Gå til hovedinnhold

Aktivitetsforskriften

Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

 

Fastsatt av Oljedirektoratet 17. desember 2003 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­miljø m.v. § 2 nr. 3 første til og med fjerde ledd, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 25 og § 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Statens forurensningstilsyn 17. desember 2003 i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurens­ninger og om avfall §§ 9, 40 og 42, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk­somheten § 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet 17. desember 2003  i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 tredje ledd og § 8-4, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 57 første ledd bokstav d.

 

 

I

I forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer:

 

 

§ 16 Opphold på innretninger

 

            Fjerde ledd skal lyde:

Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Petroleumstilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Petroleumstilsynet forby besøk.

 

 

§ 34 Kjemisk helsefare

 

Tredje ledd skal lyde:

Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4, i forskrift 30. april 2001 nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen ( kjemikalieforskriften), sist endret 20. mars 2003 nr. 415, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften.

 

 

§ 55 Utslipp av oljeholdig vann

 

Første, andre og tredje ledd skal lyde:

Oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø. Dette gjelder ikke for fortrengningsvann.

Renseanlegg skal opereres med miljømessig optimal effekt selv om utslipp­sbegrensningene, jf. tredje ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Ved vurdering av hva som er miljømessig optimal effekt, skal rensegrad vurderes i forhold til blant annet kjemikaliebruk.

Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og styringsforskriften § 4 om mål og strategier og § 5 om interne krav. Oljeinnholdet skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

 

Fjerde ledd første setning skal lyde:

   Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av oljeholdig vann.

 

§ 56 Testing og vurdering av kjemikalier

 

Paragrafens overskrift skal lyde:

Økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier

 

Andre ledd skal lyde:

   Operatøren skal kategorisere, vurdere og velge kjemikaliene i henhold til denne forskriften vedlegg 2 om krav knyttet til økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier i petroleums­­virksomheten.

 

§ 57 Bruk og utslipp av kjemikalier

 

Første og andre ledd skal lyde:

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann. 

   Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jfr. forskrift av 04.12.1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

 

Fjerde og femte ledd skal lyde:

   Felttesting av kjemikalier som er alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i antatt rød kategori. Kjemikalier i antatt sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes.

   Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.

 

§ 59 Utslipp av kaks, sand og faste partikler

 

Første ledd skal lyde:

Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse.

 

Andre ledd første setning skal lyde:

   Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.

 

§ 60 Utslipp fra formasjonstesting og opprensking av brønner

 

Første ledd skal lyde:

Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting eller opprensking av brønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet er renset, jf. § 55 om utslipp av oljeholdig vann. Dette gjelder ikke ved testing eller opprensing av letebrønner fra innretningeer uten renseanlegg. For slike innretninger skal det gjennomføres helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljø­messige løsningen velges.

 

Tredje ledd første setning skal lyde:

   Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av brønn­strømmen.

 

§ 61 Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut

 

Første ledd skal lyde:

Innhold av olje og andre stoffer i utslippene skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf Opplysningspliktforskriften vedlegg Krav til rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.

 

§ 63 Avfall

 

Tredje ledd andre setning skal lyde:

   Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.

 

 

§ 83 Løfteoperasjoner

 

Første ledd skal lyde:

Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 om tiltak ved utføring. Jf. også kapittel VII om planlegging og utføring og § 40 om bruk av arbeidsutstyr.

 

 

 

 

II

Vedlegg 1 til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleums­virksomheten (aktivitetsforskriften) skal lyde:

 

 

Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften

 

 

Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel


 

INNHOLD

INNLEDNING.. 4

1.1 Overvåking av sedimentene. 4

1.2 Overvåking av vannsøylen. 4

2 KRAV TIL KVALITETSKONTROLL.. 4

3 RAPPORTERING.. 5

4 Referanser til Standarder.. 5

Teknisk vedlegg 1: Vannsøyleovervåking.. 6

1 TIDSFRISTER.. 6

1.1 Planer 6

1.2 Rapportering. 6

2  UNDERSØKELSESFREKVENS. 7

2.1.1 Tilstandsovervåking.. 7

2.1.2  Effektovervåking.. 7

3 PRØVETAKINGSOMRÅDE ELLER STASJONSNETT.. 7

3.1 Grunnlagsundersøkelser 7

3.1.1 Tilstandsovervåking.. 7

3.1.2 Effektovervåking.. 7

3.2 Overvåkingsundersøkelser 7

3.2.1 Tilstandsovervåking.. 7

3.2.2  Effektovervåking.. 8

4 ANALYSEPARAMETRE.. 10

4.1 Biologi 10

4.1.1 Tilstandsovervåking.. 10

4.1.2 Effektovervåking.. 10

4.2 Kjemiske parametre. 10

4.2.1 Tilstandsovervåking.. 10

4.2.2 Effektovervåking.. 10

4.3 Andre undersøkelser 10

5 PRØVETAKING OG BEHANDLING.. 11

5.1 Innsamling. 11

5.1.1 Tilstandsovervåking.. 11

5.1.2 Effektovervåking.. 11

5.2 Prøvebehandling. 11

5.2.1 Tilstandsovervåking.. 11

5.2.2 Effektovervåking.. 11

5.3 Konservering. 11

5.3.1 Tilstandsovervåking.. 11

5.3.2  Effektovervåking.. 11

6 ANALYSEMETODER.. 11

6.1 Tilstandsovervåking. 11

6.2 Effektovervåking. 12

7 RAPPORTERING.. 12

7.1 Data. 12

8 Videre behandling av resultatene fra effektovervåkingen.. 12

9 Referanser.. 12

Teknisk vedlegg 2: Sedimentovervåking.. 13

1 TIDSFRISTER.. 13

1.1 Planer 13

1.2 Rapportering. 13

2 UNDERSØKELSESFREKVENS. 13

2.1 Grunnlagsundersøkelser 13

2.2 Overvåkingsundersøkelser 13

2.2.1 Feltspesifikke undersøkelser.. 13

2.2.2 Regionale undersøkelser.. 14

3 STASJONSNETT.. 16

3.1 Grunnlagsundersøkelser – Stasjonsvalg generelt 16

3.1.1 Grunnlagsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner.. 16

3.1.2 Grunnlagsundersøkelser - regionale stasjoner.. 16

3.2 Overvåkingsundersøkelser 17

3.2.1 Overvåkingsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner.. 17

3.2.2 Overvåkingsundersøkelser - referansestasjoner.. 18

4 ANALYSEPARAMETRE.. 21

4.1 Sedimentbeskrivelse i felt 21

4.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 21

4.2.1 Totalt organisk materiale (TOM) 21

4.2.2 Kornstørrelsefordeling.. 21

4.2.3 Hydrokarboner og syntetiske borevæsker.. 21

4.2.4 Metaller.. 21

4.3 Biologisk karakterisering. 22

4.4 Andre undersøkelser 22

5 PRØVETAKING OG BEHANDLING.. 24

5.1 Innsamling. 24

5.1.1 Fysiske og kjemiske analyser.. 24

5.1.2 Bunnfaunaanalyser.. 24

5.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 24

5.2.1 Totalt organisk materiale (TOM) 24

5.2.2 Kornstørrelsefordeling.. 24

5.2.3 Hydrokarboner, metaller og syntetiske borevæsker.. 24

5.3 Biologisk karakterisering. 25

5.4 Konservering. 25

6 ANALYSEMETODER.. 27

6.1 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 27

6.1.1 Totalt organisk materiale (TOM) 27

6.1.2 Kornstørrelsefordeling.. 27

6.1.3 Hydrokarbonanalyser.. 27

6.1.4 Syntetiske borevæsker.. 27

6.1.5 Metallanalyser.. 28

6.1.6 Grense for signifikant kontaminering (LSC) og fortolkning. 28

6.2 Biologisk karakterisering. 29

6.3 Samlet fortolkning. 30

7 RAPPORTERING.. 30

7.1 Data. 30

7.1.1 Data fra de fysisk-kjemiske undersøkelsene.. 30

7.1.2 Data fra analysene av faunaen.. 30

8 REFERANSER.. 30

Teknisk vedlegg 3: Eksempler på generell litteratur for organiske analyser   32

Teknisk vedlegg 4: Egnet litteratur for bunndyranalyser i Nordsjøen. 33

Teknisk vedlegg 5: Eksempler på referansematerialer.. 36

Teknisk vedlegg 6: EPA’s liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng.. 37

Teknisk vedlegg 7: Deteksjonsgrensene for metallene ved oppslutning med henholdsvis salpetersyre og flussyre/kongevann.. 38

Teknisk vedlegg 8: DEFINISJONER.. 39

Teknisk vedlegg 9: effektovervåkingen i VANNSØYLEn OG Sediment-overvåkingen: posisjoner, tidspunkter for undersøkelsene og felter i de ulike regionene   41

Teknisk vedlegg 10: Krav til rapportering fra overvåkingen.. 43

1  Rapportering fra vannsøyleovervåkingen.. 43

1.1  Sammendragsrapport 43

1.2  Hovedrapport 43

2 Rapportering fra sedimentovervåkingen.. 45

2.1 Sammendragsrapport 45

2.2 Hovedrapport 45

2.3 Vedlegg. 47

 


 

 

1

INNLEDNING

 

Dette dokumentet omfatter krav knyttet til miljøovervåking på norsk kontinentalsokkel. Dokumentet beskriver hvilke parametere som skal analyseres og hvilke metoder som skal benyttes, samt krav til akkreditering og rapportering.

1.1
Overvåking av sedimentene

Norsk sokkel er delt inn i 11 regioner for overvåking av sjøbunnen. ­Undersøkelsene i den enkelte regionen skal gjennom­føres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til offshore­aktiviteten i de enkelte regionene, og omfanget av undersøkelsene skal fortrinnsvis være tilnærmet det samme fra år til år for å muliggjøre sammen­likninger. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Der det er store variasjoner i dyp og/eller type sediment skal den enkelte region deles inn i sub­regioner.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte installasjonene i regionene.

I tillegg til å undersøke utbredelsen av påvirkning rundt den enkelte installasjon, skal seksjoneringen som gjennomføres av enkelte sedimentprøver også gi et estimat på vertikal­transporten av metaller, hydrokarboner og bore­væsker i sedimentet.

1.2
Overvåking av vannsøylen

Vannsøyleovervåkingen skal bestå av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en effekt­overvåking. Overvåkingen av vannsøylen skal utføres både i form av direkte måling av nivåer av utvalgte komponenter, og ved å dokumentere sannsynligheten for effekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleums­virksomheten.

Tilstandsovervåkingen skal gjelde fisk, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere om fisk fra norske hav­områder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten. Omfanget fastsettes av SFT i hvert tilfelle. 

Effektovervåking skal som et minimum omfatte fisk og blåskjell, og omfanget fastsettes årlig av SFT.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle metoder for effekt­overvåking i vannsøylen. Etter hvert som hensikts­messige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i en standardisert miljø­overvåking offshore.

 

2
KRAV TIL KVALITETSKONTROLL

 

Følgende forhold hos oppdragstaker skal dokumenteres før operatørselskapet tildeler miljø­overvåkings­oppdrag (dokumentasjonen skal refereres i planene for miljøundersøkelser som sendes SFT og skal på forespørsel kunne fremlegges for SFT):

 

·         Oppdragstaker og/eller underleverandører skal være akkreditert i henhold til ISO 17025. Akkrediteringen skal omfatte alle stadier fra planlegging, via prøvetaking og analyse, fram til tallmaterialet foreligger. I tilfeller hvor institusjoner er godkjent etter OECDs GLP-system godkjennes også dette. Akkrediteringen eller GLP-godkjenningen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ for det arbeidet som skal utføres. På områder hvor det ikke finnes offentlige godkjennings­ordninger kan det gjøres unntak fra denne regelen.

