UTFØRING AV
AKTIVITETER I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
(AKTIVITETSFORSKRIFTEN)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)
INNHOLD
§ 1 Anlegg og annet
utstyr for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy
Kap II ordninger
etter arbeidsmiljøloven
§ 4 Kontroll med
arbeidstakernes helse
§ 5 Registrering av
arbeidstid
§ 9 Legemidler og
medisinsk utstyr
§ 11 Næringsmidler
og drikkevann
Kap IV
forundersøkelser og installering
§ 14 Installering og
ferdigstilling
Kap VI operasjonelle
forutsetninger
VI-I forutsetninger
for Oppstart
§ 18 Oppstart og
drift av innretninger
§ 20 Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter
arbeidsmiljøloven
Kap VII planlegging
og utføring
§ 30 Overføring av
informasjon
§ 31 Tilrettelegging
av arbeid
§ 38
Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen
§ 41 Informasjon om
risiko ved utføring av arbeid
§ 45 Planlegging og
prioritering
§ 47 Særskilte krav
til tilstandskontroll av konstruksjoner maritime systemer og
rørledningssystemer
§ 48 Særskilte krav
til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr
Kap X OVERVÅKING AV
det ytre miljøet
X-I OVERVÅKING AV
DET YTRE MILJØET
§ 49 Samarbeid om og
planlegging av miljøovervåking
§ 50 Fjernmåling av
akutt forurensning
§ 52 a
Miljøovervåking av bunnhabitater
§ 52 b
Miljøovervåking av vannsøylen
§ 52 c Rapportering
av overvåkingsresultater
§ 52 d Fjernmåling
av akutt forurensning
§ 52 e
Miljøundersøkelser ved akutt forurensning
§ 54 Karakterisering
av olje og kondensat
§ 55 a Utslipp av oljeholdig vann
§ 56 a Økotoksikologisk testing av
kjemikalier
§ 56 b Kategorisering av kjemikalier
§ 57 Bruk og utslipp
av kjemikalier
§ 59 Utslipp av
kaks, sand og faste partikler
§ 60 Utslipp fra
formasjonstesting og opprensking av brønner
§ 61 Måling av
mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut
§ 62 Måling av vedheng på fast stoff
XI-I generelle krav
til beredskap
§ 65 Felles bruk av
beredskapsressurser
XI-II
Beredskapstiltak ved fare- og ulykkessituasjoner
§ 68 Håndtering av
fare- og ulykkessituasjoner
XI-III Beredskap mot
akutt forurensning
§ 69 Regional
beredskap mot akutt forurensning
§ 70 Aksjon mot akutt
forurensning
Kap XIII BORE- og
BrønnAKTIVITETER.
§ 73 Brønnens
lokasjon og bane
§ 74 Grunn gass og grunne formasjonsvæsker
§ 75 Overvåking av
brønnparametere
§ 78 Kontrollert
brønnstrømning
§ 80 Fjernoperering
av rør og arbeidsstrenger
§ 82 Arbeid i og
drift av elektriske anlegg
Kap XVII BEMANNEDE
UNDERVANNSOPERASJONER
§ 84 Bemannede
undervannsoperasjoner
Forskrift om utføring av aktiviteter i
petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet
3. september 2001 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om
petroleumsvirksomhet § 10-18, lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og
arbeidsmiljø m.v. § 2 nr. 3 første til og med fjerde ledd, og forskrift 31.
august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 25 og § 57
første ledd bokstav d. Fastsatt av Statens forurensningstilsyn 3. september
2001 i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om
avfall §§ 9, 40 og 42, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av
Statens helsetilsyn 3. september 2001 i
medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76
siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2
tredje ledd og § 8-4, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet
i petroleumsvirksomheten § 57 første ledd bokstav d. Endret 10. desember 2001. Endret 16. desember 2002. Endret 17. desember 2003. Endret 21. desember 2004. Endret 22. februar 2005. Endret 22. desember 2005. Endret 19. juni 2006. Endret 12. februar 2007. Endret 20. desember 2007. Endret 21. august 2008. Endret 1. oktober 2009. Sist endret 29. april 2010.
Kap I
INNLEDENDE BESTEMMELSER
§ 1
Anlegg og annet
utstyr for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy
Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap II
ordninger etter arbeidsmiljøloven
§ 2
Koordinerende
arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for
flyttbare innretninger
Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 45 om felles arbeidsmiljøutvalg tredje ledd.
Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.
Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 3
Verne og
helsepersonale
Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg verne- og helsepersonale som har til oppgave å utføre forebyggende verne- og miljøarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3.
Arbeidsgiveren skal sikre at verne- og helsepersonalet får den informasjonen som er nødvendig for å utføre det forebyggende verne- og miljøarbeidet som nevnt i første ledd.
Arbeidsgiveren og verneombud kan kreve opplysninger om helserisiko fra verne- og helsepersonalet, med de begrensningene som følger av den lovbestemte taushetsplikten for helsepersonell.
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at eget verne- og helsepersonale og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.
Til veiledningen
Til fortolkninger
§ 4
Kontroll med
arbeidstakernes helse
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer.
Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer.
Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav g og § 10-11 sjuende ledd.
Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom det fortsatt eksisterer et arbeidsforhold, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.
Til veiledningen
Til fortolkninger
§ 5
Registrering
av arbeidstid
Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell i ledende eller særlig uavhengig stilling som nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.
Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.
Arbeidstidsregistrene skal være tilgjengelig for arbeidstakernes tillitsvalgte.
Til veiledningen
Til fortolkninger
Kap III
helsemessige forhold
§ 6
Helsetjenesten
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 12 om helsemessige forhold.
En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.
Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.
Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.
Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.
Til veiledningen
Til fortolkninger
§ 7
Helsetjenestens
oppgaver
Helsetjenesten skal
a) fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å
a) innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke
inn på helsetilstanden,
b) påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt,
c) sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde,
b) utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker,
c) bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 8
Vaktlegeordning
Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.
Til veiledningen
Til fortolkninger
§ 9
Legemidler og
medisinsk utstyr
Legemiddelforsyningen skal være som nevnt i forskrift 18. november 1987 nr. 1153 om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste § 3 til og med § 8.
Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 10
Smittevern
Den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter lov 5.8.1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, med tilhørende forskrifter.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 11
Næringsmidler og
drikkevann
Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte.
For vannforsyningen og drikkevannet i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 12
Renhold
Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap IV
forundersøkelser og
installering
§ 13
Forundersøkelser
Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene.
Til veiledningen
Til fortolkninger
§ 14
Installering og ferdigstilling
Under installering av innretninger og deler av disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften § 10 om laster, lastvirkninger og motstand.
Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 18 om dokumentasjon. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap V
transport og opphold
§ 15
Transport
Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.
Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 64 om beredskapsetablering.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 16
Opphold på
innretninger
Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.
Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.
Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.
Ut fra
sikkerhetsmessige hensyn kan
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 17
Innkvartering
Antallet personer som innkvarteres på en innretning, kan i særlige tilfeller og i samråd med arbeidstakernes tillitsvalgte overstige det antallet som innretningen er utformet for, jf. innretningsforskriften § 59 om boligkvarter.
Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf også styringsforskriften § 8 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile som nevnt i § 31 om tilrettelegging av arbeid tredje ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap VI
operasjonelle
forutsetninger
VI-I
forutsetninger for
Oppstart
§ 18
Oppstart og drift av
innretninger
Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 14 om installering og ferdigstilling, være gjennomført.
Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg
a) styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,
b) styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,
c) systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning,
d) helsetjenesten være i samsvar med § 6 om helsetjenesten,
e) verne- og helsepersonalet være i samsvar med § 3 om verne- og helsepersonale.
Til veiledningen Til fortolkninger
VI-II
kompetanse
§ 19
Kompetanse
Det skal sikres at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene på en trygg måte og i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 11 om bemanning og kompetanse og denne forskriften § 21 om trening og øvelser.
Personell
som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig
sertifikat.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 20
Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter
arbeidsmiljøloven
Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud, jf. forskrift 29. april 1977 nr. 07 om verneombud og arbeidsmiljøutvalg § 12.
Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.
Ledere med ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning.
Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helse, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring.
Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver.
Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 21
Trening og
øvelser
Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
Til veiledningen Til fortolkninger
VI-III
prosedyrer
§ 22
Prosedyrer
Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner.
Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.
Til veiledningen Til fortolkninger
VI-IV
Forutsetninger for
bruk
§ 23
Bruk av innretninger
Bruk av innretninger og deler av disse skal være i henhold til krav som er fastsatt i og i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er satt i risikoanalysene.
Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til statusen for utføring av vedlikehold.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 24
Sikkerhetssystemer
Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige ved overbroing eller utkopling av sikkerhetssystemer eller deler av systemene, eller når systemene er svekket på annen måte.
Statusen for alle overbroinger, utkoplinger og andre svekkelser skal være kjent til enhver tid.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 25
Kritiske aktiviteter
Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 13 om generelle krav til analyser, jf. også denne forskriften § 28 om tiltak ved utføring.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 26
Samtidige
aktiviteter
Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter.
Ved utføring av samtidige aktiviteter som bidrar til en ikke-akseptabel økning av risikoen, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap VII
planlegging og utføring
§ 27
Planlegging
Ved planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 9 om planlegging.
Planleggingen skal ta hensyn til statusen for viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går fram av risikoindikatorene, jf. styringsforskriften § 7 om måleparametere og indikatorer.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 28
Tiltak ved utføring
Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå fram hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 29
Overvåking og
kontroll
Den ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og holdt under kontroll til enhver tid, jf. styringsforskriften § 18 om innsamling, bearbeiding og bruk av data.
Aktiviteter i forbindelse med flyværtjeneste skal utføres etter § 31 i Luftfartstilsynets forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs, sist endret 28. januar 2008, og i Luftfartstilsynets forskrift 28. januar 2008 nr. 81 om flyværtjeneste.
Det skal legges til rette for at personell som har kontroll- og overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan hente inn og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte, jf. også styringsforskriften § 11 om bemanning og kompetanse.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 30
Overføring av
informasjon
Ved skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen informasjon som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved utføring av aktiviteter, jf. styringsforskriften § 12 om informasjon.
Til veiledningen Til
fortolkninger
Kap VIII
arbeidSMILJØFAKTORER
§ 31
Tilrettelegging av
arbeid
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske eller psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger av de ulike arbeidsmiljøfaktorene.
Arbeidet skal også legges til rette for å sikre en meningsfylt arbeidssituasjon.
Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.
Arbeidsgiveren skal redusere belastningsforhold og risiko for helseskade på grunnlag av objektiv risiko og arbeidstakernes opplevelse.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 32
Ergonomiske forhold
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende, jf. også innretningsforskriften § 19 om ergonomisk utforming.
Arbeid som omfattes av § 1, § 2 og § 4 i forskrift 20. januar 1995 nr. 156 om tungt og ensformig arbeid, skal utføres etter bestemmelsene i den forskriften.
Arbeid som utføres ved en dataskjerm, og som omfattes av § 1 og § 2 i forskrift 15. desember 1994 nr. 1259 om arbeid med dataskjerm, skal utføres som nevnt i den forskriften §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 33
Psykososiale forhold
Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakerenes helse, trygghet og trivsel. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 34
Kjemisk helsefare
Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning.
Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek, for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften), sist endret 29. juni 2005, §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8 og 9.
Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4 i forskrift 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), sist endret 26. april 2005, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften, med unntak av § 30 og § 33.
Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift 19. desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, sist endret 20. juni 2002 nr. 825, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften.
Forskrift 26. april 2005 nr. 362 om asbest, sist endret 16. november 2005, gjelder på denne forskriftens virkeområde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 35
Stråling
Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås, jf. innretningsforskriften § 25 om stråling.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 36
Støy og
vibrasjoner
Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy som nevnt i innretningsforskriften § 22 om støy og akustikk første ledd, eller helseskadelige vibrasjoner, jf. innretningsforskriften § 23 om vibrasjoner. Jf. også denne forskriften § 28 om tiltak ved utføring.
Forskrift 6. juli 2005 nr. 804 om vern mot mekaniske vibrasjoner, sist endret 19. desember 2006, gjelder på denne forskriftens virkeområde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 37
Arbeid utendørs
Det skal settes kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses, jf. også innretningsforskriften § 21 om utendørs arbeidsområder.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 38
Sikkerhetsskilting
og signalgivning på arbeidsplassen
Arbeidsgiveren skal sikre at sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen som omfattes av §§ 1, 2, 3 og § 5 i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen, sist endret 30. juni 2003, skal utføres etter bestemmelsene i den forskriften.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 39
Personlig
verneutstyr
Arbeidsgiveren skal sikre at personlig verneutstyr som omfattes av §1 og § 2 i forskrift 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, brukes som nevnt i den forskriften §§ 6, 8, 9 og 10. Tilsvarende gjelder for § 7 i den forskriften, med unntak av § 49 om dykkerutstyr nr. 2 i forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, sist endret 20. februar 2004.
