Gå til hovedinnhold

Aktivitetsforskriften

Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsfor­skriften).

 

Fastsatt av Oljedirektoratet 16. desember 2002 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­miljø m.v. § 2 nr. 3 første til og med fjerde ledd, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 25 og § 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Statens forurensningstilsyn 16. desember 2002 i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurens­ninger og om avfall §§ 9, 40 og 42, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk­somheten § 57 første ledd bokstav d. Fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet 16. desember 2002 i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 tredje ledd og § 8-4, og forskrift 31. august 2001 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 57 første ledd bokstav d.

 

 

I

I forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsfor­skriften) gjøres følgende endringer:

 

 

§ 5 Registrering av arbeidstid

 

Første ledd skal lyde:

Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell som har arbeid av ledende art og liknende som nevnt i arbeidsmiljøloven § 41 første ledd bokstav a, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.

 

 

§ 15 Transport

 

Andre ledd skal lyde:

Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 64 om beredskapsetablering.

 

 

§ 17 Innkvartering

 

Andre ledd skal lyde:

Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf. også styringsforskriften § 8 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile som nevnt i § 31 om tilrettelegging av arbeid tredje ledd.

 

 

§ 18 Oppstart av innretninger

 

Paragrafen skal lyde:

Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 14 om installering og ferdigstilling, være gjennomført.

Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg

a)        styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,

b)        styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,

c)        systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning,

d)        helsetjenesten være i samsvar med § 6 om helsetjenesten,

e)        verne- og helsepersonalet være i samsvar med § 3 om verne- og helsepersonale.

 

 

§ 23 Bruk av innretninger

 

Første ledd første punktum skal lyde:

Bruk av innretninger og deler av disse skal være i henhold til krav som er fastsatt i og i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslov­givningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling.

 

 

§ 25 Kritiske aktiviteter

 

Paragrafen skal lyde:

Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 13 om generelle krav til analyser, jf. også denne forskriften § 28 om tiltak ved utføring.

 

 

§ 29 Overvåking og kontroll

 

Første ledd skal lyde:

Den ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og holdt under kontroll til enhver tid, jf. styringsforskriften § 18 om innsamling, bearbeiding og bruk av data.

 

 

§ 30 Overføring av informasjon

 

Paragrafen skal lyde:

Ved skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen informasjon som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved utføring av aktiviteter, jf. styringsforskriften § 12 om informasjon.

 

 

§ 57 Bruk og utslipp av kjemikalier

 

            Nytt tredje ledd skal lyde:

            Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.

 

            Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

 

 

§ 64 Beredskapsetablering

 

Første ledd andre punktum skal lyde:

Beredskapen skal etableres på grunnlag av resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser, de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 2 om barrierer.

 

 

II

Vedlegg 1 til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsfor­skriften) skal lyde:

 

 

 

 

 

Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften

 

Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel


INNHOLD

FORORD.. 4

1 Innledning.. 5

1.1 Bakgrunn. 5

1.2 Formålet med overvåkingskravene. 6

2 Overvåkingsstrategi. 6

2.1 Overvåking av sedimentene. 6

2.2 Overvåking av vannsøylen. 7

3 Krav til kvalitetskontroll.. 7

4 Rapportering.. 8

5 Referanser til dokumenter med utfyllende krav.. 8

Teknisk vedlegg 1: Vannsøyleovervåking.. 9

1 TIDSFRISTER.. 9

1.1 Planer 9

1.2 Rapportering. 9

2 UNDERSØKELSESFREKVENS. 10

2.1.1 Tilstandsovervåking. 10

2.1.2 Regional effektovervåking. 10

3 PRØVETAKINGSOMRÅDE ELLER STASJONSNETT.. 10

3.1 Grunnlagsundersøkelser 10

3.1.1 Tilstandsovervåking. 10

3.1.2 Regional effektovervåking. 10

3.2 Overvåkingsundersøkelser 10

3.2.1 Tilstandsovervåking. 10

3.2.2  Regional effektovervåking. 11

4 ANALYSEPARAMETRE.. 13

4.1 Biologi 13

4.1.1 Tilstandsovervåking. 13

4.1.2 Regional effektovervåking. 13

4.2 Kjemiske parametre. 13

4.2.1 Tilstandsovervåking. 13

4.2.2 Regional effektovervåking. 13

4.3 Andre undersøkelser 13

5 PRØVETAKING OG BEHANDLING.. 14

5.1 Innsamling. 14

5.1.1 Tilstandsovervåking. 14

5.1.2 Regional effektovervåking. 14

5.2 Prøvebehandling. 14

5.2.1 Tilstandsovervåking. 14

5.2.2 Regional effektovervåking. 14

5.3 Konservering. 14

5.3.1 Tilstandsovervåking. 14

5.3.2  Regional effektovervåking. 14

6 ANALYSEMETODER.. 15

6.1 Tilstandsovervåking. 15

6.2 Regional effektovervåking. 15

7 RAPPORTERING.. 15

7.1 Data. 15

8 Videre behandling av resultatene fra den regionale effektovervåkingen   15

9 Referanser.. 16

Teknisk vedlegg 2: Sedimentovervåking.. 17

1 TIDSFRISTER.. 17

1.1 Planer 17

1.2 Rapportering. 17

2 UNDERSØKELSESFREKVENS. 17

2.1 Grunnlagsundersøkelser 17

2.2 Overvåkingsundersøkelser 17

2.2.1 Feltspesifikke undersøkelser 17

2.2.2 Regionale undersøkelser 18

3 STASJONSNETT.. 20

3.1 Grunnlagsundersøkelser – Stasjonsvalg generelt 20

3.1.1 Grunnlagsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner 20

3.1.2 Grunnlagsundersøkelser - regionale stasjoner 21

3.2 Overvåkingsundersøkelser 21

3.2.1 Overvåkingsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner 21

3.2.2 Overvåkingsundersøkelser - referansestasjoner 22

4 ANALYSEPARAMETRE.. 25

4.1 Sedimentbeskrivelse i felt 25

4.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 25

4.2.1 Totalt organisk materiale (TOM) 25

4.2.2 Kornstørrelsefordeling. 25

4.2.3 Hydrokarboner og syntetiske borevæsker 25

4.2.4 Metaller 25

4.3 Biologisk karakterisering. 26

4.4 Andre undersøkelser 26

5 PRØVETAKING OG BEHANDLING.. 43

5.1 Innsamling. 43

5.1.1 Fysiske og kjemiske analyser 44

5.1.2 Bunnfaunaanalyser 44

5.2 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 44

5.2.1 Totalt organisk materiale (TOM) 44

5.2.2 Kornstørrelsefordeling. 44

5.2.3 Hydrokarboner, metaller og syntetiske borevæsker 44

5.3 Biologisk karakterisering. 44

5.4 Konservering. 44

6 ANALYSEMETODER.. 46

6.1 Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering. 46

6.1.1 Totalt organisk materiale (TOM) 46

6.1.2 Kornstørrelsefordeling. 46

6.1.3 Hydrokarbonanalyser 46

6.1.4 Syntetiske borevæsker 46

6.1.5 Metallanalyser 47

6.1.6 Grense for signifikant kontaminering (LSC) og fortolkning. 47

6.2 Biologisk karakterisering. 48

6.3 Samlet fortolkning. 49

7 RAPPORTERING.. 49

7.1 Data. 49

7.1.1 Data fra de fysisk-kjemiske undersøkelsene. 49

7.1.2 Data fra analysene av faunaen. 49

8 REFERANSER.. 49

Teknisk vedlegg 3: Eksempler på generell litteratur for organiske analyser   51

Teknisk vedlegg 4: Egnet litteratur for bunndyranalyser i Nordsjøen. 52

Teknisk vedlegg 5: Eksempler på referansematerialer.. 56

Teknisk vedlegg 6: EPA’s liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng.. 57

Teknisk vedlegg 7: Deteksjonsgrensene for metallene ved oppslutning med henholdsvis salpetersyre og flussyre/kongevann.. 58

Teknisk vedlegg 8: DEFINISJONER.. 59

Teknisk vedlegg 9: Sediment-overvåkingen: posisjoner, tidspunkter for undersøkelsene og felter i de ulike regionene.. 61

Teknisk vedlegg 10: Krav til rapportering fra overvåkingen.. 62

1 Rapportering fra vannsøyleovervåkingen.. 62

1.1 Sammendragsrapport 62

1.2 Hovedrapport 62

2 Rapportering fra sedimentovervåkingen.. 63

2.1 Sammendragsrapport 63

2.2 Hovedrapport 64

2.3 Vedlegg. 66

 


FORORD

 

Gjeldende krav er gitt som en del av et felles regelverk for sokkelen for Statens helsetilsyn (Htil), Oljedirektoratet (OD) og Statens forurensningstilsyn (SFT). I aktivitetsforskriften er det gitt krav til samarbeid om og planlegging av overvåking av det ytre miljø. Dokumentet vil bli oppdatert i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

Kravene til miljøovervåking er utdypet i dette dokumentet, og strukturert slik at de norske kravene får en layout som er mer lik tilsvarende OSPAR-dokumenter. Denne strukturen vil også gjøre senere oppdateringer lettere ved at vedleggene kan endres enkeltvis.

Det er ikke gjort større innholdsmessige endringer i forhold til tidligere krav. Henvisningen til EN 45 001 i kapittel 3 Krav til kvalitetskontroll er fjernet og erstattet av da denne fra og med 1.1.2003 skal være erstattet av ISO 17025. I tillegg er det gjort presiseringer i henhold til behandling av sedimentprøver som inneholder stein for at disse skal behandles mest mulig på samme måte. I teknisk vedlegg 2 er det derfor gjort endringer både under stasjonsvalg, analysemetoder og rapportering Videre er det er ikke gjort større innholds­messige endringer i forhold til tidligere krav, ut over at TOM kun skal analyseres fra en blandprøve på hver stasjon, og da fra den samme prøven som skal analyseres for kornstørrelsesfordeling.