·         SFT kan tillate at konsulenter som er under akkreditering blir tildelt oppdrag. Disse må imidlertid kunne dokumentere at akkrediterings­prosessen er i gang for de aktuelle metodene, samt ha en tidsplan for når akkrediteringen kan bli gitt. Akkrediteringen bør fortrinnsvis være gjennomført for de aktuelle metodene på det tidspunktet aktivitetene skal gjennomføres.

·         I operatørselskapenes rapport til myndighetene skal det dokumenteres at de ovenfor ­nevnte kravene er oppfylt ved henvisning til kvalifikasjonsordning, sertifikater og godkjennings­dato.

 

3
RAPPORTERING

 

For spesifisering av rapporteringskrav vises til kapittel 7 i teknisk vedlegg 1 Vannsøyleovervåking og kapittel 7 i teknisk vedlegg 2 Sedimentovervåking.

 

4
Referanser
til Standarder

 

Norsk Standard NS 9422. Vannundersøkelse. Retningslinjer for sediment­prøvetaking i marine områder. Norges Standardiseringsforbund.

 

Norsk Standard NS 9423. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. Norges Standardiseringsforbund.

 

 


Teknisk vedlegg 1: Vannsøyleovervåking

 

                                                                                                                                                                                             1
TIDSFRISTER

1.1
Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelsene avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Endelige planer for tilstandsovervåkingen*) og effektovervåkingen*) i vannsøylen skal være oversendt SFT innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1). Tilstands­overvåkingen skal gjennomføres om høsten og alltid utenfor gyte­perioden for de aktuelle fiskeslagene, fortrinnsvis i oktober (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1997*)). Tidspunktet for feltarbeidet for effekt­overvåkingen av vannsøylen avhenger av hvilken type under­søkelse som skal gjennomføres fra år til år.

 

*)         Se definisjon i Teknisk vedlegg 8

 

1.2
Rapportering

Fristen for levering av de endelige rapportene fra tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene.

 

Tabell 1                Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapporteringen i forbindelse med vannsøyleovervåkingen offshore.

 

 

Type undersøkelse

 

Aktivitet

 

Tidsfrist

 

Planer til SFT

1. april

Tilstands­beskrivelse

Gjennomføring

August-desember

 

Rapportering

1. april

 

Planer til SFT

1. april

Effektovervåking

Gjennomføring

Avhengig av type undersøkelse

 

Rapportering

1. april

 

 

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

 

 

 

 

 

 

 

 

2
UNDERSØKELSESFREKVENS

 

2.1.1
Tilstandsovervåking

De første forsøkene på tilstandsovervåking begynte med undersøkelser av olje i fisk i 1993. Tilstands­overvåking skal gjennomføres hvert tredje år. Neste undersøkelse etter oppdatering av disse forskriftene skal gjennomføres i 2005.

2.1.2
 Effektovervåking

Effektovervåkingen skal gjennomføres i en region per år. Effektovervåkingen omfatter i dag fire regioner (se tabell 2). Antallet vil øke etter hvert som aktivitetene i nye områder øker.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med spesielle overvåkingsundersøkelser. Operatørene har ansvar for å identifisere behovet for slike undersøkelser. SFT kan også pålegge undersøkelser når dette ansees nødvendig. Planer for undersøkelsene skal utarbeides av operatøren i samråd med SFT og aktuelle arbeidsgrupper i OLF.

 

3
PRØVETAKINGSOMRÅDE ELLER STASJONSNETT

3.1
Grunnlagsundersøkelser

3.1.1
Tilstandsovervåking

Som grunnlag for tilstandsovervåkingen skal operatørene skaffe seg oppdatert kunnskap om fiskeribiologien, fordelingen av og vandrings­mønsteret til fiskebestandene i området.

 

3.1.2
Effektovervåking

Valg av stasjonsnett i den enkelte regionen skal baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området og beregninger av relevante forurensningers konsentrasjonsfelt*).

Det skal prøvetas minimum 15 stasjoner i hver region.

 

*)    se definisjon i Teknisk vedlegg 8

3.2
Overvåkingsundersøkelser

Avhengig av resultatene fra de løpende overvåkingsundersøkelsene kan enkelte stasjoner eller aktiviteter utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med SFT.

Stasjonsnettet skal utvides etter behov, for eksempel ved større endringer i utslippene eller i forbindelse med utbygging av nye felt (effekt­overvåking) og områder (tilstands­overvåkingen).

 

 

3.2.1
Tilstandsovervåking

Prøvetakingen skal være slik at den gir et representativt bilde av de viktigste fiskeartene i regionen. I denne sammenhengen er kunnskap om bestandenes sammensetning og eventuell vandring i den enkelte region spesielt viktig.

Figur 1 og tabell 2 viser områder hvor det har vært foretatt prøvetaking for tilstandsovervåkingen på fisk.

Omfanget av tilstandsovervåkingen fastsettes av SFT.

 

3.2.2
Effektovervåking

Stasjonsnettet skal plasseres slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i regionen. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse.

Stasjonsnettet skal være dynamisk, men med enkelte utvalgte faste stasjoner.

Effektovervåkingen inndeles i de fire regionene Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampen og Trøndelagsområdet. Plasseringen og posisjonene for regionene er vist i henholdsvis figur 1 og tabell 2.

 

Tabell 2                                Posisjonene for områdene for tilstandsovervåkingen og regionene for effekt-

                                overvåkingen av vannsøylen.

 

 

Tilstands­overvåking

 

Effekt­overvåking

 

Nordsjøen

 

Ekofiskområdet

56-58 °N

Ekofiskområdet

56-58 °N

Sleipnerområdet

58-60°N

Sleipnerområdet

58-60°N

Tampen

60°-62°

Tampen

60-62°

 

Norskehavet

 

Møreområdet

62-64 °N

 

Trøndelagsområdet

64-66 °N

Trøndelagsområdet

64-66 °N

Nordlandsområdet

66-68 °N

 

Tromsområdet

68-70 °N

 

 

Barentshavet

 

Finnmarksområdet

70-72 °N

 

 

Referanse­stasjoner

 

Barentshavet

71°00’-72°00’ N, 20°-22° Ø

 

Nordsjøen

57°00’-58°00’ N, 05°-07° Ø

 

 

 

Figur 1           Stasjonsnettet for tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen av vannsøylen. Områder hvor det er foretatt tilstandsovervåking er angitt som fylte sirkler (·). Regionene for effektovervåkingen er angitt som trekanter (D). Referanse­områdene for tilstandsovervåkingen er angitt som firkanter ( ÿ). Posisjonene er angitt i tabell 2.

 

kart5

 

4
ANALYSEPARAMETRE

4.1
Biologi

4.1.1
Tilstandsovervåking

Fiskeartene som skal undersøkes bestemmes i samråd med SFT og fremgår av overvåkings­programmet som oppdateres hvert tredje år.

 

4.1.2
Effektovervåking

En oversikt over organismene som inngår i effektovervåkingen fremgår av det årlige overvåkings­programmet.

4.2
Kjemiske parametre

4.2.1
Tilstandsovervåking

Komponenter som skal analyseres spesifiseres i de treårige programmene:

 

4.2.2
Effektovervåking

De kjemiske parametrene som skal undersøkes finnes i kravspesifikasjone for de årlige programmene.

4.3
Andre undersøkelser

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser av vann­søylen.

 

 

5
PRØVETAKING OG BEHANDLING

5.1
Innsamling

5.1.1
Tilstandsovervåking

For prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av prøvematerialet henvises det til JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1997).

 

5.1.2
Effektovervåking

Beskrivelsen av innsamlingsmetodikken finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effekt­overvåkingen.

5.2
Prøvebehandling

5.2.1
Tilstandsovervåking

Prøvene skal behandles på en slik måte at kontaminering fra redskaper og laboratoriebenker minimaliseres. For å redusere faren for kontaminering skal fisken i tillegg sorteres direkte over i rene fiskekurver etter at trålen er kommet på dekk. For generelle prosedyrer vises det til JAMP (1997). Spesielle prosedyrer er angitt i det treårlige overvåkingsprogrammet.

 

5.2.2
Effektovervåking

Metodene for behandling av prøvene vil sammen med innsamlingsprosedyrene finnes i de årlig oppdaterte kravspesifikasjonene for effektovervåkingen.

5.3
Konservering

5.3.1
Tilstandsovervåking

Prøvene fryses ned så raskt som mulig til minimum -20 °C hvor de oppbevares inntil analysen. Ytterligere spesifikasjoner vil være gitt i det treårlige programmet.

 

5.3.2
Effektovervåking

Prosedyrene for konservering av prøvene fra effektovervåkingen vil følge av det årlige overvåkings­programmet

 

6
ANALYSEMETODER

6.1
Tilstandsovervåking

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av det biologiske materialet skal oppgis på basis av våtvekt. Videre spesifikasjon av analysemetodikk er gitt det treårlige overvåkingsprogrammet.

 

6.2
Effektovervåking

En spesifikasjon av omfang, innhold og metodikk for effektovervåkingen vil bli gitt i det årlige overvåkingsprogrammet.

 

7
RAPPORTERING

 

Det skal lages atskilte rapporter for henholdsvis tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen.

Rapporten fra hver av de to typene undersøkelser deles inn i en hovedrapport med en detaljert, vitenskapelig beskrivelse og en mer kortfattet samlerapport.

Rapportene fra tilstandsovervåkingen skal gi en beskrivelse av i hvilken grad fisk fra den norske kontinentalsokkelen er kontaminert/påvirket av hydrokarboner.

Alle grunnlagsdata og resultater skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson.

Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

7.1
Data

Datafilene skal følge som vedlegg til rapportene. Dataene skal foreligge på Excel­format.

Dataene fra hver stasjon eller hvert prøvetakings­område legges i separate rekker. Resultatene fra hver enkelt parameter skal legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn i hver sin kolonne. Stasjonens posisjon (i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på) eller prøvetakings­området angis i første rekke.

 

8
Videre behandling av resultatene fra effektovervåkingen

 

En videre beskrivelse av behandlingen av resultatene finnes i det årlig oppdaterte overvåkings­programmet.

 

9
Referanser

 

JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota. Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme, 1997

 


Teknisk vedlegg 2: Sedimentovervåking

 

                                                                                                                                                                                             1
TIDSFRISTER

1.1
Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelser avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planer for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt SFT innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Feltarbeidet for alle typene sjøbunnsundersøkelser gjennomføres om våren og skal være avsluttet innen 15. juni. Nord for 70°N (region IX-XI) er fristen 1. juli.

1.2
Rapportering

Fristen for levering av den endelige rapporten fra grunnlags­undersøkelsene og de regionale sediment­undersøkelsene til SFT er 1. april året etter at overvåkings­undersøkelsene er gjennomført (tabell 1).

 

Tabell 1                                Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapportering i

                                forbindelse med sedimentovervåkingen offshore.

 

 

Type undersøkelse

 

Tidsfrist

 

Grunnlagsundersøkelse

sediment

 

Regional overvåking

sediment

1. februar - planer

Etter avtale med SFT

X

1. april - rapport

X

X

 

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

 

2
UNDERSØKELSESFREKVENS

2.1
Grunnlagsundersøkelser

Grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før:

·         leteboring på dypt vann

·         leteboring i områder hvor det er påvist særlige sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes slike

·         i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene.

