FORSKRIFT OM UTFØRING AV AKTIVITETER I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
(AKTIVITETSFORSKRIFTEN)
KAP II ordninger etter arbeidsmiljøloven
§ 6 Kontroll med arbeidstakernes helse
§ 7 Registrering av arbeidstid
§ 11 Legemidler og medisinsk utstyr
§ 13 Næringsmidler og drikkevann
KAP IV forundersøkelser og
installering
§ 16 Installering og ferdigstilling
KAP VI Operasjonelle forutsetninger
for oppstart og bruk
§ 20 Oppstart og drift av
innretninger
§ 22 Opplæring i sikkerhet og
arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven
KAP VII Planlegging og utføring
§ 30 Sikkerhetsmessing klarering av
aktiviteter
§ 32 Overføring av informasjon ved skift-
og mannskapsbytte
§ 33 Tilrettelegging av arbeid
§ 41 Sikkerhetsskilting og
signalgivning på arbeidsplassen
§ 44 Informasjon om risiko ved
utføring av arbeid
§ 48 Planlegging og prioritering
§ 51 Særskilte krav til prøving av
utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr
KAP X OVERVÅKING AV DET YTRE MILJØET
§ 52 Samarbeid om og planlegging av miljøovervåking
§ 54 Miljøovervåking av bunnhabitater
§ 55 Miljøovervåking av vannsøylen
§ 56 Rapportering av overvåkingsresultater
§ 57 Fjernmåling av akutt
forurensning
§ 58 Miljøundersøkelser ved akutt
forurensning
§ 59 Karakterisering av olje og
kondensat
§ 60 Utslipp av oljeholdig vann
§ 62 Økotoksikologisk testing av
kjemikalier
§ 63 Kategorisering av kjemikalier
§ 66 Bruk og utslipp av kjemikalier
§ 68 Utslipp av kaks, sand og faste partikler
§
69 Utslipp fra formasjonstesting og opprensking av brønner
§ 70 Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut
§ 71 Måling av vedheng på fast stoff
§ 74 Felles bruk av beredskapsressurser
§ 77 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner
§ 78 Regional beredskap mot akutt forurensning
§ 79 Aksjon mot akutt
forurensning
KAP XV BORE- og BrønnAKTIVITETER
§ 82 Brønnens lokasjon og bane
§ 83 Grunn gass og grunne formasjonsvæsker
§ 84 Overvåking av brønnparametere
§ 87 Kontrollert brønnstrømning
§ 89 Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger
§ 91 Arbeid i og drift av elektriske anlegg
kap xix BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER
§ 93 Bemannede undervannsoperasjoner
kap xx Avsluttende bestemmelser
§ 95 Tilsyn, vedtak, straff mv.
Forskrift
om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).
Fastsatt
av Petroleumstilsynet 29. april 2010 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72
om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv §§ 1-3, 2-2, 3-2, 3-3, 3-5, 4-2, 4-3, 4-5, 4-6,
og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Klima-
og forurensningsdirektoratet 29. april 2010 i medhold av lov 13. mars 1981 nr.
6 om vern mot forurensninger og om avfall §§ 9, 40 og 42, og forskrift 12.
februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med
mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Helsedirektoratet 29. april 2010 i
medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76
siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2
tredje ledd og § 8-4, og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt
av Mattilsynet 29. april 2010 i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om
matproduksjon og mattrygghet mv. § 16 og § 23 og forskrift 12. februar 2010 nr.
158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første
ledd bokstav c.
KAP
I
INNLEDENDE BESTEMMELSER
§
1
Virkeområde
Denne
forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, med unntak som nevnt i rammeforskriften § 4.
Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
2
Ansvar
Rammeforskriften § 7 gjelder tilsvarende for denne forskriften.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
3
Definisjoner
Definisjoner
som nevnt i rammeforskriften § 6 gjelder
tilsvarende for denne forskriften.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP II
ordninger etter arbeidsmiljøloven
§ 4
Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for
flyttbare innretninger
Det
skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der
det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som
dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles
entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på
flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig
arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker,
jf. rammeforskriften § 34
andre ledd.
Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.
Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
5
Bedriftshelsetjeneste
Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har
eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med kompetanse
tilpasset virksomhetens risikoforhold, jamfør forskrift om godkjent
bedriftshelsetjeneste mv..
Operatøren
eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at egen
bedriftshelsetjeneste og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne,
samarbeider.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 6
Kontroll med arbeidstakernes helse
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer.
Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer.
Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk.
Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom de fortsatt er ansatt, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
7
Registrering av arbeidstid
Arbeidsgiveren skal opprette et system for å
registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte
virksomhetene. Det samme gjelder for personell i ledende eller særlig uavhengig
stilling som nevnt i arbeidsmiljøloven
§ 10-12 første og andre ledd,
når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.
Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP III
helsemessige forhold
§
8
Helsetjenesten
Operatøren eller den som står for driften av en
innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften
§ 16.
En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.
Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.
Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.
Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 9
Helsetjenestens oppgaver
Helsetjenesten skal
a) fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å
i) innhente og
videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke
inn på helsetilstanden,
ii) påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt,
iii) sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde,
b) utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker,
c) bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
10
Vaktlegeordning
Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
11
Legemidler og medisinsk utstyr
For
legemiddelhåndteringen gjelder forskrift om
legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, med unntak av § 10.
Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
12
Smittevern
Den legen som har faglig ansvar for
helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter smittevernloven med tilhørende forskrifter.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
13
Næringsmidler og drikkevann
Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte.
For vannforsyningen og drikkevannet i
petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i drikkevannsforskriften.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
14
Renhold
Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP
IV
forundersøkelser og installering
§
15
Forundersøkelser
Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 16
Installering
og ferdigstilling
Under installering av innretninger og deler av
disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften
§ 11.
Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 23. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.
Til veiledningen Til
fortolkninger
KAP
V
Transport og opphold
§
17
Transport
Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.
Transporten
skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i §
71.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
18
Opphold på innretninger
Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.
Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.
Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.
Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Petroleumstilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Petroleumstilsynet forby besøk.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
19
Innkvartering
Antallet personer som innkvarteres på en
innretning, kan i særlige tilfeller og etter drøftinger med arbeidstakernes
tillitsvalgte overstige det antallet som innretningen er utformet for i henhold
til innretningsforskriften
§ 58.
Ved
beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf også styringsforskriften
§ 11, skal konsekvensen
utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir
ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile som nevnt i §
33 tredje ledd.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP
VI
Operasjonelle forutsetninger for oppstart og bruk
§
20
Oppstart og drift av innretninger
Før innretninger og deler av disse startes opp
første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i §
16, være gjennomført.
Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg
a) styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,
b) styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,
c) systemer for arbeidstakermedvirkning være
etablert, jf. rammeforskriften § 13,
d) helsetjenesten være i samsvar
med § 8 og
e) bedriftshelsetjenesten være i samsvar med §
5.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 21
Kompetanse
Den ansvarlige skal sikre at personellet til
enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene
i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal
personellet kunne håndtere fare- og
ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 14 og denne
forskriften § 23.
Personell som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig sertifikat. Petroleumstilsynet utpeker egnet virksomhet som utsteder sertifikat på vegne av Petroleumstilsynet. Det kan tas betaling for utstedelse av sertifikat.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
22
Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter
arbeidsmiljøloven
Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud.
Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.
Ledere med direkte ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning.
Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helsemessige forhold, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring.
Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver.
Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
23
Trening og øvelser
Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
24
Prosedyrer
Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner.
Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
25
Bruk av innretninger
Bruk av innretninger og deler av disse skal
være i henhold til krav som er fastsatt i og i medhold av helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av
fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i
samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er lagt til grunn i analysene, jf. styringsforskriften kapittel V.
Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til status for utføring av vedlikehold.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
26
Sikkerhetssystemer
Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige ved overbroing eller utkopling av sikkerhetssystemer eller deler av systemene, eller når systemene er svekket på annen måte.
Status for alle overbroinger, utkoplinger og andre svekkelser skal være kjent til enhver tid.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§
27
Kritiske aktiviteter
Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir
utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften
§ 16, jf. også denne
forskriften § 30.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§
28
Samtidige aktiviteter
Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter.
Ved utføring av samtidige aktiviteter som
bidrar til en ikke-akseptabel økning av risikoen, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften
§ 9.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP
VII
Planlegging og utføring
§ 29
Planlegging
Ved
planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige
sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under
kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 12.
Planleggingen skal ta hensyn til status for
viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går fram av
risikoindikatorene, jf. styringsforskriften
§ 10.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 30
Sikkerhetsmessing klarering av aktiviteter
Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå fram hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 31
Overvåking og kontroll
Den
ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og
sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og
holdt under kontroll til enhver tid, jf. styringsforskriften § 19.
Aktiviteter i
forbindelse med flyværtjeneste skal utføres etter § 31 i Luftfartstilsynets
forskrift om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra
helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs, og i Luftfartstilsynets forskrift om
flyværtjeneste.
Det skal legges til rette for at personell
som har kontroll- og overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan hente inn og
behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte, jf. også styringsforskriften § 14.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 32
Overføring av informasjon ved skift- og
mannskapsbytte
Ved
skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av
informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen
informasjon som er av betydning for helse, miljø og
sikkerhet ved utføring av aktiviteter, jf. styringsforskriften § 15.