 

Det er et vilkår for petroleumsvirksomheten at operatørene overvåker spredning og effekter av forurensende utslipp. Dokumentet presenterer krav til hvordan overvåkingen skal gjennomføres. Det er avgjørende at overvåkingen blir gjennomført innenfor definerte rammer, slik at resultatene både kan sammenliknes fra år til år og fra region til region. Analysekravene må også ses i sammenheng med internasjonale krav til rapportering.

Myndighetene, operatørene og konsulentene har flere samarbeids- og informasjons­fora i tilknytning til miljøovervåkingen. Det avholdes regelmessige møter i Forum for offshore miljøovervåking som er et presentasjons- og arbeids­møte hvor operatørene og konsulentene inviteres til å presentere gjennomførte miljø­undersøkelser og planene for nye undersøkelser. Samtidig er det anledning til å holde innlegg og til å diskutere aktuelle problem­stillinger i forbindelse med miljøovervåkingen offshore. Koordinerings­gruppen møtes minimum to ganger per år henholdsvis for å diskutere siste års undersøkelser og planene for årets overvåking samt i etterkant av årets undersøkelser. Samarbeidet gjør det mulig å videreføre erfaringene fra årets undersøkelser når planene for neste år legges. OLFs Koordinerings­gruppe for offshore miljøovervåking koordinerer samarbeidet om planlegging, gjennom­føring og rapportering av miljø­undersøkelsene på vegne av operatørene. SFT og SFTs ekspertgruppe er observatører i Koordinerings­gruppen.

OLF har opprettet en egen arbeidsgruppe for Effekter av utslipp til sjø som skal gi anbefalinger om den videre utviklingen av metoder og prosedyrer for gjennom­føringen av miljø­overvåkingen i vannsøylen. Anbefalingene skal gis på bakgrunn av resultatene fra tidligere undersøkelser av vannsøylen, samt generell ny kunnskap. Operatørenes arbeid med å fastlegge program for vannsøylevervåking skjer i samarbeid med OLFs arbeidsgruppe for effekter av utslipp til sjø.

 


 
Innledning

 
Bakgrunn

I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) § 49 plikter den som forurenser å ha oversikt over miljø­konsekvensene av sin virksomhet. I rammetillatelsen gis operatøren pålegg om å følge de kravene til miljø­undersøkelser som til enhver tid gjelder for petroleums­virksomheten offshore. SFT kan i tillegg pålegge supplerende miljøundersøkelser i medhold av § 51 i forurensnings­loven.

Foruten forurensningsloven, bygger SFTs regulering av petroleumsvirksomheten på føringer gitt i dokumenter fra Storting og Regjering, blant annet St meld nr 26 (93-94) Utfordringer og perspektiver for petroleums­virksomheten på kontinental­sokkelen, St meld nr 58 (96-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling og St meld nr 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. Regjeringen uttrykker i disse meldingene behov for å styrke kunnskapen om langtidseffekter av utslipp av kjemikalier og produsert vann. Kravet om nullutslipp av mulig miljøfarlige stoffer til sjø (St.meld.nr 58 og St meld nr 12), som følges opp gjennom nullutslippsarbeidet, synlig­­gjør ytterligere behovet for å kunne måle de reelle effektene av utslippene fra virksomheten.

Miljø­overvåkingen offshore omfatter både overvåking av sedimentene og overvåking i vannsøylen. Hensikten med miljøovervåkingen offshore er å ha:

·         oversikt over - og kontroll med offshorevirksomhetens forurensning, inkludert effekter på miljøet

·         en oversikt over den generelle tilstanden (trender) og utviklingen rundt de enkelte installasjonene og i regionene

 

Resultatene fra overvåkingen skal blant annet brukes til:

·         tidlig varsling av forverring i miljøsituasjonen

·         utvikling av prognoser for forventet miljøtilstand

·         verifisering av modeller for beregning av miljørisikoen som funksjon av de eksisterende og forventede utslippene fra offshoreindustrien

·         verifisering av laboratoriebasert forskning for å øke kunnskapen omkring mulige miljøeffekter av utslipp fra petroleumsvirksomheten

·         vurdering av risiko for miljøskade og økologiske effekter.

 

Det kan også bli aktuelt å overvåke områder i strandsonen og på land dersom disse påvirkes av offshorevirksomheten.

Miljøovervåkingen vil, på samme måte som operatørenes  øvrige aktivitet, bli gjenstand for revisjon fra SFT. Dette gjelder alle stadier av aktivitetene, fra planleggingen av under­søkelsene til de enkelte operatørenes interne bruk av resultatene.

Omleggingen fra feltspesifikke undersøkelser av sedimentene til regionale miljø­undersøkelser av sjøbunn og vannsøyle ble tatt inn som en del av overvåkingen offshore fra og med undersøkelsene i 1996. Overvåking av vann­søylen er blitt gjennomført regel­messig fra og med 1999. Endringene i overvåkings­strategien skyldes at hoved­tyngden av utslippene fra petroleums­virksomheten offshore er dreid fra sedimentene til vann­søylen. Utslippene til vann er raskt økende, samtidig som påvirkningen av sedimentene er blitt redusert ved at det siden 1993 i praksis ikke har vært tillatt å slippe ut oljebasert bore­væske og oljeforurenset kaks på norsk sokkel. I tillegg består vannbaserte borevæsker i stor grad, av vannløselige kjemikalier som vil spres ut i vannet før kakset når havbunnen. Om­leggingen til en regional overvåking betyr at petroleums­virksomhetens påvirkning på miljøet blir sett i sammenheng over et større område. Utslippene fra virksomheten må i tillegg vurderes i forhold til den øvrige belastningen i de aktuelle områdene.