 

Punktene over gjelder for alle typer installasjoner.

2.2
Overvåkingsundersøkelser

2.2.1
Feltspesifikke undersøkelser

Undersøkelses­frekvensen skal være lik for alle typer felt/­utbyggingsløsninger.

 

·         overvåkings­undersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen.

·         etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene.

·         etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkings­undersøkelser med tre års mellomrom. SFT vil deretter vurdere om det er behov for videre oppfølging av feltet.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med kortere intervaller mellom overvåkings­undersøkelsene. Krav om dette kan gis i det enkelte felts utslippstillatelse.

 

2.2.2
Regionale undersøkelser

Den regionale sediment­overvåkingen på norsk kontinentalsokkel er delt inn i 11 regioner (figur 1). De ulike regionenes posisjoner og oversikt over når de ulike regionene skal undersøkes er gitt i tabell 2. En oversikt over hvilke felter som inngår i de ulike regionene finnes i Teknisk vedlegg 9.

Det skal gjennomføres undersøkelser av sedimentene i den enkelte region hvert tredje år.

En standard regional overvåkingsundersøkelse innbefatter både de regionale og de felt­spesifikke stasjonene i regionen.

 

 

Tabell 2          Regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og årstallene for de første regionale undersøkelsene. Undersøkelsene skal gjennom­føres hvert tredje år fra årstallene som er angitt i tabellen.

 

 

Forventet gjennomføring av

regional overvåking

 

Nordsjøen

 

I     Ekofiskområdet                56-58 °N

2005

 

 

II      Sleipnerområdet 58-60°N

 

2006

 

III     Osebergområdet                60-61°N

 

 

2004

IV     Statfjordområdet               61-62 °N

2005

 

 

 

Norskehavet

 

 

 

V       Møreområdet                      62-64 °N

 

 

 

VI     Trøndelagområdet            64-66 °N

 

2006

 

VII   Nordlandområdet              66-68 °N

 

 

 

VIII  Troms                                   68-70 °N

 

 

 

 

Barentshavet

 

 

 

IX     Finnmark                             70-72 °N

 

 

2004

X       Barentshavet sør                72-75 °N

 

 

 

XI     Barentshavet nord             Nord for 75 °N

 

 

 

 

 

Figur 1           Oversikt over de 11 regionene for overvåking av sedimentene offshore.

kart6

 

3
STASJONSNETT

 

Siden fokus for overvåkingen er dreid mot eventuelle regionale effekter av felt­utbyggingene ved siden av utviklingen rundt det enkelte felt/installasjon må stasjons­nettet være tilpasset dette.

3.1
Grunnlagsundersøkelser – Stasjonsvalg generelt

Stasjonsvalget innen en region gjennomføres på en slik måte at det er samordning mellom de feltspesifikke og de regionale stasjonene.

Følgende momenter må generelt vektlegges ved valg og plassering av stasjonene:

·         stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc) med hoved­vekt på sedimentasjonsområdene

·         dersom vanndypet i regionen varierer bør stasjonene legges slik at de ulike dybde­intervallene kan beskrives

·         stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller vil bli felt­utbygginger

 

Stasjonsplasseringen både for de feltspesifikke og de regionale undersøkelsene må baseres på informasjon om:

·         topografi,

·         sedimentforhold for å sikre at stasjonene legges i områder med sedimentering og

·         strøm-/sprednings­forhold i det aktuelle området.

Det er operatørenes ansvar å stille denne informasjonen til rådighet for de som skal etablere et nytt stasjonsnett. Strøm­dataene skal både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig.

De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjons­valgene er gitt nedenfor:

 

3.1.1
Grunnlagsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner

Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør det etableres flere referanse­stasjoner enn det er aktuelt å dekke i den oppfølgende overvåkingen for en optimalisering av stasjonsvalget ved neste undersøkelse.

De feltspesifikke stasjonene plasseres i et rutenettsystem ("grid"), slik at de dekker hele det forventede geografiske området som senere vil inngå i overvåkings­programmet. Det betyr at de skal dekke det arealet hvor installasjonen(e) vil bli plassert, de arealene hvor lokale miljøeffekter fra framtidige utslipp ut fra erfaring bør forventes, samt dekke områdene som er aktuelle som referanse­stasjon. I de tilfellene hvor plasseringen av installasjonen er kjent ved grunnlags­undersøkelsen kan stasjonene legges etter et aksekors isteden for i et rutenett.

Orienteringen og arealet av rutenettet bestemmes ut fra kartleggingen av det forventede influensområdet ved hjelp av utlipps­mengder og sprednings­modelleringer. Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for valget av stasjonsplasseringene i henhold til for eksempel strømforholdene, dybde­intervallene osv.

Stasjonsnettet ved grunnlagsundersøkelsene på dypt vann (600 meter) skal legges i rutenett på grunn av den store spredningen som utslipp fra overflaten vil medføre.

 

3.1.2
Grunnlagsundersøkelser - regionale stasjoner

Ved den regionale grunnlags­undersøkelsen skal det opprettes mer enn 10 regionale stasjoner. Ved senere overvåkings­undersøkelser skal de 10 mest representative stasjonene inkluderes. Stasjonene skal fordeles slik at minimum 3 regions­/referanse­stasjoner legges innen hvert dybde­intervall og hver sedimenttype. De regionale stasjonene og de felt­spesifikke referanse­stasjonene bør sees i sammen­heng som en total gruppe referansestasjoner for regionen.

De regionale stasjonene skal plasseres i områder som ikke forventes å være påvirket av utslippene fra offshoreindustrien, men kun ha en generell belastning. De regionale stasjonene må derfor plasseres utenfor de enkelte installasjonenes (eksisterende og planlagte) influensområde.

Etter hvert som det bygges ut nye felt i regionen skal behovet for å etablere ytterligere regionale stasjoner vurderes.

3.2
Overvåkingsundersøkelser

Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med SFT. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres fra ett år til et annet. For å kunne sammenligne resultatene fra år til år for samme installasjon er kontinuitet for prøvetakingsstasjonene nødvendig.

På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver til kjemisk analyse på grunn av høyt innhold av stein og liknende kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Nærmere beskrivelse av avviket skal beskrives i henhold til kapittel 2 Rapportering i teknisk vedlegg 10. Inhomogene sedimentprøver med stein skal opparbeides i laboratorium i henhold til kapittel 6 Analysemetoder i teknisk vedlegg 2.

Krav om å etablere nye stasjoner kan også bli gitt i overgangs­soner mellom feltene der det er behov for dette.

 

3.2.1
Overvåkingsundersøkelser - feltspesifikke
stasjoner

Når plasseringen av installasjonen(e) og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlags­undersøkelsen. Flest mulig av stasjonene fra grunnlags­undersøkelsen skal med i det endelige stasjons­nettet. Dette gjelder der posisjonene faller tilnærmet naturlig sammen.

Det generelle stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene er presentert i figur 2, og tabell 3. Stasjons­nettet skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt*) med en akse langs hoved­strømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne.

Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms for den fremherskende strøm­retningen. Dersom en entydig hoved­strømretning ikke kan påvises skal aksekorset legges med den ene aksen i nord-sør retning. Ved komplekse felt­utbygginger (flere utslippspunkter, spredte undervannsinstallasjoner og lignende), eller i tilfeller hvor det ikke er klart hvordan feltutbyggingen vil bli, skal man vurdere å beholde stasjonsnettet fra grunnlagsundersøkelsen, og eventuelt supplere med et tettere nett strategisk plassert i forhold til installasjonene.

Både ved bruk av rutenett og aksekors skal stasjons­nettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene ut fra feltet som ikke er kjemisk kontaminert*) eller biologisk påvirket*). Dersom den kjemiske kontamineringen eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de nest ytterste stasjonene, skal nye stasjoner opprettes ved neste overvåkings­undersøkelse hvis tidligere undersøkelser har vist en tendens til økende belastning på feltet. De nye stasjonene skal plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. En utvidelse av stasjonsnettet er ikke påkrevet i de tilfellene hvor Ba er den styrende faktoren. Det skal imidlertid også gjøres en vurdering av om stasjonsnettet skal utvides der det er store endringer i konsentrasjonene av Ba fra siste overvåkings­undresøkelse.

 

*)         se definisjon Teknisk vedlegg 8

 

3.2.2
Overvåkingsundersøkelser - referansestasjoner

Hvert feltspesifikke stasjonsnett skal ha minimum en referansestasjon. Stasjonen(e) skal være de(n) samme fra år til år.

Referanse­stasjonen(e) for et felt skal ideelt sett reflektere de upåvirkede fysiske, kjemiske og biologiske. Referansestasjonene bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og samme dyp som områdene rundt installasjonene, men skal plasseres utenfor influensområdet.

I en del tilfeller vil nærliggende regionale stasjoner kunne fungere som referanse­stasjoner for et felt (og omvendt referansestasjonene fungere som regionale stasjoner), men dette skal ikke være et kriterium for plassering av de regionale stasjonene.

For å beregne bakgrunnsverdiene for de kjemiske parametrene i regionene skal et glidende gjennomsnitt av alle referansestasjonene og de regionale stasjonene i en og samme region de siste seks årene benyttes.

Faunaen på referansestasjonene, de regionale stasjonene og de feltspesifikke stasjonene skilles fra hverandre ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske prøvene, med hovedvekt på de multivariate analysene.

Dersom strøm­retningen er kjent skal referansestasjonen plasseres motstrøms (på 180°‑aksen), minst 10 000 m fra installasjonen (tabell 5). I tilfeller hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med den enkelte installasjons feltspesifikke stasjoner skal det opprettes tre referanse­stasjoner for installasjonen. De eventuelle øvrige referansestasjonene skal i størst mulig grad velges slik at de blir liggende i områder som verken antas å være eller bli påvirket av utslipp i regionen.

Dersom det skjer utbygginger som gjør at referanse­stasjonen ikke lenger er egnet, skal det etableres nye referansestasjoner.

 

 

Tabell 3          Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåking av sediment. Referansestasjonene

som er satt i parentes (   ) på 0°-aksen og på 90°-aksen skal tas i de tilfellene hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med de feltspesifikke stasjonene. Det skal alltid være til sammen tre referanse- og regionale stasjoner som har et sediment og dyp som er sammenlignbart med hvert felt. 0°-aksen er nedstrøms hovedstrømretningen, eventuelt nord.

 

 

Retning

 

Stasjon

 

Avstand fra nullpunkt (m)

0°

1

250

 

2

500

 

3

1000

 

4

2000

 

5

4000

 

 

(min. 10 000 (ref. st.))

90°

6

250

 

7

500

 

8

1000

 

9

2000

 

 

(min. 10 000 (ref. st.))

180°

10

250

 

11

500

 

12

1000

 

13

2000

 

14

min. 10 000 (ref. st.)

270°

15

250

 

16

500

 

17

1000

 

18

2000

 

 

 


Figur 2     Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåkingsundersøkelsene av sedimentet rundt instal­lasjonene. Stasjonene er nummerert, og den enkelte stasjons avstand fra instal­lasjonen er gitt i Tabell 5. Den fremherskende hovedstrømretningen er opp på figuren.