Til veiledningen Til fortolkninger
KAP VIII
arbeidSMILJØFAKTORER
§ 33
Tilrettelegging av arbeid
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.
Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger fra de ulike arbeidsmiljøfaktorene, og ut fra en vurdering av hvordan teknologi og organisasjon påvirker mulighetene for å arbeide sikkert.
Arbeidet
skal tilrettelegges slik at det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes
muligheter, begrensninger og behov for en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 35.
Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.
Arbeidsgiveren skal redusere uheldige belastningsforhold og risiko for skader og ulykker på grunnlag av gjennomførte analyser, kartlegginger og innhentede opplysninger om arbeidstakernes egen opplevelse av risiko- og belastningsforhold knyttet til arbeidet.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 34
Ergonomiske forhold
Arbeidsgiveren
skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes
for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling,
gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende, jf. også innretningsforskriften § 20.
Arbeid som omfattes av forskrift om tungt og ensformig arbeid, skal utføres etter bestemmelsene i denne,
med unntak av § 3 og § 4.
Arbeid som omfattes av forskrift om arbeid med dataskjerm, skal utføres etter bestemmelsene i denne, med unntak av § 3 og § 4.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 35
Psykososiale forhold
Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 36
Kjemisk
helsefare
Arbeidsgiveren
skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering
og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir
kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 15.
Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller
lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad
som nevnt i stoffkartotekforskriften §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8
og 9.
Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4 i kjemikalieforskriften, skal håndteres etter bestemmelsene i
kjemikalieforskriften, med unntak av § 30 og § 33.
Ved arbeid der det foreligger biologiske
faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift om vern av
arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene
i den forskriften.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 37
Stråling
Arbeidsgiveren
skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og
avhending av kilder som avgir stråling, unngås, jf. innretningsforskriften § 26.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 38
Støy
Arbeidsgiveren
skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy som nevnt i innretningsforskriften § 23 første ledd.
Tiltaksverdi for eksponering er LEX12h =
80 dB(A) og LpCpeak = 130 dBC.
Dersom tiltaksverdien overskrides, skal det vurderes risikoreduserende tiltak.
Det skal gjennomføres faglig kvalifiserte
risikovurderinger, jf. styringsforskriften § 18. Disse skal dekke alle forhold som har
betydning for å klarlegge helse- og sikkerhetsrisiko knyttet til eksponering
for støy.
Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på
en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen
reduseres så langt det er mulig. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er
mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen
på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Dette innebærer også at
arbeidet skal tilrettelegges med tilstrekkelige støyfrie perioder.
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakere og
verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse
med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider LEX12h
= 80 dB eller LpC,peak = 130 dB.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 39
Vibrasjoner
Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for helseskadelige vibrasjoner, jamfør innretningsforskriften § 24.
Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner gjelder på denne
forskriftens virkeområde.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 40
Arbeid utendørs
Den
ansvarlige skal sette kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak
ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt
arbeid skal begrenses eller stanses, jf. også innretningsforskriften § 22.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 41
Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen
Arbeidsgiveren skal sikre at sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen som omfattes av §§ 1, 2, 3 og § 5 i forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen, utføres etter bestemmelsene i den forskriften.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 42
Personlig verneutstyr
Arbeidsgiveren skal sikre at personlig
verneutstyr som omfattes av § 1 og § 2 i forskrift om verneutstyr på arbeidsplassen, brukes som nevnt i den forskriften §§ 6, 8, 9 og 10. Tilsvarende
gjelder for § 7 i den
forskriften, med unntak av § 49 om dykkerutstyr nr. 2 i forskrift om
konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.
Arbeidsgiveren skal stille det personlige verneutstyret kostnadsfritt til rådighet for arbeidstakerne.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 43
Bruk av arbeidsutstyr
Arbeidsutstyr som omfattes av § 2 og § 4 i forskrift om bruk av arbeidsutstyr, skal brukes etter bestemmelsene i den
forskriften, med unntak av kapittel VIII og kapittel IX.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 44
Informasjon om risiko ved utføring av arbeid
Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risikoen for ulykker ved det arbeidet som skal utføres.
Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig.
Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.
Til veiledningen Til fortolkninger
KAP IX
Vedlikehold
§ 45
Vedlikehold
Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 46
Klassifisering
Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil.
For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike feilmodiene med tilhørende feilårsaker og feilmekanismer, og anslå feilsannsynligheten for den enkelte feilmodusen.
Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 47
Vedlikeholdsprogram
Feilmodi som utgjør en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 44, skal forebygges systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram.
I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at feilmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.
Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av feilmekanismer som kan føre til slike feilmodi.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 48
Planlegging og prioritering
Det
skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende
vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 12.
Det skal foreligge kriterier for setting av
prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring av de enkelte
vedlikeholdsaktivitetene. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som
nevnt i § 46.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 49
Vedlikeholdseffektivitet
Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse.
Evalueringen skal brukes til kontinuerlig
forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 23.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 50
Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner,
maritime systemer og rørledningssystemer
Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner og maritime systemer i løpet av det første bruksåret.
For
bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger
for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene, se innretningsforskriften § 17.
Ved bruk av innretninger ut over opprinnelig planlagt levetid skal det vurderes instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å kunne måle eventuelle aldringseffekter.
Når innretninger disponeres skal operatøren gjennomføre undersøkelser av konstruksjonenes tilstand. Resultatene skal brukes for vurdering av sikkerheten på liknende innretninger.
På rørledningssystemer der feilmodi kan
utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal det utføres
inspeksjoner for å kartlegge mulig feilmodi i rørledningssystemet. Deler av
rørledningssystemet, der liggetilstanden eller andre forhold kan gi høy
belastning, skal også kontrolleres.
Den første
inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 47, men senest to år
etter at systemet er tatt i bruk.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 51
Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og
annet trykkontrollutstyr
Utblåsningssikringen
med tilhørende ventiler og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal trykkprøves og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47.
Utblåsingssikringen med tilhørende ventiler og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.
Til veiledningen Til fortolkninger
KAP X
OVERVÅKING AV DET YTRE MILJØET
§ 52
Samarbeid om og planlegging av miljøovervåking
Operatørene skal samarbeide om overvåking av
det ytre miljøet i regioner som definert i Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Overvåkingen skal tilpasses den risikoen for
forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det
ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.
Miljøovervåkingen av forurensning fra
regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og havbunnsfauna)
og vannsøylen.
Det skal legges til rette for at personell
som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle
informasjon om slike forhold på en effektiv måte.
Operatørene skal bidra til videreutvikling
av retningslinjene og relevant overvåkingsverktøy.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan
i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver
tid gjeldende retningslinjer.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 53
Grunnlagsundersøkelser
For å kartlegge miljøstatus skal operatøren utføre
grunnlagsundersøkelser
a) før
leteboring i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder,
b) før
leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare
miljøressurser (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike
forekommer,
c) før
produksjonsboring.
Grunnlagsundersøkelser
av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres i henhold
til Retningslinjer for
miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. En grunnlagsundersøkelse skal ha gyldighet
i seks år.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 54
Miljøovervåking av bunnhabitater
Planer for miljøovervåking av bunnhabitater
(sedimenter, bløt- og havbunnsfauna) skal
utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og
skal sendes Klima- og forurensningsdirektoratet innen
1. februar det året overvåkingen skal gjennomføres.
Undersøkelser i den enkelte regionen skal
etter regelen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom
regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til sokkelaktiviteten i de
enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal
tilpasses, eksisterende overvåking.
Prøvene fra de regionale og de
feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale
stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de
komponentene som skal undersøkes, og fungere som referanser til en forventet
normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden
rundt de enkelte innretningene i regionene.
Operatørene skal, som et ledd i
miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av
sedimenter og bunnfauna.
Undersøkelser skal gi informasjon om både
den vertikale og den horisontale utbredelsen av relevante parametre.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan
i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og
undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 55
Miljøovervåking av vannsøylen
Planer for miljøovervåking av vannsøylen
skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og skal sendes Klima-
og forurensningsdirektoratet innen 1. april det året overvåkingen skal
gjennomføres.
Vannsøyleovervåkingen skal bestå av to
hovedelementer; en tilstandsovervåking og en effektovervåking. Omfanget av
overvåkingen skal stå i forhold til forventet risiko.
Tilstandsovervåkingen skal gjelde fisk, og
skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt fisk
fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten.
Effektovervåkingen skal gjennomføres i én
region per år, og skal som et minimum omfatte fisk og blåskjell.
Operatørene skal, som et ledd i
miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effektovervåking i
vannsøylen. Etter hvert som hensiktsmessige metoder for overvåking av effekter
og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i
bruk i et mer standardisert program.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan
i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og
undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 56
Rapportering av overvåkingsresultater
Fristen for levering av de endelige
rapportene for overvåking av bunnhabitater (sediment og fauna),
grunnlagsundersøkelser, tilstandsovervåking og effektovervåking til Klima-
og forurensningsdirektoratet er 1. april året etter at undersøkelsene ble
gjennomført. Mal for rapportering er gitt i Retningslinjer for miljøovervåking av
petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 57
Fjernmåling av akutt forurensning
Operatøren skal
etablere fjernmålingssystem som gir tilstrekkelig informasjon til å
sikre at akutt forurensning fra innretningen raskt blir oppdaget og kartlagt
slik at utslippsmengde og spredning kan fastslås. Fjernmålingssystemet skal ses
i sammenheng med regionale fjernmålingsplaner som nevnt i denne forskriften § 78.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 58
Miljøundersøkelser ved akutt forurensning
Miljøundersøkelser skal iverksettes snarest mulig ved akutt forurensning for å identifisere og beskrive skade på sårbare ressurser på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 59
Karakterisering av olje og kondensat
Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet.
Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.
Karakteriseringen skal utføres med særlig vekt på forvitringsegenskaper og skjebne i marint miljø. Karakteriseringen skal tilpasses det beslutningsgrunnlaget som til enhver tid er nødvendig for å redusere risikoen, deriblant effektiv beredskapsutvikling.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap XI
Utslipp til ytre miljø
§ 60
Utslipp av oljeholdig vann
Oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø. Dette gjelder ikke for fortrengningsvann.
Renseanlegg skal opereres med miljømessig optimal effekt selv om utslippsbegrensningene, jf. tredje ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Ved vurdering av hva som er miljømessig optimal effekt, skal rensegrad vurderes i forhold til blant annet kjemikaliebruk.
Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø,
skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg
olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.
Operatøren må ha
tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3 til injeksjon av oljeholdig vann.
Til veiledningen Til fortolkninger
§
61
Utslipp til luft
Operatøren må ha tillatelse til utslipp til
luft etter forurensningsloven
kapittel 3.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 62
Økotoksikologisk testing av kjemikalier
Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP).
Økotoksikologisk dokumentasjon i form av OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes. Kravet gjelder ikke smøremidler som ikke går til utslipp og kjemikalier i lukkede systemer med forbruk under 3000 kg. per innretning per år, samt laboratoriekjemikalier, dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning og nye kjemikalier under utprøving. For stoff på OSPARs PLONOR liste skal HOCNF del 1 og 3 fylles ut.
Økotoksikologiske egenskaper skal testes i henhold til følgende:
1) Bionedbrytbarhet
Kjemikalier som
består av flere stoff skal testes for de organiske enkeltstoffenes bionedbrytbarhet. Dersom det er mulig skal stoffene testes
i henhold til sjøvannstesten OECD 306 ”Biodegradability
in Seawater”. Dersom OECD 306 ikke kan benyttes, skal
en av følgende sjøvannstester gjennomføres:
– marine BODIS test (for uløselige stoff) modifisert ISO 10708
– marine CO2 headspace test, modifisert ISO/TC 147/SC 5/WG 4 N182
Dersom alternative
testmetoder planlegges brukt for stoffer som er kjent giftige for mikroorganismer
(for eksempel biocider), skal Klima- og forurensningsdirektoratet kontaktes.
For stoffer som er
moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28
mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes.
2) Bioakkumulering
Kjemikalier som
består av flere stoff, skal testes for de organiske enkeltstoffenes potensial
for bioakkumulering. Kravet gjelder for stoff med
lavere molekylvekt enn 700 g/mol. Stoffene skal
testes etter OECD 117 ” Partition Coefficient (n‑octanol/water), High Performance Liquid
Chromatography (HPLC) Method” eller OECD 107
”Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask
Method”. For stoff som ikke
lar seg teste etter standardiserte metoder, som overflateaktive stoff, skal det
gjøres en beregning eller faglig vurdering av bioakkumuleringspotensialet.
Faglige vurderinger skal fortrinnsvis utføres av uavhengig instans, og skal
dokumenteres.
3) Akutt
giftighet
Uorganiske og
organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet på stoffnivå. Kravet
gjelder ikke for kjemikalier på OSPARs PLONOR-liste.
Følgende
giftighetstester kreves:
– Skeletonema costatum, ISO
10253
– Acartia tonsa, ISO 14669
– Scophtalmus maximus; Part B i OSPAR Protocols on Methods for the Testing of Chemicals
Used in the Offshore Oil Industry, 2006. Cyprinodon variegatus aksepteres som alternativ fiskeart.
– Corophium
sp, Part A i OSPAR Protocols on
Methods for the Testing of Chemicals Used in the Offshore
Oil Industry, 2006; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene
(for eksempel overflateaktive stoffer).
Giftighetstester på ferskvannsorganismer kan aksepteres dersom resultater fra marine tester ikke er tilgjengelige, og dersom de er utført etter standardiserte metoder.