Et annet viktig aspekt ved omleggingen av miljøovervåkingen i 1996 var at det ble åpnet for en mer fleksibel overvåking ved at SFT gir operatørene frihet til å utøve faglig skjønn i forhold til valg av stasjonsnett. Eventuelle avvik fra det standard stasjonsnettet som er gitt i kravene skal begrunnes grundig, og programmene for overvåkingsundersøkelsene skal oversendes SFT i god tid før de igangsettes.

Det eksisterer foreløpig ingen standard for vannsøyleovervåking. SFT har derfor pålagt operatørene å delta aktivt i testing og utvikling av egnede metoder for å påvise forurensning og miljøeffekter i vannsøylen. SFT og SFTs ekspertgruppe skal konsulteres på vesentlige punkter i prosessen. På grunn av at effekt­overvåkingen er på et stadium hvor metodene er under utvikling og utprøving, vil det tekniske vedlegget bli revidert jevnlig.

 
Formålet med overvåkingskravene

Hovedformålet med overvåkingskravene er å sikre en standardisert gjennomføring av undersøkelsene som kan gi sammenliknbare resultater fra år til år og mellom ulike regioner. Dette er avgjørende for å oppfylle kravet i forurensningsloven § 49 hvor den som forurenser plikter å ha oversikt over miljøkonsekvensene av sin virksomhet. Kravene i dette dokumentet dekker imidlertid bare det minimum av undersøkelser som alle operatører må gjennomføre. Operatørene må selv vurdere om det er behov for ytterligere eller andre undersøkelser på det enkelte felt eller i regionen.

Overvåkingsresultatene skal gi fakta­informasjon som skal brukes som grunnlag for vedtak om nødvendige tiltak offshore. Resultatene vil også bli brukt til å beregne nasjonale miljøindikatorer, og de vil bli rapportert i henhold til internasjonale avtaler, bl.a. til OSPAR.

 

 
Overvåkingsstrategi

 

For at overvåkingen skal kunne gi en best mulig beskrivelse av forholdene rundt den enkelte installasjon og i regionen er det viktig at overvåkingsprogrammene designes i forhold til den gjeldende utslippssituasjonen. Det vil si at operatørene i planleggingsfasen skal vurdere og eventuelt ta inn relevante forbindelser i overvåkingsprogrammet i forhold til hva som slippes ut på det enkelte felt og i regionen . En slik vurdering krever at over­våkingen, utslipps­rapporteringen og definerte utfordringer fra konsekvensutredningene ses i sammenheng.

 
Overvåking av sedimentene

Norsk sokkel er delt inn i 11 regioner for overvåking av sjøbunnen. Overvåkings­undersøkelsene i den enkelte regionen skal gjennom­føres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til offshore­aktiviteten i de enkelte regionene, og omfanget av undersøkelsene skal fortrinnsvis være tilnærmet det samme fra år til år for å muliggjøre sammenlikninger. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Det kan være behov for å dele enkelte regioner inn i subregioner på grunn av store variasjoner i dyp og/eller type sediment.

Vi har siden 1997 i Norge operert med begrepene ”referansestasjoner” og ”regionale stasjoner” i tilknytning til overvåking av sjøbunnen på norsk kontinental­sokkel. Begge typer stasjoner dekker vanligvis bakgrunns­nivået av utvalgte komponenter i området, og referansestasjonene kan i gitte tilfeller fungere som regionale stasjoner og omvendt. Referanse­stasjoner og regionale stasjoner i en og samme region benyttes til å beregne bakgrunns­nivået i regionene (se kapittel 6.1.6). Ved å beregne bakgrunns­nivåene på en slik måte vil variasjonene i LSC-verdiene bli mindre fra et år til det neste, slik at miljø­indikatorene i form av areal kontaminert sediment ikke varierer urimelig mye fra ett år til et annet. Samtidig vil en opprettholde en tilstrekkelig følsomhet i LSC-verdiene, som ved for stor spredning av bakgrunns­verdiene i regionen ellers ville stå i fare for å gå tapt.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes. De feltspesifikke stasjonene gir informasjon om tilstanden rundt de enkelte installasjonene i regionene.

I tillegg til å undersøke utbredelsen av påvirkning rundt den enkelte installasjon, gir den seksjoneringen som gjennomføres av enkelte sedimentprøver også et estimat på vertikal­transporten av metaller, hydrokarboner og bore­væsker i sedimentet.

 
Overvåking av vannsøylen

Vannsøyleovervåkingen består av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en regional effektovervåking. Overvåkingen av vannsøylen skal utføres både i form av direkte måling av nivåer av utvalgte komponenter, og ved å dokumentere sannsynligheten for subletale effekter og langtidseffekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleums­virksomheten.