 

 

 

 

 


                                                                            5    (4000 m)

 

 

 


                                                                            4

 

 

 

 

 

 


                                                                        3

 

 


                                                                       2

 


                                                                            1

                    18                       17        16      15          6         7           8                        9

 

                                                                          11

 

 

 

                                                                          12

 

 

 

 

                                                                          13

 

 

 

 


                                                                         14    (10 000 m)

 


 


4
ANALYSEPARAMETRE

 

De nedenstående forholdene skal undersøkes:

4.1
Sedimentbeskrivelse i felt

Følgende beskrivelse av grabbprøvene gjøres i felt ved alle typer undersøkelser:

·         visuell beskrivelse av sedimentoverflaten (som for eksempel tilstedeværelse av borekaks og tomme skjell)

·         tilstedeværelse av lett synlig fauna

·         farge i henhold til "Munsell Soil Colour Chart System" (Munsell Colour, Maryland, U.S.A.)

·         lukt (som for eksempel H2S eller olje)

4.2
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

Tabell 4 gir en oversikt over hvilke analyser som skal gjøres på sedimentprøvene, og antallet prøver som hver av analysene skal dekke.

4.2.1
Totalt organisk materiale (TOM)

Analyse av TOM skal gjennomføres i grunnlags­undersøkelsen og i overvåkings­undersøkelsen.

4.2.2
Kornstørrelsefordeling

En fullstendig analyse av kornstørrelsefordelingen skal gjennomføres på alle stasjoner ved alle undersøkelser.

4.2.3
Hydrokarboner og syntetiske borevæsker

Analysene skal i utgangspunktet omfatte nedenstående stoffgrupper. Det kan gjøres unntak fra dette for stoffer hvor operatøren kan dokumenteres at utslipp ikke har forekommet. Operatøren skal også ut i fra utslippssituasjonen på feltet eller i regionen vurdere om sedimentene skal analyseres for øvrige komponenter.

·         totalt hydrokarboninnhold (THC) undersøkes på samtlige stasjoner og ved alle undersøkelser.

·         de aromatiske hydrokarbonene naftalen, fenantren/antrasen, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer*) (NPD) undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). De øvrige stasjonene analyseres for NPD hvis konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg.

·         PAH-komponentene som analyseres utgjør EPAs "list of 16 compounds" (Teknisk vedlegg 6). PAH undersøkes på de samme stasjonene som NPD.

·         dekaliner (C5-C8 alkyldekaliner) skal analyseres dersom lavaromatiske borevæsker er benyttet på feltet. Dekalinene skal analyseres på de samme stasjonene som NPD og PAH.

·         hovedkomponenten(e) i basevæsken(e) skal analyseres på samtlige felt­spesifikke stasjoner dersom syntetiske borevæsker er benyttet på feltet.

 

*)   se definisjon i Teknisk vedlegg 8

 

4.2.4
Metaller

Analysene skal omfatte følgende elementer:

·         Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn undersøkes på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

·         Hg undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære over­våkingen (tabell 4).

·         Al og Li skal undersøkes på de regionale stasjonene for normalisering av metall­dataene (Loring, 1991) der flussyre/kongevann (HF/aqua regia) benyttes til sediment­analysene.

4.3
Biologi
sk karakterisering

Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna. Den skal dekke taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende arter og numerisk tetthet av hver art. Analyse av biomasse kreves ikke. Analysene skal gjøres på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

4.4
Andre undersøkelser

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser for sedimentene.

 

 

Tabell 4          Kjemiske analyser av sedimentprøver

 

 

 

 

Grunnlags­undersøkelse

 

 

Overvåkingsundersøkelse

Analyseparametre

 

Sediment-

lag

 

Felt-

stasjon

 

Referanse-stasjon

 

Felt-

stasjon

 

Referanse-

stasjon

 

Regional

stasjon

 

TOM*)

 

0-1 cm

 

1 prøve

 

1 prøve

1 prøve

 

1 prøve

 

1 prøve

Kornstørrelsefordeling**)

0-5 cm

1 prøve

1 prøve

1 prøve

1 prøve

1 prøve

Hydrokarboner

- THC

 

 

- NPD, PAH, dekaliner

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

3 prøver

 

 

 

3 prøver

 

Syntetiske

borevæsker

som THC

 

som THC

 

som THC

 

som THC

 

som THC

 

-

Metaller

- Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn

 

 

 

- Hg

 

 

 

- Al, Li

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

 

-

 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

-

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

 

-

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

-

3 prøver b)

 

 

 

3 prøver

 

 

 

3 prøver c)

 

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a)            kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

b)            oppslutning både med salpetersyre og med HF/Aqua regia, 3 + 3 prøver

c)            oppslutning med HF/Aqua regia

*)            sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling

**)          blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen

 

5
PRØVETAKING OG BEHANDLING

 

For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøve­takere, innsamlingsprosedyrer osv) i felt henvises det til kapittel 5 både i NS 9422 og NS 9423.

5.1
Innsamling.

Ved grunnlags­undersøkelsen skal egnet prøvetaker både for biologiske og kjemiske prøver bestemmes og angis. Den samme typen prøvetaker skal deretter benyttes ved alle de senere undersøkelsene på feltet. Bruk av en annen type prøve­taker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen skal ikke skje uten godkjennelse fra SFT.

Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se kapittel 5.4 og 6 i NS 9422).

Hver enkelt prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat.

 

5.1.1
Fysiske og kjemiske analyser

Det skal tas 3 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og de regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 5 prøver for de kjemiske analysene.

 

5.1.2
Bunnfaunaanalyser

Det skal tas 5 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og regionale stasjonene. På referanse­stasjonene skal det tas 10 prøver.

5.2
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

For en nærmere beskrivelse av hvilke prøver som skal tas fra de ulike sediment­lagene, vises det til tabell 5.

5.2.1
Totalt organisk materiale (TOM)

Delprøve til analysen av TOM tas enten fra delprøvene som tas ut til hydrokarbonanalysene eller til metallanalysene.

5.2.2
Kornstørrelsefordeling

Det lages en blandprøve av de øverste 0-5 cm av sedimentlaget til en ­analyse. Prøven blandes fra de tre grabbprøvene som tas på hver stasjon.

 

5.2.3
Hydrokarboner, metaller og syntetiske borevæsker

Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabb­prøve tas det separate prøver til metall­analysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene.

I tillegg skal det tas prøver av sjiktene 1‑3 cm og 3‑6 cm fra en av prøvene på stasjonen henholds­vis 250 m og 2000 m nedstrøms for installasjonen, samt på referanse­stasjonen.

5.3
Biologi
sk karakterisering

For sikting av biologiske prøver i felt vises det til kapittel 5.6 i NS 9423. Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull.

5.4
Konservering

Sedimentprøvene til analysene av TOM, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20°C inntil analyse.

For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det henholdsvis til kapittel 5.7 og 7 i NS 9423.

 

 

Tabell 5          Innsamling av sedimentprøver

 

 

 

Grunnlags­undersøkelse

 

Overvåkingsundersøkelse

 

Analyseparametre

Felt-

stasjon

Referanse­stasjon

Felt­stasjon

Referanse­stasjon

Regional stasjon

Konservering

Prøvemengde

TOM*)

 

 

 

 

 

 

 

Kornstørrelse-

fordeling **)

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

-20 °C

100 g

 

Hydrokarboner

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20 °C

300 g

 

Syntetiske borevæsker

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20 °C

300 g

 

Metaller

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20 °C

50 g

 

Biologi

 

5 prøver

 

 

10 prøver

 

 

5 prøver

 

 

10 prøver

 

 

5 prøver

 

 

10 % formalin, Bengalrødt / Eosin

 

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a)            kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

*)            sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling

**)          blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen


 

6
ANALYSEMETODER

 

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot tørrvekt (kg) sediment.

Alle steiner større enn en ert dvs om lag 5 mm plukkes ut manuelt eller ved å sende sedimentet gjennom en trakt med tilsvarende diameter

6.1
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

6.1.1
Totalt organisk materiale (TOM)

TOM skal bestemmes som glødetap ved kontrollert temperatur som hindrer tap av karbonat i henhold til NS 4764.

6.1.2
Kornstørrelsefordeling

Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsefordelingen er beskrevet i Buchanan (1984). Først utføres en separasjon av sandfraksjonen fra silt og leire ved våtsikting gjennom en 63 mm sikt. Sandfraksjonen (> 63 mm) siktes på nytt i tørr tilstand ved bruk av en serie Wentworthsikter med porestørrelser fra 2000 mm til 63 mm (for eksempel størrelsene 2000, 1000, 500, 250, 125 og 63 mm).

Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0.01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtosis til kornstørrelsefordelingen.

 

6.1.3
Hydrokarbonanalyser

Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til kapittel 4.2.3.

Sedimentet ekstraheres med bruk av forsåpning (Anon., 1982) eller med Soxhlet ekstraksjon (bruk av metanol og et løsningsmiddel som for eksempel diklormetan eller sykloheksan). Hvis andre ekstraksjonsmetoder skal benyttes, må det dokumenteres at resultatene er tilsvarende som for forsåpning/ Soxhlet ekstraksjon av sand- og leirholdige sedimenter, og at de enkelte PAH-forbindelsene bli kvantitativt ekstrahert.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjons­kromatografi (florisil eller silika).

THC bestemmes med GC/FID i retensjonsvinduet C12 til C35. En prøve av en referanse­olje (HDF 200) brukes til kvantifiseringen.

NPD, PAH og dekaliner bestemmes med GC/MS.

Deteksjonsgrensen og kvantifiseringsgrensen beregnes i henhold til retningslinjer gitt av ACS Committee on Environmental Improvement (1980).

 

Referansematerialer

Egnede sertifiserte referansematerialer for PAH er for eksempel PAH contaminated soil (CRM 103-100) og Petroleum crude oil (Standard Reference Material 1582).

 

6.1.4
Syntetiske borevæsker

Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske bore­væskene.

Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene.

Ved den kvantitative bestemmelsen brukes en relevant intern standard. En prøve av borevæsken brukes som referanse.

6.1.5
Metallanalyser

En nærmere beskrivelse av deteksjonsgrensene for de ulike metallene er gitt i Teknisk vedlegg 7. Prosedyrene for metallanalyser er delvis basert på anbefalingene fra OSPARCOM/ICES (1990 og senere revisjoner).

Prøvene fra de feltspesifikke stasjonene (inkludert referansestasjonen(e)) og fra de regionale stasjonene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770). Prøvene fra de regionale stasjonene skal i tillegg analyseres etter oppslutning med HF/Aqua regia (Loring og Rantala, 1992).

 

Salpetersyreoppslutning (NS 4770)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes til konstant vekt ved 105°C, eller ved 40°C hvis også Hg skal bestemmes. Det tørkede materialet siktes gjennom en 0.5 mm sikt. Mengden sediment i fraksjonene mindre og større enn 0.5 mm registreres. Fraksjonen <0.5 mm oppsluttes med salpeter­syre i henhold til standarden.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes.

Ved bestemmelse av Hg skal sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40° før sikting og oppslutning. Til analysen skal det benyttes kalddampteknikk (NS‑EN 1483).

 

Oppslutning med flussyre/kongevann (HF/Aqua regia)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes ved 105°C til konstant vekt. Det tørkede materialet siktes gjennom en 2 mm sikt. Mengdene sediment i de ulike fraksjonene skal oppgis. Fraksjonen <2 mm finknuses i en morter og oppsluttes med HF/konge­vann.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes. I tillegg analyseres Al og Li for normalisering av metallverdiene ved oppslutningen med HF/Aqua regia.

 

Instrumentell analyse

Bestemmelsen av metallene utføres med en instrumentell teknikk som er egnet til å møte de deteksjonsgrensene som er gitt i Teknisk vedlegg 7.