Arbeidsgiveren skal stille det personlige verneutstyret kostnadsfritt til rådighet for arbeidstakerne.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 40
Bruk av
arbeidsutstyr
Arbeidsutstyr som omfattes av § 2 og § 4 i forskrift 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, sist endret 13. september 2004 nr. 1291, skal brukes etter bestemmelsene i den forskriften, med unntak av § 16, kapittel VIII og kapittel IX.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 41
Informasjon om
risiko ved utføring av arbeid
Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risikoen for ulykker ved det arbeidet som skal utføres.
Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig.
Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap IX
vedlikehold
§ 42
Vedlikehold
Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 43
Klassifisering
Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhetav potensielle funksjonsfeil.
For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike feilmodiene med tilhørende feilårsaker og feilmekanismer, og anslå feilsannsynligheten for den enkelte feilmodusen.
Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 44
Vedlikeholdsprogram
Feilmodi som utgjør en
helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. §
43 om klassifisering, skal forebygges
systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram.
I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at feilmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.
Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av feilmekanismer som kan føre til slike feilmodi.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 45
Planlegging og
prioritering
Det skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 9 om planlegging.
Det skal foreligge kriterier for setting av prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring av de enkelte vedlikeholdsaktivitetene. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som nevnt i § 43 om klassifisering.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 46
Vedlikeholdseffektivitet
Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse.
Evalueringen skal brukes til kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 22 om forbedring.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 47
Særskilte krav til
tilstandskontroll av konstruksjoner maritime systemer og rørledningssystemer
Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner og maritime systemer i løpet av det første bruksåret.
For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene, se innretningsforskriften § 16 om instrumentering for overvåking og registrering.
Ved bruk av innretningen ut over opprinnelig planlagt levetid skal det vurderes instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å kunne måle eventuelle aldringseffekter.
Når innretninger disponeres, skal operatøren gjennomføre undersøkelser av konstruksjonenes tilstand. Resultatene skal brukes til vurdering av sikkerheten på liknende innretninger.
På rørledningssystemer der feilmodi kan utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 43 om klassifisering, skal det utføres inspeksjoner for å kartlegge mulige feilmodi i rørledningssystemet. Deler av rørledningssystemet, der liggetilstanden eller andre forhold kan gi høy belastning, skal også kontrolleres.
Den første inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 44 om vedlikeholdsprogram, men senest to år etter at systemet er tatt i bruk.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 48
Særskilte krav til
prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr
Utblåsingssikringen med tilhørende ventiler og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal trykkprøves og funksjonsprøves, jf. § 42 om vedlikehold og § 44 om vedlikeholdsprogram.
Utblåsingssikringen med tilhørende ventiler og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap X
OVERVÅKING AV det
ytre miljøet
X-I
OVERVÅKING AV DET
YTRE MILJØET
§ 49
Samarbeid om og
planlegging av miljøovervåking
Operatørene skal samarbeide om overvåking av det ytre miljøet i regioner som definert i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Overvåkingen skal tilpasses den risikoen for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.
Miljøovervåking av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen.
Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte.
Operatøren skal bidra til videreutvikling av retningslinjene og relevant overvåkingsverktøy.
Statens forurensningstilsyn kan i i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 50
Fjernmåling av akutt
forurensning
Flyttet til etter ny § 52c og endret noe.
§ 51
Grunnlagsundersøkelser
For å kartlegge miljøstatus skal operatøren
utføre grunnlagsundersøkelser
a) før leteboring i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder,
b) før leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller der det er sannsynlig at slike forekommer,
c) før produksjonsboring.
Grunnlagsundersøkelser
av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres i henhold
til Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. En grunnlagsundersøkelse skal ha gyldighet i
seks år.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 52 a
Miljøovervåking av bunnhabitater
Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter,
bløt- og havbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for
miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og skal sendes
Statens forurensningstilsyn innen 1. februar det året overvåkingen skal
gjennomføres.
Undersøkelser i den enkelte regionen skal etter regelen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til sokkelaktiviteten i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses, eksisterende overvåking.
Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som skal undersøkes, og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte innretningene i regionene.
Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter og bunnfauna.
Undersøkelsene skal gi informasjon om både den vertikale og den horisontale utbredelsen av relevante parametre.
Statens forurensningstilsyn kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 52 b
Miljøovervåking av vannsøylen
Planer for miljøovervåking av vannsøylen skal utarbeides
i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking
av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og skal sendes
Statens forurensningstilsyn innen 1. april det året overvåkingen skal
gjennomføres.
Vannsøyleovervåkingen skal bestå av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en effektovervåking. Omfanget av overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko.
Tilstandsovervåkingen skal gjelde fisk, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt fisk fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten.
Effektovervåkingen skal gjennomføres i én region per år, og skal som et minimum omfatte fisk og blåskjell.
Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i vannsøylen. Etter hvert som hensiktsmessige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i et mer standardisert program.
Statens forurensningstilsyn kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 52 c
Rapportering av overvåkingsresultater
Fristen for levering av de endelige rapportene for
overvåking av bunnhabitater (sediment og fauna), grunnlagsundersøkelser,
tilstandsovervåking og effektovervåking til Statens forurensningstilsyn er 1.
april året etter at undersøkelsene ble gjennomført. Mal for rapportering er
gitt i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk
kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 52 d
Fjernmåling av akutt forurensning
Operatøren skal etablere fjernmålingssystem som gir
tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra innretningen
raskt blir oppdaget og kartlagt slik at utslippsmengde og spredning kan
fastslås. Fjernmålingssystemet skal ses i sammenheng med regionale
fjernmålingsplaner som nevnt i denne forkriften §
69 om regional beredskap mot akutt forurensning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 52 e
Miljøundersøkelser ved akutt forurensning
Miljøundersøkelser skal iverksettes snarest mulig ved
akutt forurensning for å identifisere og beskrive skade på sårbare ressurser på
åpent hav, ved kysten og i strandsonen
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 53
Etterkantundersøkelser
Paragrafen er opphevd.
§ 54
Karakterisering av
olje og kondensat
Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet.
Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.
Karakteriseringen skal utføres med særlig vekt på forvitringsegenskaper og skjebne i marint miljø. Karakteriseringen skal tilpasses det beslutningsgrunnlaget som til enhver tid er nødvendig for å redusere risikoen, deriblant effektiv beredskapsutvikling.
Til veiledningen Til fortolkninger
X-II
utslipp TIL YTRE
MILJØ
§ 55 a
Utslipp av oljeholdig vann
Oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø. Dette gjelder ikke for fortrengningsvann.
Renseanlegg skal opereres med miljømessig optimal effekt selv om utslippsbegrensningene, jf. tredje ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Ved vurdering av hva som er miljømessig optimal effekt, skal rensegrad vurderes i forhold til blant annet kjemikaliebruk.
Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og styringsforskriften § 4 om mål og strategier og § 5 om interne krav. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av oljeholdig vann.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 55 b
Utslipp til luft
Operatøren må ha tillatelse til utslipp til luft etter forurensningsloven kapittel 3.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 56 a
Økotoksikologisk testing av kjemikalier
Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP).
Økotoksikologisk dokumentasjon i form av OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes. Kravet gjelder ikke smøremidler som ikke går til utslipp og kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 3000 kg per innretning per år, samt laboratoriekjemikalier, dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning og nye kjemikalier under utprøving. For stoff på OSPARs PLONOR liste skal HOCNF del 1 og 3 fylles ut.
Økotoksikologiske egenskaper skal testes i henhold til følgende:
1) Bionedbrytbarhet
Kjemikalier som består av flere stoff, skal testes for de organiske enkeltstoffenes bionedbrytbarhet. Dersom det er mulig, skal stoffene testes i henhold til sjøvannstesten OECD 306 ”Biodegradability in Seawater”. Dersom OECD 306 ikke kan benyttes, skal en av følgende sjøvannstester gjennomføres:
· marine BODIS test (for uløselige stoff) modifisert ISO 10708
·
marine
CO2 headspace test, modifisert ISO/TC 147/SC 5/WG 4 N182
Dersom alternative testmetoder planlegges
brukt for stoffer som er kjent giftige for mikroorganismer (for eksempel
biocider), skal SFT kontaktes.
For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes.