Tilstandsovervåkingen omfatter måling av nivåene av utvalgte komponenter i fisk fra 10 regioner, hvorav 2 referanseområder, hvert tredje år. Disse regionene dekker hele den norske kontinentalsokkelen. De kjemiske målingene skal dokumentere om fisk fra norske hav­områder inneholder forhøyede verdier av komponenter som stammer fra utslipp fra petroleums­virksomheten.

For regional effektovervåking av vannsøylen foreligger det per i dag få internasjonalt aksepterte, standardiserte metoder som kan brukes. En rekke indirekte og mer direkte metoder er imidlertid under utvikling. Metodene har til en viss grad også vært utprøvd i felt. Dette gjelder i første rekke ulike biomarkører for eksponering og effekter. Foreløpig er de metodene i overvåkingen som gir den sikreste informasjonen om tilstanden i miljøet, og som best kan detektere endringene i denne, imidlertid knyttet til måling av konsentrasjons­nivåer. Måling av konsentrasjonsnivåer i utvalgte organismer vil, fram til standardiserte metoder for den regionale effekt­overvåkingen er fastlagt, være et hovedelement i miljø­overvåkingen rundt petroleums­installasjonene i Nordsjøen.Overvåkingen av biologiske effekter er derfor i første omgang blitt konsentrert om å måle konsentrasjons­felt av utvalgte komponenter i de enkelte regionene. Dette danner grunnlaget for å beskrive eksponering, samt å gjøre risikovurderinger for skade på organismer i vannsøylen. En gjensidig ut­nyttelse av de to virkemidlene som miljøovervåkingen og konsekvens­utredningene er, vil kunne gi mye sikrere vurderinger av den påvirkningen utslippene fra virksomheten har på miljøet.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle standardiserte metoder for effektstudier i vannsøylen. Etter hvert som hensikts­messige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i en standardisert miljø­overvåking offshore.

 

 
Krav til kvalitetskontroll

 

Følgende forhold hos oppdragstaker skal dokumenteres før operatørselskapet tildeler miljøovervåkingsoppdrag (dokumentasjonen skal refereres i planene for miljøundersøkelser som sendes SFT og skal på forespørsel kunne fremlegges for SFT):

 

·         Oppdragstaker eller dennes underleverandører skal være akkreditert i henhold til ISO 17025. Akkrediteringen skal omfatte alle stadier fra planlegging, via prøvetaking og analyse, fram til tallmaterialet foreligger. I tilfeller hvor institusjoner er godkjent etter OECDs GLP-system for de samme områdene godkjennes også dette. Akkrediteringen eller GLP-godkjenningen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ for de undersøkelsene/analysene som skal gjennomføres (brev fra SFT av 01.01.97; ref. 92/5605-1 og 96/4905-1). På områder hvor det ikke finnes offentlige godkjennings­ordninger kan det gjøres unntak fra denne regelen.

·         SFT kan også tillate at konsulenter som er under akkreditering blir tildelt oppdrag. Disse må imidlertid kunne dokumentere at akkrediterings­prosessen er i gang for de aktuelle metodene, samt ha en tidsplan for når akkrediteringen kan bli gitt (SFT ref. 98/260-2). Akkrediteringen bør fortrinnsvis være gjennomført for de aktuelle metodene på det tidspunktet aktivitetene skal gjennomføres.

·         I operatørselskapenes rapport til myndighetene skal det dokumenteres at de ovenfor­nevnte kravene er oppfylt ved henvisning til kvalifikasjonsordning, sertifikater og godkjennings­dato.

 

 
Rapportering

 

For å få sammenliknbare verdier fra overvåkingsundersøkelsene er det avgjørende at det benyttes sammenliknbare analysemetoder fra år til år og mellom stasjoner. The ad hoc working group on monitoring (MON) anbefalte på et møte i desember 2000 at offshore overvåking bør følge ICES rapporteringsformater. Operatørene skal bruke flere analysemetoder for kjemiske analyser på de regionale stasjonene for både å opprettholde kontinuiteten for tidstrendene på de feltspesifikke stasjonene og for på oppfylle rapporteringskravene til OSPAR.

For å få en bedre oversikt over helheten i overvåkingsaktivitetene ber SFT operatørene gi en kort oppsummering og status over selskapenes FOU-arbeid relatert til overvåking.

 

 
Referanser
til dokumenter med utfyllende krav

 

Norsk Standard NS 9422. Vannundersøkelse. Retningslinjer for sediment­prøvetaking i marine områder. Norges Standardiseringsforbund.

 

Norsk Standard NS 9423. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. Norges Standardiseringsforbund.

 

SFT 92/5605-1 TSø (17 juni 1992). Godkjenning av laboratorier. Krav om offentlig godkjenning av laboratorier som analyserer prøver fra offshorevirksomheten. Brev fra SFT til alle konsulenter og oljeselskaper.

 

SFT 96/4905-1 BeG (19 mars 1996). Akkreditering av laboratorier. Brev til analyselaboratorier.