 

Referansematerialer

Kvalitetskontroll utføres ved analyse av egnet standard referansemateriale, for eksempel SRM 1646: Estuarine Sediment (National Institute of Standards and Technology), BCSS.1, MESS-1, PACS-1: Marine Sediments (National Research Council of Canada), MAG-1 og Marine Mud (Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey).

6.1.6
Grense for signifikant kontaminering (LSC) og fortolkning.

For å beregne LSC (Limit of Significant Contamination) skal det først gjennom­føres en PCA-analyse av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og Barium. LSC skal beregnes både med årets datasett og med det samlede datasettet fra og med 1996.

Følgende rekkefølge ved valg av LSC gjelder:

·         hele regionen (alle referansestasjoner og regionale stasjoner)

·         eventuelle subregioner (basert på utvalgte referansestasjoner og regionale stasjoner)

·         eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet)

Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges det datamaterialet som skal legges til grunn for beregningen av LSC. LSC skal angis kun med en desimal.

LSC skal beregnes på middelverdier, med ensidig t-test og med et signifikansnivå på 5 %.

 

 

    =   gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for referanse/bakgrunnsstasjonene.

=   kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå a (=0.05)
og
n =Nr-1 frihetsgrader.

s        =  Standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt.

Nr      =  Antall referansestasjoner

Standardavviket s beregnes som

hvor = middelverdiene av parallellene på referansestasjon nr. i.

 

For nærmere forklaringer i forhold til formelen vises til notat O 99218 fra NIVA.

6.2
Biologisk karakterisering

Spesielle krav til analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til kapittel 6.2 i NS 9423 for artsidentifiseringen.

Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpacticida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men skal holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene.

For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfo­logiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikserings­teknikk. Dette er tilfreds­stillende ut fra kravene i den videre tall­behandlingen.

Solitære Hydrozoer skal artsbestemmes, men ikke de kolonidannende.

Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser skal i så fall kjøres både med og uten disse artene.

Nylig bunnfelte juveniler skal identifiseres og tas med i datasettet. Dersom juvenilene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse.

Følgende skal angis per stasjon:

·         fullstendig lister over påviste arter (artsnavn og antallet individer per art)

·         totalt antall arter.

·         totalt antall individer standardisert til 0,5 m2 bunnareal.

·         tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen).

·         kumulativ art/areal kurve (antall arter mot antall prøver). Gjøres kun for referanse­stasjonen (10 prøver).

·         diversitet angitt som "Shannon Wiener indeks" på log2 basis (Shannon & Weaver 1963).

·         jevnhet som Pielous's "J" (Pielou 1966).

·         forventet antall arter per 100 individer (ES 100).

·         cluster-analyser basert på "Bray-Curtis dissimilarity index" (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av "Group Average Sorting".

·         ordinasjon ved "Multidimensional Scaling".

 

Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m2 av sedimentet.

De multivariate analysene skal gjennomføres både på grunnlag av verdiene fra de enkelte prøvene fra hver stasjon og på summen av prøvene fra den enkelte stasjon.

Andre analysemetoder enn de ovennevnte kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til disse. Se Gray et al. (1988) for en generell referanse til statistiske metoder.

6.3
Samlet fortolkning

Multivariate analyser (for eksempel korrespondanseanalyser) skal brukes for å analysere korrelasjonen mellom kjemiske og biologiske parametre.

 

7
RAPPORTERING

 

Det skal lages en felles rapport for den enkelte regionen. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen.

Det skal utformes to separate delrapporter for miljøundersøkelsene: en sammen­drags­rapport og en hovedrapport. Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

7.1
Data

Data som matrisefiler skal følge som vedlegg til rapporten. Dataene skal foreligge på Excel eller Lotus regnearkformat.

7.1.1
Data fra de fysisk-kjemiske undersøkelsene

Dataene fra hver stasjon på de enkelte feltene legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn på hver sin rekke. Stasjonens posisjon i GMS og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på, eller i forhold til installasjonen angis i første kolonne.

 

7.1.2
Data fra analysene av faunaen

Dataene organiseres i matriser der hver stasjon legges i separate kolonner og hver art i separate rekker. Antallet individer som er registrert av hver art legges inn i individuelle celler i matrisen.

 

8
REFERAN
SER

 

ACS Committee on Environmental Improvement 1980. Guidelines for Data Acquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry. Anal. Chem., Vol. 52, pp. 2242-2249.

Anon, 1982. Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris.

Bray, J.R. & Curtis, J.T., 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp. 325-349.

Buchanan, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme, N.S. & A.D. McIntyre (Eds.) ”Methods for the study of marine benthos”. Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications. Oxford, U.K. pp. 41-65.

Gray, J.S. et al., 1988. Analyses of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundsfjord and in a mesocosm experiment. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B. L., Clarke, K. R. & J. S. Gray. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1‑3). pp. 151-165.

Loring, D.H., 1991. Normalization of heavy-metal data from estuarine and coastal sediments. ICES J. mar. Sci., 48: 101-115

Loring, D.H. and R.T.T. Rantala, 1992. Manual for the geochemical analyses of marine sediments and suspended particulate matter. Earth-Science Reviews, Vol. 32, pp. 235-285

Norsk Standard NS 4764. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS-EN 1483. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv.

Norges Standardiseringsforbund.

Norsk Standard NS 4770. Vannundersøkelse. Bestemmelse av metaller ved Atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjer. Norges Standardiseringsforbund.

OSPAR, 1990. Guidelines for the use of sediments in marine monitoring in the context of Oslo and Paris Commissions programmes. I: OSPAR 1990, Oslo and Paris Conventions, Principles and methodology for the Joint Monitoring Programme, March 1990. Siste reviderte utgave av kap. 13, “A13/94-E”.

Pielou, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13:131-144.

Shannon, C.E. & Weaver, W., 1963. The mathematical basis for communication.

       Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp.


Teknisk vedlegg 3: Eksempler på generell litteratur for organiske analyser

 

 

Erhardt, M; J. Klungsøyr & R.J. Law, 1991. Hydrocarbons: Review of methods for analysis in seawater, biota and sediments. ICES Techniques in Marine Environmental Sciences, No. 12. 47 pp.

Klungsøyr, J et al., 1988. Organic chemical analyses. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B.L., Clarke, K.R. & Gray, J.S. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 19-26.

Sporstøl, S., R. G. Lichtenthaler & F. Oreld, 1985. Extraction efficiencies for hydrocarbons from sediments polluted by oily drill cuttings. Anal. Chim. Acta, Vol. 169, pp. 343-347.


Teknisk vedlegg 4: Egnet litteratur for bunndyranalyser i Nordsjøen.

 

Arwidsson, I., 1907. Studien über die Skandinavischen und Arktischen Maldaniden nebst Zusammenstellung der übrigen bisher bekannten Arten dieser Familie. Zool. Jahrb. Suppl. Vol, 9, pp. 1-308, + 12 plates.

 

Banse, K., 1970. The small species of Euchone Malmgren (Sabellidae, Polychaeta). Proc. Ciol. Soc. Washington. Vol, 83, pp. 387-408.

 

Brun, E., 1964. Zoologiske Bestemmelsestabeller, Echinodermata. Universitetsforlaget. 52 p.

 

Brunton, C.H. C. & Curry, G.G., 1979. British brachiopods. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 17. Academic Press, London 64 p.

 

Calgren, O., 1945. Koraldyr. Danm. Fauna. Vol. 51, pp. 1-167.

 

Christiansen, J.M., Larsen, S. & B.O. Nystrøm, 1978. Muslinger. Cappelens Forlag, Oslo, 125 p.

 

Christiansen, M.E., 1969. Decapoda Brachyura. Mar. Invert. Scandinavia. Vol. 2, pp. 1-143.

 

Christiansen, M.E., 1972. Crustacea Decapoda, Tifotkreps. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen, Tromsø. 71 p.

 

Day, J.H., 1967. A monograph on the polychaeta of Southern Africa. British Museum (nat. Hist.) London 878 p.

 

Eliason, A., 1962. Die Polychaeten der Skagerak-Expedition 1933. Zool. Bidr. Upps. Vol. 33, pp. 207-293.

 

Enckell, P.H., 1980. Kräftdjur. Fältfauna. Signum i Lund. 685 p.

 

Fauchald, K., 1963. Nephtyidae (Polychaeta) from Norwegian Waters. Sarsia. Vol. 13, pp. 1-32.

 

Fauchald, K., 1977. The polychaete worms. Definitions and keys to the orders, families and genera. Science Series. Vol. 28, pp. 1-188.

 

Fauvel, P., 1923. Polychaetes Errantes. Faune de France. Vol. 5, pp. 1-488.

 

Fauvel, P., 1927. Polychaetes Sedentaires. Faune de France. Vol. 16, pp. 1-494.

 

Friedrich, H., 1938. Polychaeta. Die Tierwelt der Nord- und Ostsee. Grimpe und Wagler, Leipzig. 201 p. 128 fig.

 

Gibbs, P.E., 1977. British Sipunculans. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 12 Academic Press. London 35 p.

 

Graham, A., 1971. British prosobranchs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 2 Academic Press. London 112 p.

 

Hartmann - Schröder, G., 1971. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. Tierwelt Deutchlands. Vol. 58, pp. 1-594. 191 fig.

 

Hartmann - Schröder, G. 1996. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. 2. Auflage. Tierwelt Dtl. 58:1‑648.

 

Holthe, T., 1975. A simple key to the northern European species of terebellomorphe Polychaeta. Universitetsforlaget, Oslo, 32 p.

 

Holthe, T. 1986. Polychaeta, Terebellomorpha. Marine invertebrates of scandinavian. Universitetsforlaget, Oslo, 194 p.

 

Hubendick, B. & A. Waren, 1976. Framgälade snäckor från Svenska Västkusten.

       Göteborgs Naturhistoriska Museum. Göteborg, 73 p.

 

Jensen, A.S. & Spärck, R., 1934. Bløddyr. II. Saltvandsmuslinger. Danm. Fauna. Vol. 40, pp. 1-208.

 

Jensenius Madsen, F. & B. Hansen, 1994. Echinodermata Holothuroidea. Marine Invertebrates of Scandinavia, no. 9. Universitetsforlaget.

 

Kingston, P.F. & A.S.Y. Mackie, 1980. Octobranchus Floriceps sp. nov. from the Northern North Sea with an reexamination of O. antarcticus. Sarsia. Vol. 65, pp. 249-254.

 

Kirkegaard, J.B. 1992. Havbørsteorme I. Dansk Naturhistorisk forening, 416 pp.

 

Kirkegaard, J.B. 1996. Havbørsteorme II. Dansk Naturhistorisk forening. 451 pp.

 

Koehler, R., 1921. Echinoderms. Faune de France. Vol. 1, pp. 1-201.

 

Lincoln, R.J., 1979. British Marine Amphipoda: Gammaridea. British Museum (Nat. Hist.). London. 658 p.

 

Loshamn, A.-A., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over Skjellrygg - gruppen (Familie Aphroditidae sensu Fauvel 1923). Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 369 p.

 

Manuel, R.L., 1981. British Anthozoa. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 18, Academis Press. London. 241 p.

 

Millar, R.H., 1966. Tunicata Ascidiacea. Universitetsforlaget, Oslo 123p.

 

Mortensen, T., 1924. Pighude (Echinodermer). Danm. Fauna. Vol, 27, pp. 1-274.

 

Muus, B.J., 1959. Skallus, søtænder og blæksprutter. Danm. Fauna. Vol. 65, pp. 1-239.

 

Naylor, E., 1972. British Marine Isopods. Synopses Br. Fauna, (New Ser.). No. 3. Academic Press. London. 86 p.