Krav til fisketest
gjelder ikke dersom kjemikaliet er:
– uorganisk og har en giftighet overfor de
øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 £1 mg/l
– organisk og har en giftighet overfor de
øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 £ 10 mg/l.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 63
Kategorisering av kjemikalier
Operatøren skal kategorisere kjemikaliene ut fra stoffenes egenskaper. Kravet gjelder alle kjemikalier med krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.
Kjemikaliene skal deles inn i følgende kategorier:
1) Sort kategori
Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister:
– Prioritetslisten fra Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005).
– OSPAR
List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR
Strategy with regard to Hazardous Substances
I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte:
– Stoff
som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow ³5.
– Stoff
som har både biodegradering BOD28 <20 % og er
giftig (LC50 eller EC50 £
10mg/l)
– Stoff
som er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige.
2) Rød
kategori
Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper:
– Uorganiske
stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 £ 1
mg/l)
– Organiske
stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 %
– Organiske
stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier:
– Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller
– Bioakkumuleringspotensial, Log Pow
³ 3 og
molekylvekt < 700 eller
– Akutt
giftighet, LC50 eller EC50 £ 10
mg/l
3) Gul
kategori
Gul kategori omfatter stoffer som ut fra de
iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke
er oppført på OSPARs PLONOR-liste.
4) Grønn
kategori
Grønn kategori omfatter stoffer på OSPARs PLONOR-liste, og antas
ikke å ha miljøeffekt av betydning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 64
Miljøvurderinger
Operatøren skal gjennomføre helhetlige
vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes
iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av
betydning. Vurderingene skal gjennomføres:
– før
nye kjemikalier tas i bruk
– ved
inngåelse av kjemikaliekontrakter
– minimum
hver tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori
– minimum
årlig for kjemikalier i rød og sort kategori
Miljøvurderingene skal dokumenteres.
Operatøren skal ha særskilte planer for
substitusjon av kjemikalier i rød og sort kategori. Planene skal gi en oversikt
over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.
Planene skal årlig rapporteres til Klima- og
forurensningsdirektoratet i henhold til gjeldende rapporteringskrav.
Kravet gjelder også for kjemikalier i gul kategori med nedbrytningsprodukter
som er vurdert til å være miljøfarlige.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 65
Valg av kjemikalier
Operatøren skal velge de kjemikaliene som i følge miljøevalueringene gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i sort og rød kategori skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske og sikkerhetsmessige grunner.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 66
Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3
til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og
kjemikalieholdig vann.
Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til
sjø, jf. forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.
Kjemikalier skal lagres forsvarlig.
Bruk og utslipp av kjemikalier skal
reduseres så langt det er mulig.
Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest
mulig innhold av forurensninger.
Felttesting av kjemikalier som er
alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye
bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen, er tillatt. Slik felttesting
skal ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal
overstige 50 kg stoff i antatt rød kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori
og sporstoffer skal ikke felttestes.
Ved vurdering av tidspunkt for tømming av
store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans
konsulteres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 67
Beredskapskjemikalier
Dersom operatøren planlegger å ha
kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en
oversikt over disse. Operatøren skal også ha retningslinjer for når
beredskapskjemikaliene skal nyttes, og hvilke mengder som kan tilsettes.
Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften
kapittel V.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 68
Utslipp av kaks, sand og faste partikler
Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og
andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av
formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti
gram per kilo tørr masse.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3
til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 69
Utslipp fra formasjonstesting og opprensking av
brønner
Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting
eller opprensking av brønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet
er renset, jf. § 60. Dette gjelder ikke ved testing eller
opprensing av letebrønner fra innretninger uten
renseanlegg. For slike innretninger skal det gjennomføres helhetlige
vurderinger for å sikre at den beste miljømessige løsningen velges.
Formasjonstesting skal utføres med minst
mulig belastning for det ytre miljøet. Avbrenning av hydrokarboner skal unngås
så langt som praktisk mulig.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3
til injeksjon av brønnstrømmen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 70
Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes
ut
Innhold av olje og andre stoffer i
utslippene skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav
til rapportering av, jf. Klima- og forurensningsdirektoratets Retningslinjer for rapportering fra
petroleumsvirksomhet til havs. Måleresultatene
skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.
Målehyppighet, utslippsparametere og
målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.
Måleprogrammet skal settes opp slik at
omfanget av målingen er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative
og sammenlignbare målinger.
Analyser skal utføres på en systematisk og
standardisert måte. Oljeinnhold i vann skal analyseres etter OSPAR
referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann
(OSPAR ref. nr. 2005-15 som er en modifikasjon av ISO 9377-2) eller
analysemetoder som er kalibrert mot denne.
For drenasjevann, fortrengningsvann og
injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller
estimeres.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 71
Måling av vedheng på fast stoff
Den ansvarlige skal måle mengden av organisk
borevæske og olje som slippes ut med fast stoff.