 

SFT 98/260-2 INi (30 januar 1998). Krav til akkreditering for gjennomføring av miljøundersøkelser offshore. Brev til OLFs koordineringsgruppe for offshore miljøovervåking

 


Teknisk vedlegg 1: Vannsøyleovervåking

        1
TIDSFRISTER

 
Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelsene avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planene for tilstandsovervåkingen*) og den regionale effektovervåkingen*) i vannsøylen skal være oversendt SFT innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres om høsten og alltid utenfor gyte­perioden for de aktuelle fiskeslagene, fortrinnsvis i oktober (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1997*)). Tidspunktet for feltarbeidet for den regionale effekt­overvåkingen av vannsøylen avhenger av hvilken type under­søkelse som skal gjennomføres fra år til år.

 
Rapportering

Fristen for levering av den endelige rapporten fra tilstandsovervåkingen av vannsøylen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene. For den regionale effekt­overvåkingen har OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø*) satt fristen for levering av rapporten fra konsulenten til 1. januar det påfølgende året (tabell 1). Rapporterings­fristen fra arbeidsgruppen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene er gjennomført.

 

Tabell 1                Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapporteringen i forbindelse med vannsøyleovervåkingen offshore.

 

Type undersøkelse

 

Aktivitet

 

Tidsfrist

 

Planer til SFT

1. april

 

Tilstands­beskrivelse

Gjennomføring

August-desember

 

Rapportering

1. april

 

Planer til SFT

1. april

Regional effektovervåking

Gjennomføring

Avhengig av type undersøkelse

 

Rapportering fra OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø

1. april

 

 

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

 

*)         Se definisjon i Teknisk vedlegg 8

 

 
UNDERSØKELSESFREKVENS


Tilstandsovervåking

De første forsøkene på tilstandsovervåking begynte med undersøkelser av olje i fisk i 1993. Tilstandsovervåking skal gjennomføres hvert tredje år. Første undersøkelse etter at disse forskriftene trer i kraft skal gjennomføres i 2002.

 
Regional effektovervåking

Den regionale effektovervåkingen skal gjennomføres i en region per år. Per i dag innbefatter den regionale effektovervåkingen fire regioner (se tabell 2). Antallet vil øke etter hvert som aktivitetene i nye områder øker.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med et spesielt opplegg for overvåkingsundersøkelsene. Operatørene har ansvar for å identifisere behov for slike undersøkelser. SFT kan også pålegge undersøkelser i hvert enkelt tilfelle. Planer for undersøkelsene skal utarbeides av operatøren i samråd med SFT, SFTs ekspertgruppe og OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø.

 

 
PRØVETAKINGSOMRÅDE ELLER STASJONSNETT

 
Grunnlagsundersøkelser

 
Tilstandsovervåking

Ved tilstandsovervåking skal prøvetakingsområdet velges på grunnlag av kunnskap om fiskeribiologien, fordelingen av og vandrings­mønsteret til fiskebestandene i området.

 
Regional effektovervåking

Ved regional effektovervåking skal utvelgelsen av stasjonsnettet i den enkelte regionen baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området, samt beregninger (modellering) av de relevante forurensningers konsentrasjonsfelt*).

Det skal prøvetas minimum 15 stasjoner i hver region.

 

*)    se definisjon i Teknisk vedlegg 8

 
Overvåkingsundersøkelser

Avhengig av resultatene fra de løpende overvåkingsundersøkelsene kan enkelte stasjoner eller aktiviteter utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med SFT.

Stasjonsnettet skal utvides etter behov, for eksempel ved større endringer i utslippene eller i forbindelse med utbygging av nye felt (regional effekt­overvåking) og områder (tilstands­overvåkingen).

 
Tilstandsovervåking

Prøvetakingen skal være slik at den gir et representativt bilde av fiskeartene i regionen. I denne sammenhengen er kunnskap om bestandenes sammensetning og eventuell vandring i den enkelte regionen spesielt viktig.

Figur 1 og tabell 2 viser henholdsvis den visuelle plasseringen og posisjonene for prøvetakings­områdene for tilstandsovervåkingen på fisk.

Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres i de regionene hvor det foregår utbygging og produksjon. Totalt er norsk sokkel delt inn i 8 regioner for tilstandsovervåking: Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampenområdet, Møreområdet, Trøndelagsområdet, Nordlandsområdet, Tromsområdet og Finnmarksområdet. Referanseområdene skal ligge i Barentshavet og på Egersundbanken (figur 1 og tabell 2).

3.2.2
Regional effektovervåking

Stasjonsnettet skal plasseres slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i regionen. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse.

Stasjonsnettet skal være dynamisk, men med enkelte utvalgte faste stasjoner. De faste stasjonene skal gi muligheten til sammenlikning fra et år til et annet, mens de stasjonene som varieres skal tilpasses best mulig de gjeldene hydrografiske forholdene ved prøvetakingen. Ved hver enkelt undersøkelse må det tas hensyn til hydrografien i området.

Den regionale effektovervåkingen inndeles i de fire regionene Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampen og Trøndelagsområdet. Den visuelle plasseringen og posisjonene for regionene er vist i henholdsvis figur 1 og tabell 2.