2) Bioakkumulering
Kjemikalier som består av flere stoff, skal testes for de organiske enkeltstoffenes potensial for bioakkumulering. Kravet gjelder for stoff med lavere molekylvekt enn 700 g/mol. Stoffene skal testes etter OECD 117 ”Partition Coefficient (n‑octanol/water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method” eller OECD 107 ”Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method” . For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, som overflateaktive stoff, skal det gjøres en beregning eller faglig vurdering av bioakkumuleringspotensialet. Faglige vurderinger skal fortrinnsvis utføres av uavhengig instans, og skal dokumenteres.
3) Akutt giftighet
Uorganiske og organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet på stoffnivå. Kravet gjelder ikke for kjemikalier på OSPARs PLONOR- liste.
Følgende giftighetstester kreves:
·
Skeletonema
costatum, ISO 10253
·
Acartia
tonsa, ISO 14669
·
Scophtalmus
maximus; Part B i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used
in the Offshore Oil Industry, 2006. Cyprinodon variegatus aksepteres
som alternativ fiskeart.
· Corophium sp, Part A i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore Oil Industry, 2006; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer).
Giftighetstester på ferskvannorganismer kan aksepteres dersom resultater fra marine tester ikke er tilgjengelige, og dersom de er utført etter standardiserte metoder.
Krav til fisketest gjelder ikke dersom kjemikaliet er
· uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 £1 mg/l
· organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 £ 10 mg/l.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 56 b
Kategorisering av kjemikalier
Operatøren skal kategorisere kjemikaliene ut fra stoffenes egenskaper. Kravet gjelder alle kjemikalier med krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.
Kjemikaliene skal deles inn i følgende kategorier:
1) Sort kategori
Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister:
· Prioritetslisten fra St. meld. nr. 21 (2004-2005).
·
OSPAR
List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to
Hazardous Substances
I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte:
·
Stoff
som har både biodegradering BOD28 < 20 % og bioakkumuleringspotensial
Log Pow ³5.
· Stoff som har både biodegradering BOD28 < 20 % og er giftig (LC50 eller EC50 £ 10mg/l)
· Stoff som er arvestoffskadelige eller er reproduksjonsskadelige.
2) Rød kategori
Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper:
· Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 £ 1 mg/l)
· Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 %
· Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier:
o Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller
o Bioakkumuleringspotensial, Log Pow ³ 3 og molekylvekt < 700 eller
o Akutt giftighet, LC50 eller EC50 £ 10 mg/l
3) Gul kategori
Gul kategori omfatter stoffer som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på OSPARs PLONOR-liste.
4) Grønn kategori
Grønn kategori omfatter stoffer på OSPARs PLONOR-liste, og antas ikke å ha miljøeffekt av betydning.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 56 c
Miljøvurderinger
Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av betydning. Vurderingene skal gjennomføres:
· før nye kjemikalier tas i bruk
· ved inngåelse av kjemikaliekontrakter
· minimum hver tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori
· minimum årlig for kjemikalier i rød og sort kategori
Miljøvurderingene skal dokumenteres.
Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i rød og sort kategori. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Planene skal årlig rapporteres til SFT i henhold til gjeldende rapporteringskrav. Kravet gjelder også for kjemikalier i gul kategori med nedbrytningsprodukter som er vurdert til å være miljøfarlige.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 56 d
Valg av kjemikalier
Operatøren skal velge de kjemikaliene som i følge miljøevalueringene gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i sort og rød kategori skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske og sikkerhetsmessige grunner.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 57
Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3 til bruk og utslipp av
kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.
Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til
sjø, jf. forskrift av 01.6.2002 nr. 931 om begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften) kapittel 22, Mudring
og dumping i sjø og vassdrag.
Kjemikalier skal lagres forsvarlig.
Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.
Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av forurensninger.
Felttesting av kjemikalier som er
alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller
uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av
tillatelsen, er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager,
samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i antatt rød
kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori og sporstoffer skal ikke
felttestes.
Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 58
Beredskapskjemikalier
Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal også ha retningslinjer for når beredskapskjemikaliene skal nyttes, og hvilke mengder som kan tilsettes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel IV om analyser.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 59
Utslipp av kaks,
sand og faste partikler
Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 60
Utslipp fra
formasjonstesting og opprensking av brønner
Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting eller opprensking av brønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet er renset, jf. § 55 om utslipp av oljeholdig vann. Dette gjelder ikke ved testing eller opprensing av letebrønner fra innretninger uten renseanlegg. For slike innretninger skal det gjennomføres helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljømessige løsningen velges.