Til veiledningen Til fortolkninger
KAp xii
Avfall
§ 72
Avfall
Operatøren skal så langt som mulig unngå
generering av avfall.
Avfallet som genereres i forbindelse med
virksomheten, skal håndteres på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte.
Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen.
Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven
kapittel 3
til injeksjon av spillolje.
Fast avfall skal ikke kastes over bord.
Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.
Til veiledningen Til fortolkninger
KAP XIii
Beredskap
§ 73
Beredskapsetablering
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5.
Beredskapen mot akutt forurensning skal
ivareta hav, kyst- og strandsone. I tilstrekkelig tid før planlagt start av en
aktivitet som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal
operatøren sende resultatene fra de miljørettede risiko- og
beredskapsanalysene, jf. styringsforskriften
§ 17,
samt en beskrivelse, basert på de gjennomførte miljørettede risiko- og
beredskapsanalysene, av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt
forurensning er ivaretatt. Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt
i styringsforskriften §
25,
gjelder styringsforskriften
§ 26.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan
i særlige tilfeller sette nærmere krav til etablering av denne beredskapen.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 74
Felles bruk av beredskapsressurser
Ved samarbeid om felles bruk av ulike
operatørers beredskapsressurser som nevnt i rammeforskriften § 21 andre ledd, skal samarbeidet avtalefestes
og beredskapen baseres på områdevise beredskapsanalyser, jf. også denne forskriften § 76.
Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger
som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne
og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 20 første ledd.
Operatøren skal sikre at beredskapen
samordnes med den offentlige redningstjenesten og den øvrige helsetjenesten i
landet, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir
sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 20 andre ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 75
Beredskapsorganisasjon
Beredskapsorganisasjonen skal være robust
slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
Ved akutt forurensning skal
beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre
aksjoner mot akutt forurensning effektivt.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 76
Beredskapsplaner
Det skal utarbeides beredskapsplaner som til
enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare-
og ulykkessituasjonene.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 77
Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner
Den ansvarlige skal sikre at nødvendige
tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik
at
a) rett
varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften § 18 og aktivitetsforskriften § 57,
b) faresituasjoner
ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det
settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning
skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig,
c) personell
kan reddes i ulykkessituasjoner, jf. også innretningsforskriften § 41,
d) personellet
på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, jf. også innretningsforskriften § 44,
e) tilstanden
kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset,
blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og
dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare-
og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre
miljøet.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 78
Regional beredskap mot akutt forurensning
Den regionale beredskapen mot akutt
forurensning som nevnt i rammeforskriften
§ 21,
skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold
til miljørisikoen fra innretningene i regionen.
Det skal etableres regionale planer for
fjernmåling av akutt forurensning på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.
Operatørene skal bidra til videreutvikling av relevant fjernmålingsverktøy.
Ved nye aktiviteter skal operatøren om
nødvendig iverksette tiltak i forhold til den regionale beredskapen for å sikre
at aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 79
Aksjon mot akutt forurensning
Ved aksjon mot akutt forurensning skal det
så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første
versjonen av planen skal foreligge senest en time etter at aksjonsledelsen er
etablert. Planen skal sendes Kystverket og skal oppdateres regelmessig gjennom
alle aksjonens faser.
Aksjonen skal ikke avsluttes før målene som nevnt
i §
75 er nådd, og dette er dokumentert.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
Kap XIV
KOMMUNIKASJON
§ 80
Kommunikasjon
Det
skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir
ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare- og ulykkessituasjoner,
jf. innretningsforskriften § 18 og § 19.
Det
skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene
på bemannede innretninger.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
KAP XV
BORE- og BrønnAKTIVITETER
§ 81
Brønnprogram
Før brønnaktiviteter settes i gang skal det
utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og
det utstyret som skal brukes, jf. også innretningsforskriften § 10.
Programmet skal oppdateres som nevnt i § 20 andre ledd bokstav b.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 82
Brønnens
lokasjon og bane
Brønnens lokasjon og bane skal være kjent
til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for
en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en
avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene
skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 28.
Dersom avstanden til tilstøtende brønner er
mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 28 første ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 83
Grunn gass
og grunne formasjonsvæsker
Den
ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for
å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 80.
Ved
boring i grunne formasjoner skal valg av brønnkonstruksjon og boreparametere
hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en fare for personell
og innretning.
Til veiledningen Til
fortolkninger
§ 84
Overvåking av brønnparametere
Under alle bore- og brønnaktiviteter skal
bore- og brønndata overvåkes og samles inn for å verifisere brønnprognosene,
slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres
om nødvendig.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 85
Brønnbarrierer
Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være
testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet, jf. også innretningsforskriften § 48.
