en forskrift om dette, jf. forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammefor­skriften). Rammeforskriften § 45 gir adgang til å inngå avtale om opprettelse av felles arbeidsmiljø­utvalg. Dette er utdypet nærmere i aktivitetsforskriften § 2. I henhold til denne bestemmelsen skal det opprettes felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Bakgrunnen for denne ordningen er at det vil være en rekke virksomheter som opererer samtidig, og på den samme arbeids­plassen til havs. En slik samordning anses å være godt egnet til å ivareta hensynet til alle arbeidstaker­nes helse, miljø og sikkerhet på det enkelte felt, og på denne måten gi arbeidstakerne en reell mulighet til innflytelse over arbeidsmiljøarbeidet på egen arbeidsplass uavhengig av ansettelsesforholdet.

 

Opprettelsen av felles arbeidsmiljøutvalg har ingen direkte sammenheng med fortolkningen av virk­somhetsbegrepet i aml. å gjøre, men er en utvidet forpliktelse i forhold til hva som følger av aml. § 23, nr. 1. Dette er en parallell ordning som innebærer at man i tillegg til å opprette et arbeidsmiljøutvalg i egen virksomhet, etter omstendighetene skal delta i et felles arbeidsmiljøutvalg på det feltet virksom­heten opererer.

 

Det videre spørsmålet er hvilket vedtak som skal gå foran dersom det fattes motstridende vedtak i arbeidsmiljøutvalget i virksomheten og i felles arbeidsmiljøutvalget.

 

Innledningsvis ønsker departementet å understreke at dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil den beste løsningen være om arbeidsmiljøutvalgene (virksomhetens eget og det felles) kommer sammen med sikte på en omforent løsning.

 

Loven løser ikke problemstillingen rundt eventuelt motstridende vedtak i de ulike arbeidsmiljøut­valgene direkte. Reglene om felles arbeidsmiljøutvalg på sokkelen er imidlertid en særordning. Hensynet bak reglene er som nevnt at man skal ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet på innretningen ut fra et koordinerende ståsted, og på tvers av de enkelte virksomhetenes særinteresser. Dette hensynet tilsier etter departementets vurdering at vedtak fattet i felles arbeidsmiljøutvalg må gå foran et eventuelt motstridende vedtak i virksomheten(es) arbeidsmiljøutvalg. Å la de enkelte virk­somheters vedtak gå foran ville dessuten kunne innebære at man teoretisk sett sto overfor flere mot­stridende vedtak, i tillegg til at virksomhetenes arbeidsmiljøutvalg i første rekke skal ivareta egne arbeidstakeres interesser og ikke øvrige arbeidstakere på innretningen.