 

Nordsieck, F., 1968. Die europäischen Meeres - Gehäuseschnecken. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart 273 p.

 

Nordsieck, F., 1969. Die europäischen Meeresmuscheln. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart. 256 p.

 

Oug, E., 1978. New and lesser known Dorvilleidae (Annelida, Polychaeta) from Scandinavian and Northeast American waters. Sarsia. Vol. 63, pp. 285-303.

 

Oug, E., 1980. Annelida, Polychaeta. Nøkkel til vanlige norske familier. Universitetet i Tromsø. Stensilert. 26 p.

 

Pettibone, M.H., 1961. New species of polychaeta worms form the Atlantic ocean, with a review of the Dorvilleidae. Proc. Biol. Soc. Wash. Vol. 74,

pp. 167-186.

 

Pettibone, M.H., 1963. Marine polychaete worms of the New England region.

       1. Aphroditidae through Trochochaetidae. Bull. U. S. natn. Mus. Vol. 227, pp. 1-356. 83 fig.

 

Ramberg, J.P. & T.A. Schram, 1983. A systematic review of the Oslofjord species of Polydora Bosc and Pseudopolydora Czerniavsky, with some new biological and ecological data (Polychaeta; Spionidae). Sarsia Vol. 68, pp. 233-247.

 

Sars, G.O., 1878. Bidrag til Kundskaben om Norges Arktiske Fauna. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversikt over de i Norges Arktiske region forekommende bløddyr. A. W. Brøgger, Chrstiania. 466 p. + 52 plates.

 

Sars, G.O., 1895. An account of the Crustacea of Norway. 1. Amphipoda. Cammermeyer. Christiania, København. 711 p. + 248 plates.

 

Sars, G.O., 1899. An account of the Crustacea of Norway. 2. Isopoda. Bergen Museum. Bergen. 270 p. + 104 plates.

 

Smaldon, G., 1979. Britisk coastal shrimps and prawns. Synopses Br. Fauna (New Ser.). No. 15. Academic Press, London. 126 p.

 

Sneli, J.A., 1975. Mollusca Prosobranchia. Universitetsforlaget. 55 p.

 

Stephensen, K., 1910. Storkrebs. I. Skjoldkrebs. Danm. Fauna. Vol. 9, pp. 1-193.

 

Stephensen, K., 1928. Storkrebs. II. Ringkrebs. I. Tanglopper (Amphipoder). Danm. Fauna. Vol. 32. pp. 1-399.

 

Stephensen, K., 1933. Havedderkopper og rankefødder. Danm. Fauna. Vol 38,

pp. 1-158.

 

Støp - Bowithz, C., 1941. Les Glycéeriens de Norvége. Med. zool. Mus. Oslo. Vol. 51, pp. 181-250.

 

Tebble, N., 1966. British Bivalve Seashells. British Museum (Natural History), London. 212 p.

 

Thomson, T.E. & G.H. Brown, 1976. British Ophistobranch molluscs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No 8 Academic Press, London. 203 p.

 

Ursin, E., 1960. A quantitiative investigation of the echinoderm fauna of the central North Sea. Meddr. Danm. Fisk-, og Havunders.  N.S. Vol. 2, pp. 1-204.

 

Ushakov, P.V., 1974. Polychaeta I. Polychaetes of the suborder Phyllodiciformia of the Polar Basin and the northwestern part of the Pacific. Akad. Nauk. SSR. Zool. Inst. fauna SSSR. Vol. 102, pp. 1-271. (Oversatt fra russisk av Israel Program For Scientific Translation, Jerusalem, 1974).

Wesenberg-Lund, E., 1939. Pølseorme. Sipunculider, priapulider, echiurider. Danm. Fauna. Vol. 45, pp. 1-58.

Winsnes. I. M., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over f amiliene Eunicidae og Lumbrineridae (Polychaeta) fra Norge.

       Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 150 p.

Wollebæk. A., 1912. Nordeuropæiske Anulata Polychaeta. I. Skr. norske Vitensk. - akad. Mat. - naturv. Kl. 1911. Vol. 18, pp. 1-144.


Teknisk vedlegg 5: Eksempler på referansematerialer

 

 

BCSS.1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

MESS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

PACS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

MAG-1. Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey

 

Marine Mud. Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey

 

PAH contaminated soil. CRM 103‑100. Resource Technology Corporation (CRT)

 

Petroleum crude oil. Standard Reference Material 1582. National Institute for Standards and Technology, USA

 

SRM 1646, Estuarine Sediment. National Institute for Standards and Technology, USA

 


Teknisk vedlegg 6: EPA’s liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng

 

 

 

            Parameter                                 STORET No                            CAS No

 

            Acenaphthene                          34205                                      83-32-9

            Acenaphthylene                       34200                                      208-95-8

            Anthracene                              34220                                      120-12-7

            Benzo (a) anthracene               34526                                      56-55-3

            Benzo (a) pyrene                     34247                                      50-32-8

            Benzo (b) fluoranthene                       34230                                      205-99-2

            Benzo (ghi) perylene               34521                                      191-24-2

            Benzo (k) fluoranthene                        34242                                      207-08-9

            Chrysene                                 34320                                      218-01-9

            Dibenzo (a, h) anthracene        34556                                      53-70-3

            Fluoranthene                            34376                                      206-44-0

            Fluorene                                  34381                                      86-73-7

            Indeno (1,2,3-cd) pyrene         34403                                      193-39-5

            Naphthalene                            34696                                      91-20-3

            Phenanthrene                           34461                                      85-01-8

            Pyrene                                     34469                                      129-00-0

_________________________________________________________________

 

 

Referanse: EPA test method 610 – Polynuclear Aromatic Hydrocarbons.

 


Teknisk vedlegg 7: Deteksjonsgrensene for metallene ved oppslutning med henholdsvis salpetersyre og flussyre/kongevann

 

 

Grensene er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen.

Det er vanlig praksis å analysere elementene med ulike instrumenter:

·         Al, Ba, Cu og Zn med ICP

·         Cd, Cr og Pb med AA, grafittovnsteknikk

·         Hg med AA, kalddampteknikk

Deteksjonsgrensene (mg/g eller mg/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at det er innveid 1 g for HNO3 og 0,2 g for flussyre/konge­vann (HF/Aqua regia).

 

 

            Element

              HNO3

HF/Aqua regia

Al

1,0

Ba

1,0

2,0

Cd

0,03

0,04

Cr

0,5

0,5

Cu

0,6

1,0

Hg

0,01

Li

5,0

Pb

0,5

2,0

Zn

2,0

5,0

 

 


Teknisk vedlegg 8: DEFINISJONER

 

 

Alkyldekaliner:

dekalin med en eller flere alkylgrupper som er bundet til grunnstrukturen. For eksempel er C5-alkyldekalin en gruppe isomere forbindelser der dekalin med fem metylgrupper eller dekalin med tre metyl- og en etylgruppe eller dekalin med en metyl- og to etylgrupper eller dekalin med en propyl- og en etylgruppe kan være noen av komponentene. Felles for alle disse isomerene er at substituentene på dekalinringsystemet til sammen utgjør fem karbonatomer.

 

Biologisk påvirkning:

der faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de regionale stasjonene og referanse­stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet.

 

C1-C3 alkylhomologer:

er en gruppe isomere forbindelser der de aromatiske ringsystemene er substituert med en metyl­gruppe (C1), med to metyl- eller en etylgruppe (C2), og med tre metyl-, eller en metyl- og en etyl­gruppe eller en propylgruppe (C3).

 

Delfelt:

en installasjon på et felt med flere installasjoner.

 

Forventet bakgrunnsnivå:

konsentrasjonen av utvalgte hydrokarboner på referansestasjonen i de enkelte regionene

 

Grabbskudd:

det prøvematerialet som tas opp per grabb.

 

Grunnlagsundersøkelser:

den første undersøkelsen av miljøet for å kartlegge kjemisk og biologisk tilstand før en ny aktivitet

 

Gråsone:

overgangen mellom kontaminert og/eller biologisk påvirket område og det området som defineres som ikke kontaminert eller upåvirket.

 

JAMP:

Joint Assessment and Monitoring Programme. Et program i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering av under­søkelser som omfatter biotiske og abiotiske faktorer. På grunnlag av samtlige undersøkelser skal det med jevne mellomrom utarbeides statusrapporter for hele eller deler av OSPARs konvensjonsområde.

 

Kjemisk kontaminering:

områder hvor nivåene av de utvalgte metallene og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn bakgrunnsnivået for de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen.

 

Konsentrasjonsfelt:

beskrivelse av et geografisk område med fortynning til en gitt konsentrasjon.

 

Overvåkingsundersøkelser:

de rutinemessige undersøkelsene som foretas etter at produksjons­boringen på et felt eller i en region er startet.

 

Radiære transekter:

to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrøm­retningen og med installasjonen i origo.

 

Effektovervåking:

undersøkelse av påvirkningen utslippene fra offshorevirksomheten har på utvalgte organismer som lever i vannsøylen.

 

Sedimentundersøkelser:

de fysisk/kjemiske undersøkelsene og beskrivelsen av faunaen i sedimentet.

 

Tilstandsovervåking:

måling av konsentrasjoner eller effekter av forurensningskomponenter i utvalgte organismer.

 

Utslippspunkt/installasjonens senter:

det stedet hvor det største utslippet fra installasjonen finner sted.

 

Vannsøylen:

miljøet mellom havoverflaten og ned til sediment­overflaten.

 

Vannsøyleovervåking:

undersøkelser av organismer i vannmassene, samt innsamlingen av vannprøver for kjemiske analyser.

 

 


Teknisk vedlegg 9: effektovervåkingen i VANNSØYLEn OG Sediment-overvåkingen: posisjoner, tidspunkter for undersøkelsene og felter i de ulike regionene

 

Tabellen nedenfor viser regionene for effektovervåkingen i vannsøylen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2003-2006. Det skal gjennomføres undersøkelser i en region hvert år.

 

 

Effekt­overvåking

 

 

Årstallene for de regionale overvåkings­undersøkelsene

Ekofiskområdet

56-58 °N

 

 

2005

 

Sleipnerområdet

58-60°N

 

 

 

2006

Tampen

60-62°

 

2004

 

 

Trøndelagsområdet

64-66 °N

2003

 

 

 

 

 


Tabellen nedenfor viser regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 2003-2005. De regionale undersøkelsene skal gjennom­føres hvert tredje år. Nye felt plasseres inn i de eksisterende regionene og koordineres med de øvrige feltene i regionen. Tabellen viser de installasjoner som pr dato er med i de regionale sediment­undersøkelsene.

 

 

 

Nordsjøen

 

 

Årstallene for de regionale overvåkings­undersøkelsene

I        Ekofiskområdet                        56-58 °N

Ekofisk Center, Ekofisk 2/4 B&K, Eldfisk 2/7 A/FTP, Eldfisk 2/7 B, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Gyda, Brønn 2/7-29, Tommeliten, Yme Beta og Yme Gamma.

 

 

2005

II      Sleipnerområdet                       58-60°N

Varg, Sleipner Øst, Sleipner Vest, Hermod, Balder, Heimdal, Frøy, Frigg, Øst Frigg, Lille Frigg, Nordøst Frigg og (Odin).

2003

 

 

III    Osebergområdet                       60-61°N

         Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage, Troll A, Troll B, Troll C,          Togi og Veslefrikk

 

2004

 

IV     Statfjordområdet                      61-62 °N               

Snorre, Tordis, Vigdis, Statfjord, Statfjord N og Ø, Gullfaks, Gullfaks S, Rimfaks, Gullveig og Visund.