 

Tabell 2                                Posisjonene for områdene for tilstandsovervåkingen og regionene for effekt-

                                overvåkingen av vannsøylen.

 

 

Tilstands­overvåking

 

Regional effekt­overvåking

 

Nordsjøen

 

Ekofiskområdet

56-58 °N

Ekofiskområdet

56-58 °N

Sleipnerområdet

58-60°N

Sleipnerområdet

58-60°N

Tampen

60°-62°

Tampen

60-62°

 

Norskehavet

 

Møreområdet

62-64 °N

 

Trøndelagsområdet

64-66 °N

Trøndelagsområdet

64-66 °N

Nordlandsområdet

66-68 °N

 

Tromsområdet

68-70 °N

 

 

Barentshavet

 

Finnmarksområdet

70-72 °N

 

 

Referanse­stasjoner

 

Barentshavet

71°00’-72°00’ N, 20°-22° Ø

 

Nordsjøen

57°00’-58°00’ N,05°-07° Ø

 

 

 

Figur 1           Stasjonsnettet for tilstandsovervåkingen og den regionale effektovervåkingen av

vannsøylen. Områdene for tilstandsovervåkingen er angitt som fylte sirkler (·). Regionene for effektovervåkingen er angitt som trekanter (D). Referanse­områdene for tilstandsovervåkingen er angitt som firkanter ( ÿ). Posisjonene er angitt i tabell 2.

 

kart5

 

 
ANALYSEPARAMETRE

 
Biologi

 
Tilstandsovervåking

Følgende fiskeart skal inngå i undersøkelsene**):

·         torsk (Gadhus morhua)

I regioner hvor det ikke er mulig å framskaffe et tilstrekkelig antall torsk skal en alternativ representativ art for regionen benyttes, fortrinnsvis hyse (Melanogrammus aeglefinus).

 
Regional effektovervåking

En oversikt over organismene som inngår i den regionale effektovervåkingen finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore, jf teknisk vedlegg 8 Definisjoner til dette dokumentet: OLFs arbeidsgruppe for utslipp til sjø.

 
Kjemiske parametre

 
Tilstandsovervåking

Følgende utvalgte komponenter skal analyseres:

·         Aromatiske hydrokarboner (1-metylnaftalen; 1,6-dimetylnaftalen; 2‑metyl­fenantren, 3,6-dimetylfenantren; fluoranten, benzo(a)pyren)

·         C0-C5 Alkyldekaliner*,***).

I tilfeller hvor fiskeprøvene viser seg å inneholde en konsentrasjon av hydro­karbonene som er mer enn dobbelt så høyt som det forventede bakgrunnsnivået*), skal det gjøres en vurdering av kildene til hydrokarbonene i fisken.

 
Regional effektovervåking

De kjemiske parametrene som skal undersøkes finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 
Andre undersøkelser

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser av vann­søylen.

 

*)         se definisjon i Teknisk vedlegg 8

**)       SFT ønsker også å undersøke tilstanden på lavere trofiske nivåer enn fisk, men først må analysemetodene og anvendbarheten av for eksempel raudåte som indikator på forurensnings­belastning vurderes. Raudåta utelates derfor inntil videre fra kravene til miljøovervåking offshore, men vi ønsker på sikt å innlemme den igjen.

***)     det er behov for å få laget standarder for å få en tilfredsstillende analyse av alkyl­dekalinene

 

 
PRØVETAKING OG BEHANDLING

 
Innsamling

 
Tilstandsovervåking

For prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av prøvematerialet henvises det til JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1997).

For hvert av prøvetakingsområdene (figur 1) skal det samles inn 25 individer av torsk (30‑45 cm). Bunntrål benyttes under innsamlingen. Tidsperioden for innsamling er august til desember. Fisken sorteres umiddelbart etter at trålen er kommet om bord. Fisk som er skadet eller i dårlig forfatning fjernes. Lengde og vekt registreres og otolittene tas ut for alders­bestemmelse.

I tilfeller hvor en trålstasjon ikke gir tilstrekkelig prøvemateriale, skal fisk fra flere trålhal i en og samme region slås sammen.

 
Regional effektovervåking

Beskrivelsen av innsamlingsmetodikken finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 
Prøvebehandling

 
Tilstandsovervåking

Muskel fra fiskene benyttes til analysene.

Prøvene skjæres ut av hovedmuskelen på ryggsiden. Prøven bør være 20‑100 g. Otolittene tas ut for å aldersbestemme fisken.

Prøvene overføres til glass som er merket med navnet på båten, dato, stasjons­nummeret, løpenummeret og arten. I tillegg føres informasjon om den geografiske posisjonen for tråltrekket, fiskens lenge, vekt og kjønn i journalen.

Prøvene skal behandles på en slik måte at kontaminering fra redskaper og laboratoriebenker minimaliseres. For å redusere faren for kontaminering skal fisken i tillegg sorteres direkte over i rene fiskekurver etter at trålen er kommet på dekk.

 
Regional effektovervåking

Metodene for behandling av prøvene vil sammen med innsamlingsprosedyrene finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 
Konservering

 
Tilstandsovervåking

Prøvene fryses ned så raskt som mulig til minimum -20°C hvor de oppbevares inntil analysen.