Dersom en barriere svikter, skal det ikke
utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette
barrieren.
Ved overlevering
av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 86
Brønnkontroll
Ved tap av
brønnkontroll skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte
eller ved å bore en avlastningsbrønn.
Det skal utarbeides en
aksjonsplan som beskriver hvordan den tapte brønnkontrollen kan gjenvinnes.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 87
Kontrollert brønnstrømning
Det skal settes operasjonelle begrensninger
for kontrollert brønnstrømning.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 88
Sikring av brønner
Alle brønner skal sikres før de forlates
slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt, jf. innretningsforskriften § 48. For havbunnskompletterte brønner skal
brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv
måneder.
Det skal være mulig å kontrollere
brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner.
Radioaktive kilder skal ikke planlegges
etterlatt i brønnen. Dersom den radioaktive kilden ikke kan
fjernes, skal den etterlates på en forsvarlig måte.
Til veiledningen Til fortolkninger
§ 89
Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger
Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering
av rør og arbeidsstrenger, jf. § 31 og innretningsforskriften § 69.
Det skal settes begrensinger for
personellets adgang til arbeidsområdet for fjernopererte systemer.
Det
skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av
fjernoperert rørhåndtering, jf.
§ 90 andre ledd.
Til veiledningen Til fortolkninger
Kap xvi
Maritime Operasjoner
§ 90
Posisjonering
Ved utføring av
maritime operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at
de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare-
og ulykkessituasjoner reduseres.
Det skal settes krav
til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av
slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd, jf. innretningsforskriften
§ 63.
Til veiledningen Til fortolkninger
kap xvii
ELEKTRISKE ANLEGG
§ 91
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i
eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og
høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som
utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og
ulykkessituasjoner reduseres, jf. § 30 og § 43.
Den
ansvarlige skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
kap xviii
løfteoperasjoner
§ 92
Løfteoperasjoner
Løfteoperasjoner skal
klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres
at personell ikke kommer under hengende last, jf. § 30. Jf. også kapittel VII og § 43.
Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio
til å kommunisere med, jf. innretningsforskriften
§ 18, og radioen skal
brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved
direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar
og entydig måte og uten forstyrrelser.
Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
kap xix
BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER
§ 93
Bemannede
undervannsoperasjoner
Under utføring av bemannede
undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de
som deltar i operasjonene, ikke påføres skade eller sykdom, og slik at
sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og
ulykkessituasjoner, reduseres. Jf. kapittel VII.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 94
Tidsbestemmelser
Følgende
tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner:
a) opphold på arbeidsdyp:
ved dykking ned til 250 meter skal oppholdet på arbeidsdyp
ikke overstige 14 døgn. Ved dypere
dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10
døgn,
b) tiden mellom
metningsperioder:
tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående
metningsperiode. Ved dykking dypere enn 250 meter skal tiden mellom
metningsperioder være minst to ganger sistemetningsperiode,
c) klokkeløp:
ved dykking ned til 200 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved
dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne
oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Et
klokkeløp skal regnes fra det tidspunktet en starter
trykkavlastningen av slusen mellom klokke og kammeranlegg (og dykkerne i
klokken dermed ikke har tilgang til kammeranlegget) til en igjen har koplet
klokken til kammeranlegget og har utlignet trykket i slusen (slik at dykkerne
igjen har tilgang til kammeranlegget),
d) opphold i vann:
ved dykking ned til 200 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn
4 timer i en tolvtimersperiode. For tremannsklokkeløp kan tiden i vann utvides til 6 timer
under forutsetning av at
1) dykkeren returnerer til dykkerklokken i
løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause
med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres,
2) dykkeren har en ”tørr dag” som reservedykker
i klokken minst hver tredje dag. Ved dykking dypere enn 200 meter skal dykkeren
ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i en tolvtimersperiode,
e) bruk av pustemaske:
etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i
undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å
bruke pustemaske,
f) rekompresjon
etter undervannsoperasjoner:
etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til
terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt
dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang
til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter
endt dekompresjon,
g) arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk:
dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode
ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids– og
hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på
døgnet,
h) overflatepersonell med direkte kommunikasjon
med dykkere i vann:
overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann,
skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause.
Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en tolvtimersperiode.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
kap xx
Avsluttende bestemmelser
§ 95
Tilsyn, vedtak, straff mv.
Rammeforskriften kapittel IX gjelder tilsvarende for denne forskriften.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
§ 96
Ikrafttredelse
Denne
forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om utføring av aktiviteter i
petroleumsvirksomheten av 3. september 2001 nr. 1157.
Til
veiledningen Til
fortolkninger
Følg Ptil på Twitter