 

 

2005

Norskehavet

 

 

 

V      Møreområdet                            62-64 °N

 

 

 

 

VI     Trøndelagsområdet                 64-66 °N

         Njord, Draugen, Åsgard (Smørbukk Sør, Midgard, Smørbukk), Heidrun,

         Heidrun Nordflanken, Norne

 

2003

 

 

VII   Nordlandområdet                     66-68 °N

 

 

 

 

VIII Troms                                          68-70 °N

 

 

 

 

Barentshavet

 

 

 

IX     Finnmark                                    70-72 °N

         Askeladden, Albatross Sør, Snøhvit,

 

 

2004

 

X      Barentshavet sør                       72-75 °N

 

 

 

 

XI     Barentshavet nord                    Nord for 75 °N

 

 

 

 


Teknisk vedlegg 10: Krav til rapportering fra overvåkingen

 

 

1
Rapportering fra vannsøyleovervåkingen

1.1
Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal ikke overstige 20 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

Sammendragsrapporten skal inneholde følgende momenter:

·         et konsentrert resymé som angir målsetningen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten

·         en beskrivelse av feltarbeidet

·         de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser skal presenteres

·         konklusjoner og anbefalinger

Eventuelle tillegg til ovenstående punkter for effektovervåkingen vil bli gitt i årlig oppdatert kravspesifikasjon for effektovervåkingen som separat vedlegg til retningslinjene.

1.2
Hovedrapport

Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljøvernmyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Hovedrapporten skal være en faglig rapport. Den skal inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte

overvåkingen med fokus på:

·         analysemetodene

·         resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen

·         trendene i utviklingen innenfor regionen eller prøvetakingsområdet

·         problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen (for effektovervåkingen vil dette bli videre behandlet i Vannsøyle­gruppen)

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

 

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i det aktuelle området. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

 

Innledning

Momentene nedenfor skal beskrives for regionen eller for prøvetakingsområdet:

·         utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen

·         tidligere undersøkelser (tabell)

·         hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen

·         mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen

 

Metoder

I forbindelse med metodene skal følgende oppgis og behandles:

·         kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene (gjelder kun effektovervåkingen)

·         begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) eller prøvetakings­området (gjelder kun effektovervåkingen)

·         kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tids­perioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller prøvetakings­områder, posisjonerings­systemet, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuell svikt og avvik fra retningslinjene med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg)

·         kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyse­prosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene

·         prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Eventuell akkrediterings­status og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontroll­resultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg.

·         hvilke formler for indekser som er gitt, hvilke statistiske metoder som er benyttet osv

·         stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene

 

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

For effektovervåkingen skal den enkelte stasjonen eller prøvetakings­området karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnitts­resultatene som er funnet for alle de analyserte parametrene skal beskrives. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakings­området som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Der det er mulig å framskaffe skal geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres.

Følgende spørsmål skal behandles:

·         hvilke responser kan detekteres, og i hvilken avstand?

·         hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre?

·         hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser?

·         hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder?

·         er effektene korrelert med utslippshistorikken?

 

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

 

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

 

Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

Følgende skal oppgis:

·         toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og vær­forholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakings­område

·         analyserapporten

·         tabeller med alle analysedata

 

 

 

2
Rapportering fra sedimentovervåkingen

2.1
Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal ikke overstige totalt 50 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

Sammendragsrapporten skal inneholde følgende momenter:

·         et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over til­standen og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

·         en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøve­takingen (geografiske stasjonskoordinater ±50 m) og hvilket navigasjons­system som er benyttet

·         de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene skal presenteres. Der det er hensiktsmessig skal det også lages en kartmessig frem­stilling av de faktiske influensområdene for kjemisk forurensning og biologisk påvirkning fra enkeltfeltene og regionene.

·         konklusjoner og anbefalinger

2.2
Hovedrapport

Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljøvernmyndighetene, forsknings- og konsulent­miljøene. Hovedrapporten skal være den tunge faglige rapporten. Den skal inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte overvåkingen med fokus på:

·         resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen

·         trendene i utviklingen innenfor regionen og regionens enkeltfelter

·         problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

 

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk over­sikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

 

Innledning

Momentene nedenfor skal beskrives for de enkelte feltene og, der det er relevant, for regionen som helhet:

·         bore- og utslippshistorikken, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene fram til undersøkelsen. Som et minimum skal antallet brønner boret, utslippet av baritt, borekaks, oljebasert-, syntetisk- og vannbasert borevæske, samt sementerings- og kompleteringskjemikalier, olje i produsert vann og akuttutslipp oppgis. Alle utslippene oppgis i tonn. Eventuelle nylige gjennom­førte graving- og mudringsaktiviteter skal også oppgis.

·         tidligere undersøkelser (tabell)

·         hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen

·         spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen

 

Metoder

Følgende skal oppgis og behandles:

·         stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene, samt øvrige viktige installasjoner mm.

·         begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen)

·         kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tids­perioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjonerings­systemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik (for eksempel høyt innhold av stein i prøvene) fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg)

·         dersom innhold av stein i sedimentprøvene medfører at en stasjon forlates uten at prøvemateriale blir innsamlet eller at prøvene blir forkastet skal årsaken(e) til dette beskrives

·         kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene

·         dersom innhold av stein i sedimentprøvene er høyt skal dette beskrives i rapporten og eventuelle påvirkninger av resultatene som konsekvens av dette

·         prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Akkrediterings­status og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontroll­resultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg.

·         hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet

·         stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene

 

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene fra både de regionale- og de feltspesifikke stasjonene skal presenteres.

 

Karakterisering av den enkelte stasjon

Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnitts­resultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene og de indeksene som er påkrevet. For faunaen skal summen av alle individene per art presenteres. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

 

Karakterisering av hvert felt

·         gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet

·         sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på regionstasjonene

·         angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal

·         tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over

 

Karakterisering av regionen

·         gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene av konsentrasjonene og de biologiske indeksene over regionstasjonene, sammen med de upåvirkede referansestasjonene, for å beskrive de naturlige forholdene og spennvidden

·         resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, delfeltene mm.

·         korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene

·         angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen

·         endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen

 

I faktaboksene neste side er det satt opp en liste over hva som bør inngå i resultat og diskusjonskapittelet. Følgende spørsmål skal behandles:

·         danner stasjonene noe mønster i grupperingen over feltet eller regionene? I så fall, hva karakteriserer mønsteret?

·         hvor langt fra utslippskilden kan den kjemiske kontamineringen og de biologiske påvirkningene detekteres statistisk?

·         hvilket område kan defineres som "gråsone" (forhøyede verdier uten å være signifikant forskjellig fra bakgrunnsnivået)?

·         hvilke biologiske påvirkninger kan detekteres (blant annet hos enkeltarter), og i hvilken avstand?

·         hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre?

·         hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser?

·         hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder?

·         er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie?

 

Arealet kjemisk kontaminert sediment og arealet påvirket bunnfauna skal beregnes for de enkelte feltene og for regionene. Arealene skal både fremstilles i tabellform (km2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over de enkelte regionene.

 

 

Fysisk/kjemisk karakterisering

 

Biologi karakterisering

·         kornstørrelsefordelingen deles som et minimum inn i sand og leire/silt (>og< 63 µm) og ulike sandfraksjoner (63‑2000 µm) for hver stasjon

·         for kornstørrelsen oppgis median partikkel­diameter, standard avvik, skjevhet og kurtosis

·         farge, lukt, utseende

·         totalt organisk materiale (TOM)

·         tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år)

·         plott av de aktuelle kjemiske dataene mot år, presentert med middelverdi og standard avvik

·         bakgrunnsnivåene basert på dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) i prioritert rekkefølge, enten for:

- hele regionen (alle referanse- og regionale

   stasjoner)

- eventuelle subregioner (basert på utvalgte

   referanse- og regionale stasjoner)

- eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet)

·         angivelse av hvilke av konsentrasjonene som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået

·         de totale påvirkede arealene (metaller og hydro­karboner) skal angis

·         variasjonen i konsentrasjonene over tid

·         utbredelsesgradientene (mønster) for utvalgte parametre

 

·         samfunnsindekser

·         indeksene, antallet arter og individene standardisert mot 0,5 m2 sediment (per stasjon)

·         kurver for artene mot det innsamlede arealet (10 grabbprøver)

·         de 10 dominerende artene med tetthet og %-vis forekomst

·         -log-normal fordeling

·         utbredelsesgradientene (mønsteret) for utvalgte arter og samfunnsindekser (figurer)

·         likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser

·         geografisk fordeling av stasjonsgruppene

·         karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av:

- dyp

- sedimentforhold

- organisk innhold

- hydrokarboninnhold

- metallinnhold

- biologiske parametere

·         analyse av korrelasjonen mellom samfunns­indekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virknings­forhold.

 

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene skal spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres og det skal fremkomme forslag til hvordan en ved felt- og laboratorieforsøk kan avklare potensielle miljøproblemer ved forurensningen fra petroleums­virksomheten.

 

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

2.3
Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

Følgende skal oppgis:

·         toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd/kjerneprøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon

·         analyserapporten

·         tabeller med alle analysedata

Dataene skal fortrinnsvis foreligge elektronisk

 

 

 

III

Vedlegg 2 til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleums­virksomheten (aktivitetsforskriften) skal lyde:

 

 

Vedlegg 2 til aktivitetsforskriften

 

 

Krav knyttet til økotoksikologisk testing og vurdering av kjemikalier i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

 

 

 


1  Definisjoner.. 3

2  Økotoksikologisk dokumentasjon.. 3

3 Bionedbrytbarhet.. 4

4 Bioakkumulering.. 5

5 Marine giftighetstester.. 5

6 kategorisering av kjemikalier.. 6

7 substitusjon av kjemikalier.. 7

8 Miljøevalueringer.. 7

9  felTTESTING av kjemikalier.. 7

10 Aksept av testresultater.. 7

11 REferanseliste.. 7


Dette dokumentet utyper kravet til øko­toksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier, jf. aktivitetsforskriften § 56.

 

1
Definisjoner

 

I dette dokumentet betyr:

 

CHARM

Chemical Hazard Assessment and Risk Management; Et verktøy for innbyrdes sammenligning av offshorekjemikalier og forventet skadepotensiale

 

CHEMS

Database som inneholder kjemikalieinformasjonen i HOCNF (Harmonized Offshore Chemical Notification Format).

 

HOCNF:

Harmonised Offshore Chemical Notification Format (se referanseliste)

 

Stoff:

Med stoff menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste) omtales som ”substance”; grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser i naturlig form eller framkommet i en prosess, inkludert tilsatsstoff nødvendig for stoffets stabilitet og inkludert forurensninger fra produksjonsprosessen, men ekskludert løsemiddel som kan separeres fra uten innvirkning på stoffets stabilitet eller uten at stoffets sammensetning endres. Stoff ble tidligere også kalt komponent.

 

Handels­produkt:

Med handelsprodukt menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste) omtales som ”preparation”; blanding eller løsning av to eller flere stoff

 

Kjemikalie:

Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger

 

OSPAR:

Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic

 

OECD:

Organisation for Economic Co-operation and Development

 

PLONOR:

OSPAR list of Substances/Preparations Used and Discharged, which Pose Little or No Risk to the Environment (se referanseliste)

 

 

2
Økotoksikologisk dokumentasjon

 

Økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF (se referanseliste) skal som hovedregel foreligge for alle kjemikalier brukt i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Over­sikt over kjemikalier og krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF er nærmere spesifisert i tabell 1.