Formasjonstesting skal utføres med minst mulig belastning for det ytre miljøet. Avbrenning av hydrokarboner skal unngås så langt som praktisk mulig.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av brønnstrømmen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 61
Måling av mengde
olje, andre stoff og vann som slippes ut
Innhold av olje og andre stoffer i utslippene skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf. Statens forurensningstilsyns Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.
Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.
Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget av målingen er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.
Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Oljeinnhold i vann skal analyseres etter OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR ref. nr. 2005-15 som er en modifikasjon av ISO 9377-2) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne.
For drenasjevann, fortrengningsvann og injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller estimeres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 62
Måling av vedheng på fast stoff
Den ansvarlige skal måle mengden av organisk borevæske og olje som slippes ut med fast stoff.
Til veiledningen Til fortolkninger
X-III
Avfall
§ 63
Avfall
Operatøren skal så langt som mulig unngå generering av avfall.
Avfallet som genereres i forbindelse med virksomheten, skal håndteres på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte.
Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.
Fast avfall skal ikke kastes over bord. Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XI
Beredskap
XI-I
generelle krav til
beredskap
§ 64
Beredskapsetablering
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 7 om helsetjenestens oppgaver bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser, de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 2 om barrierer.
Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. I tilstrekkelig tid før planlagt start av en aktivitet som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal operatøren sende en oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene, samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt. Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.
Statens forurensningstilsyn kan i særlige tilfeller sette nærmere krav til etablering av denne beredskapen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 65
Felles bruk av
beredskapsressurser
Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser som nevnt i rammeforskriften § 30 om samarbeid om beredskap andre ledd, skal samarbeidet avtalefestes og beredskapen baseres på områdevise beredskapsanalyser, jf. også denne forskriften § 69 om regional beredskap mot akutt forurensning.
Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 29 om samordning av beredskap første ledd.
Operatøren skal sikre at beredskapen samordnes med den offentlige redningstjenesten og den øvrige helsetjenesten i landet, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 29 om samordning av beredskap andre ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 66
Beredskapsorganisasjon
Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
Ved akutt forurensning skal beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre aksjoner mot akutt forurensning effektivt.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 67
Beredskapsplaner
Det skal utarbeides beredskapsplaner som til enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare- og ulykkessituasjonene.
Til veiledningen Til fortolkninger
XI-II
Beredskapstiltak
ved fare- og ulykkessituasjoner
§ 68
Håndtering av fare-
og ulykkessituasjoner
Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik at
a) rett varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften § 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon og aktivitetsforskriften § 52 d om fjernmåling av akutt forurensning,
b) faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig,
c) personell kan reddes i ulykkessituasjoner, jf. også innretningsforskriften § 40 om utstyr for redning av personell,
d) personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, jf. også innretningsforskriften § 43 om evakueringsmidler,
e) tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet.
Til veiledningen Til fortolkninger
XI-III
Beredskap mot
akutt forurensning
§ 69
Regional beredskap
mot akutt forurensning
Den regionale beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i rammeforskriften § 30 om samarbeid om beredskap, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til miljørisikoen fra innretningene i regionen.
Det skal etableres regionale planer for
fjernmåling av akutt forurensning på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.
Operatørene skal bidra til videreutvikling av relevant fjernmålingsverktøy.
Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak i forhold til den regionale beredskapen for å sikre at aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 70
Aksjon mot akutt
forurensning
Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest en time etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal sendes Kystverket og skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser.
Aksjonen skal ikke avsluttes før målene er nådd, og dette er dokumentert.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XII
KOMMUNIKASJON
§ 71
Kommunikasjon
Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern
varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og
drift, og i fare- og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften § 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon og § 18 om
kommunikasjonsutstyr.
Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XIII
BORE- og
BrønnAKTIVITETER.
§ 72
Brønnprogram
Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes, jf. også innretningsforskriften § 9 om anlegg, systemer og utstyr.
Programmet skal oppdateres som nevnt i § 18 om oppstart og drift av innretninger andre ledd bokstav b.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 73
Brønnens lokasjon
og bane
Brønnens lokasjon og bane skal være kjent til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 27 om planlegging.
Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 26 om samtidige aktiviteter første ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 74
Grunn gass og grunne formasjonsvæsker
Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 73 om brønnens lokasjon og bane.
Ved
boring i grunne formasjoner skal valg av brønnkonstruksjon og boreparametere
hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en fare for personell
og innretning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 75
Overvåking av
brønnparametere
Under alle bore- og brønnaktiviteter skal bore- og brønndata samles inn for å verifisere brønnprognosene, slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres om nødvendig.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 76
Brønnbarrierer
Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet, jf. også innretningsforskriften § 47 om brønnbarrierer.
Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren.
Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 77
Brønnkontroll
Ved tap
av brønnkontroll skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere
direkte eller ved å bore en avlastningsbrønn.
Det skal
utarbeides en aksjonsplan som beskriver hvordan den tapte brønnkontrollen kan
gjenvinnes.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 78
Kontrollert
brønnstrømning
Det skal settes operasjonelle begrensninger for kontrollert brønnstrømning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 79
Sikring av brønner
Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt, jf. innretningsforskriften § 47 om brønnbarrierer. For havbunnskompletterte brønner skal brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv måneder.
Det skal være mulig å kontrollere brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner.
Radioaktive kilder skal ikke planlegges etterlatt i brønnen. Dersom den radioaktive kilden ikke kan fjernes, skal den etterlates på en forsvarlig måte.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 80
Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger
Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 31 om tilrettelegging av arbeid og innretningsforskriften § 70 om løfteinnretninger og løfteredskap.
Det skal settes begrensinger for personellets adgang til arbeidsområdet for fjernopererte systemer.
Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av fjernoperert rørhåndtering, jf. § 83 om løfteoperasjoner andre ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XIV
MARINE
Operasjoner
§ 81
Posisjonering
Ved
utføring av marine operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak
slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten
for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd, jf. innretningsforskriften § 64 om forankring, fortøyning og posisjonering.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XV
ELEKTRISKE ANLEGG
§ 82
Arbeid i og drift av
elektriske anlegg
Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte
anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og
høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som
utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og
ulykkessituasjoner reduseres, jf. § 28 om tiltak ved utføring og § 40 om bruk av
arbeidsutstyr.
Operatøren skal peke
ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XVI
løfteoperasjoner
§ 83
Løfteoperasjoner
Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last, jf. § 28 om tiltak ved utføring. Jf. også kapittel VII om planlegging og utføring og § 40 om bruk av arbeidsutstyr.
Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, jf. innretningsforskriften § 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser.
Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XVII
BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER
§ 84
Bemannede undervannsoperasjoner
Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Jf. kapittel VII om planlegging og utføring.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 85
Tidsbestemmelser
Følgende tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner:
a) opphold på arbeidsdyp:
ved dykking ned til 250 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14
døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn,
b) tiden mellom metningsperioder:
tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående
metningsperiode. Ved dykking dypere enn 250 meter skal tiden mellom
metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode,
c) klokkeløp:
ved dykking ned til 200 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved
dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne
oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Et
klokkeløp skal regnes fra det tidspunktet en starter trykkavlastningen av
slusen mellom klokke og kammeranlegg (og dykkerne i klokken dermed ikke har
tilgang til kammeranlegget) til en igjen har koplet klokken til kammeranlegget
og har utlignet trykket i slusen (slik at dykkerne igjen har tilgang til
kammeranlegget),
d) opphold i vann:
ved dykking ned til 200 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn
4 timer i en tolvtimersperiode. For tremannsklokkeløp kan tiden i vann utvides
til 6 timer under forutsetning av at
1) dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres,
2) dykkeren har en ”tørr dag” som reservedykker i klokken minst hver tredje dag. Ved dykking dypere enn 200 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i en tolvtimersperiode,
e) bruk av pustemaske:
etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i
undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å
bruke pustemaske,
f) rekompresjon
etter undervannsoperasjoner:
etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til
terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved
overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk
rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon,
g) arbeidsfri
ved arbeid under forhøyet trykk:
dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende
trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode
på minst 12 timer. Arbeids– og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan
og legges til faste tider på døgnet,
h) overflatepersonell
med direkte kommunikasjon med dykkere i vann:
overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann,
skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause.
Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en
tolvtimersperiode.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XVIII
ikrafttredelse
§ 86
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.
Til veiledningen Til fortolkninger