For kjemikalier som består av flere stoff, skal fullstendig dokumentasjon for bio­nedbrytbar­het og potensiale for bioakkumulering foreligge for de organiske enkeltstoffene. For organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal dokumentasjon på akutt giftighet foreligge på stoffnivå i henhold til betingelser som er spesifisert i pkt. 5 i dette dokumentet. HOCNF og Guidelines for Completing the HOCNF vedtatt av OSPAR 2003 (se referanse­liste) skal benyttes for dokumentasjon av øko­toksikologiske egenskaper.

 

 

Tabell 1. Oversikt over kjemikalier og krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.

 

 

Nr.

Type kjemikalier

Krav om HOCNF

Kommentarer

1

Kjemikalier som kun består av stoff på PLONOR listen (se referanseliste)

Nei

 

2

Alle kjemikalier som plan­legges brukt i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon

Ja

Gjelder også leteboring

3

Kjemikalier i vannbaserte, syntetiske og oljebaserte borevæsker

Ja

Inkludert basevæsken

4

Kjemikalier som benyttes i hjelpesystemer, rørledninger og vann­injeksjon

Ja

Herunder kjemikalier som forblir i brønnen og kjemikalier som vil følge hydrokarbonstrømmen selv om disse ikke planlegges sluppet ut på feltet

5

Kjemikalier i lukkede systemer der det er behov for regelmessig etterfylling

Ja

Herunder BOP-væske og hydraulikkvæsker

6

Smøremidler

Nei

 

Ja

Ved lavt forbruk

 

Ved høyt forbruk skal HOCNF foreligge. 

7

Gjengefett

Ja

For testing av bioakkumulering og bio­nedbrytbarhet av gjengefett anses grease-delen som et stoff. Alle bestand­delene i greasen skal oppgis i HOCNF

8

Vann- og gassporstoffer

Ja

Krav om HOCNF gjelder vannsporstoff

9

Dekkvaskemidler

Ja

 

10

Laboratoriekjemikalier, spray­bokser

Nei

 

11

Beredskapskjemikalier

Ja

Operatøren skal selv vurdere planlagte beredskapskjemikalier og utarbeide en oversikt over disse. Oversikten samt HOCNF skal ikke sendes inn. Se også aktivitetsforskriften § 58 om beredskaps­kjemikalier.

 

 

3
Bionedbrytbarhet

 

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkelt­stoffenes bionedbrytbarhet. Stoffene skal fortrinnsvis testes i henhold til sjøvannstesten OECD 306 ”Biodegradability in Seawater” (se referanseliste). Andre sjøvannstester som aksepteres er:

·         marine CO2 evolution test (mod. Sturm)

·         marine BODIS test (for uløselige stoff)

·         marine CO2 headspace test (mod. ISO N182)

 

For biosider må SFT kontaktes dersom alternative testmetoder planlegges brukt.

 

 

4
Bioakkumulering

 

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkelt­stoffenes potensiale for bioakkumulering. Stoffene skal fortrinnsvis testes etter OECD 117 ”Partition Coefficient (n‑octanol/water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method” (se referanse­liste). Dersom OECD 117 ikke gir resultat skal stoffene testes i henhold til OECD 107 ”Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method” (se referanseliste). Bio­konsentrasjons­faktoren (BCF) kan eventuelt benyttes. Potensiale for bioakkumulering for organiske overflateaktive stoff kan vanligvis ikke dokumenteres ved hjelp av OECD 107 eller 117. Det finnes foreløpig ikke standardiserte metoder til å måle bioakkumuleringspotensiale for overflateaktive stoffer. For disse stoffene skal det gjøres en vurdering av bio­akkumulerings­potensialet.

 For stoffer med høy molekylvekt som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder skal det gjøres en vurdering av bioakkumuleringspotensialet.

Faglige vurderinger skal normalt utføres  av uavhengig instans, og skal dokumenteres.

Fordelingskoeffisienten oktanol/vann, Log Pow, kan oppgis som et vektet gjennomsnitt.

 

5
Marine giftighetstester

 

Uorganiske og organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet på stoff- eller kjemikalie­nivå. Organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal være testet for akutt giftighet på stoffnivå. Det er ikke nødvendig å giftighets­teste på fisk (Scopthalmus maximus eller Sheepshead minnow) dersom kjemikaliet er:

·         uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 ≤ 1 mg/l

·         organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 ≤ 10 mg/l

Data for akutt giftighet skal foreligge på stoffnivå. Unntak er kjemikalier som ble tatt i bruk før 2004, hvor giftighetsdata kan foreligge enten på stoffnivå eller for handelsproduktet. Giftighetstesting skal være gjennomført på stoffnivå for alle kjemikalier fra og med 2007. Testmetodene er nærmere beskrevet i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF (se referanseliste).

 

Følgende giftighetstester kreves:

1)      Skeletonema costatum

2)      Acartia tonsa

3)      Scophtalmus maximus; Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier på markedet etter 01.01.2002 under betingelsen som er spesifisert over. Sheepshead minnow aksepteres som alternativ art.

4)      Corophium volutator; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer).

Alternative tester på andre arter, også ferskvannsarter, kan i spesielle tilfeller benyttes dersom testene er utført i henhold til standardiserte metoder. SFT skal informeres om hvilke arter og metoder som er benyttet.

Det er ikke nødvendig med ytterligere testing av akutt giftighet dersom kjemikalier som hver for seg har komplette HOCNF kombineres. For PLONOR-kjemikalier er det ikke krav om å oppgi giftighet.

 

 

 

6
kategorisering av kjemikalier

 

Kjemikaliene skal deles inn i følgende kategorier:

 

Sort kategori

Sort kategori omfatter kjemikalier som inngår i følgende lister:

·      Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 25 (2002-2003) (se referanseliste).

·      OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2 (se referanseliste)

 

I tillegg skal kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte:

·      Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow ≥5.

·      Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbart (BOD28 <20 %) og er akutt giftig (LC50 eller EC50 ≤ 10mg/l)

·      Stoff som er antatt å være mutagene eller er reproduksjonsskadelige.

 

Videre skal kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkyl­fenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser kategoriseres som sort. Polymerer av slike stoffer, samt stoff med lignende egenskaper skal også defineres i sort kategori.

 

De samme kriteriene gjelder for stoffenes nedbrytningsprodukter.

 

Rød kategori

Rød kategori omfatter kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper:

·      Uorganiske stoffer som har høy akutt giftighet (EC50 eller LC50 ≤ 1 mg/l)

·      Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 %

·      Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier:

-       Bionedbrytbarhet BOD28 < 60 eller

-       Bioakkumuleringspotensial Log Pow≥ 3 eller

-       Akutt giftighet LC50 eller EC50 ≤ 10 mg/l

I tillegg skal stoffer som kan omfattes av OSPAR-konvensjonen, appendix 2 (se referanseliste) og OSPARs liste over stoffer som kan sette smak (Taint) (se referanseliste) kategoriseres som røde dersom en faglig vurdering viser at utslippene kan føre til skader på eller ulempe for det marine miljøet.

 

Gul kategori

Gul kategori omfatter kjemikalier som ut fra de iboende egenskapene til stoffene ikke defineres som rød eller sort, og som ikke er oppført på PLONOR-listen. 

 

Grønn kategori

Grønn kategori omfatter kjemikalier på PLONOR-listen (se referanseliste), og antas ikke å ha miljøeffekt av betydning.

 

 

 

7
substitusjon av kjemikalier

 

Operatøren har plikt til å vurdere bruk av alle stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, herunder plikt til å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, når dette kan skje uten vesentlig kostnad eller ulempe, jf. produkt­kontrolloven § 3a om substitusjonsplikt.

 

Operatøren skal ha planer for substitusjon av kjemikalier i rød og sort kategori. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Planene skal gjennomgås minimum årlig og resultatene av gjennomgangen skal rapporteres til SFT i henhold til gjeldende rapporteringskrav.

 

8
Miljøevalueringer

 

Operatøren skal:

1)      gjøre en forhåndsvurdering av aktuelle kjemikalier i forbindelse med boring, produksjon og vedlikehold etter kriteriene gitt i kapittel 6. Dette omfatter også kjemikalier i lukkede systemer, kjemikalier som etterlates i brønnen og kjemikalier som følger hydrokarbonene, for eksempel i eksportrørledninger. Til denne vurderingen  kan prescreeningskjema gitt i OSPAR Recommendation 2000/4 (se referanseliste) benyttes.

2)      rangere kjemikaliene i gul kategori. Dette kan gjøres med dataverktøyet CHARM (Chemical Hazard Assessment and Risk Management Model). Retningslinjer for bruk av CHARM-modellen er utgitt (se referanseliste). Verdiene fra CHARM skal kun brukes for rangering av kjemikalier og ikke for å fastslå absolutte miljøeffekter ved bruk og utslipp av disse. Der CHARM-modellen ikke er egnet skal det gjøres rangering ved hjelp av andre verktøy som er basert på de samme prinsippene.

3)      velge de kjemikaliene som er minst miljøfarlige. Deretter skal de kjemikaliene som har minst risiko for miljøskade velges.

4)      gjennomføre miljøevalueringer:

·         minst hver tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori

·         minimum årlig for kjemikalier i rød og sort kategori

·         for nye kjemikalier

·         ved inngåelse av kjemikaliekontrakter

5)      dokumentere miljøevalueringene.

 

 

9
felTTESTING av kjemikalier

 

I forbindelse med utprøving av nye kjemikalier, kan  operatøren gjøre en vurdering av kjemikalienes giftighet og enkeltstoffenes bionedbrytbarhet og potensiale for bio­akkumulering. Vurderingen skal dokumenteres og være basert på test- eller litteraturdata. Om kjemikaliet tas i bruk, skal fullstendig HOCNF foreligge innen 6 måneder.

Ved felttesting av alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen skal uttestingen ikke vare lenger enn 14 dager, samtidig som totalt forbruk ikke skal overstige 50 kg stoff i rød kategori. Kjemikalier i sort kategori og sporstoffer skal ikke felttestes.

 

10
Aksept av testresultater

 

Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til GLP eller akkreditert i henhold til EN 45 001 for de aktuelle testmetodene.

 

11
REferanseliste

 

-          OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF. OSPAR ref.nr. 2003-1, www.ospar.org

-          HOCNF: OSPAR Recommendation 2000/5 on a Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF), www.ospar.org

-          PLONOR listen; OSPAR List of Substances/Preparations Used and Discharged Offshore which Are Considered to Pose Little or No Risk to the Environment (PLONOR), www.ospar.org eller www.sft.no

-          OSPAR List of Substances/Compounds Liable to Cause Taint (Reference number: 2002-5), www.ospar.org

-          OECD Guidelines for the Testing of Chemicals / Section 3: Degradation and Accumulation Test No. 306: Biodegradability in Seawater;  OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1

-          OECD Guidelines for the Testing of Chemicals / Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 117: Partition Coefficient (n-octanol/water), HPLC Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1

-          OECD Guidelines for the Testing of Chemicals / Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 107: Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 

-          OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2;  Reference Number: Agreement 1998-16, www.ospar.org

-          OSPAR-konvensjonen, appendix 2; St.prp. nr. 39 (1994-95)

-          OSPAR Recommendation 2000/4 on a Harmonised Pre-screening Scheme for Offshore Chemicals, www.ospar.org

-          Retningslinjer for bruk av CHARM modellen, www.sft.no

-          Stortingsmelding 58 (1996-97) om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling

 

 

 

 

IV

Forskriften trer i kraft 1.1.2004.