5.3.2
Regional effektovervåking

Prosedyrene for konservering av prøvene fra den regionale effektovervåkingen av vannsøylen vil følge av de årlige innsamlingsprosedyrene og prøvebehandlingen som er gitt i den årlige oppdaterte kravspesifikasjonen for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 

 
ANALYSEMETODER

 
Tilstandsovervåking

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av det biologiske materialet skal oppgis på basis av våtvekt.

 

Hydrokarboner

Fiskemuskelen fortrinnsvis ekstraheres ved forsåpning med metanolisk kalilut. Metodene som benyttes må dokumentere god reproduserbarhet, ekstraksjons­effektivitet og gjenvinning av de ulike hydrokarbonene gjennom hele opparbeidelses­prosessen.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjons­kromatografi (florisil eller silika) og/eller gel permeasjon kromatografi.

De aromatiske hydrokarbonene (1-metylnaftalen; 1,6-dimetylnaftalen; 2‑metyl­fenantren, 3,6-dimetylfenantren; fluoranten, benzo(a)pyren) og C0-C5 alkyl­dekalinene bestemmes med GC/MS.

 
Regional effektovervåking

En spesifikasjon av omfang, innhold og metodikk for den regionale effektovervåkingen vil bli utformet i et eget dokument som følger som årlig vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 

 
RAPPORTERING

 

Det skal lages adskilte rapporter for henholdsvis tilstandsovervåkingen og den regionale effektovervåkingen.

Rapporten fra hver av de to typene undersøkelser deles inn i en hovedrapport med en detaljert, vitenskapelig beskrivelse og en mer kortfattet samlerapport.

Rapportene fra tilstandsovervåkingen skal gi en beskrivelse av i hvilken grad torsk, eventuelt hyse fra den norsk kontinentalsokkelen er kontaminert av hydrokarboner.

Beskrivelsene i rapportene fra effektovervåkingen vil avhenge av intensjonen med det enkelte års undersøkelser.

Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra henholdsvis tilstands­overvåkingen og effektovervåkingen skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson.

Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

 

 
Data

Datafilene skal følge som vedlegg til rapportene. Dataene skal foreligge på Excel­format eller som Lotus regnark.

Dataene fra hver stasjon eller hvert prøvetakings­område legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn i hver sin kolonne. Stasjonens posisjon (i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på) eller prøvetakings­området angis i første rekke.

 

 
Videre behandling av resultatene fra den regionale effektovervåkingen

 

OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø vil, inntil videre, behandle resultatene og ferdigstille rapporten fra den regionale effektovervåkingen. En videre beskrivelse av behandlingen av resultatene finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som er et separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

 

 
Referanser

 

JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota. Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme, 1997

 


Teknisk vedlegg 2: Sedimentovervåking

        1
TIDSFRISTER

 
Planer

Tidsfrister for framlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelser avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planer for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt SFT innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Feltarbeidet for alle typene sjøbunnsundersøkelser gjennomføres om våren og skal være avsluttet innen 15. juni. Nord for 70°N (region IX-XI) er fristen 1. juli.

 
Rapportering

Fristen for levering av den endelige rapporten fra grunnlags­undersøkelsene og de regionale sediment­undersøkelsene til SFT er 1. april året etter at overvåkings­undersøkelsene er gjennomført (tabell 1).

 

Tabell 1                                Oversikt over tidsfristene for framlegging av planene og rapportering i

                                forbindelse med sedimentovervåkingen offshore.

 

 

Type undersøkelse

 

Tidsfrist

 

Grunnlagsundersøkelse

sediment

 

Regional overvåking

sediment

1. februar - planer

Etter avtale med SFT

X

1. april - rapport

X

X

 

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

 

 
UNDERSØKELSESFREKVENS

 
Grunnlagsundersøkelser

Grunnlagsundersøkelser skal gjennomføres før:

·         leteboring på dypt vann

·         leteboring i områder hvor det er påvist særlige sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes slike

·         i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene.

 

Punktene over gjelder for alle typer installasjoner.

 
Overvåkingsundersøkelser

 
Feltspesifikke undersøkelser

Undersøkelses­frekvensen skal være lik for alle typer felt/­utbyggingsløsninger.

 

·         overvåkings­undersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen.

·         etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene.

·         etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkings­undersøkelser med tre års mellomrom. SFT vil deretter vurdere om det er behov for videre oppfølging av feltet.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med kortere intervaller mellom overvåkingsundersøkelsene. Krav om dette kan gis i det enkelte felts utslippstillatelse.

 
Regionale undersøkelser

Den regionale sediment­overvåkingen på norsk kontinentalsokkel er delt inn i 11 regioner (figur 1). De ulike regionenes posisjoner og oversikt over når de ulike regionene skal undersøkes er gitt i tabell 2. En oversikt over hvilke felter som inngår i de ulike regionene finnes i Teknisk vedlegg 9.

Det skal gjennomføres undersøkelser av sedimentene i den enkelte region hvert tredje år.

En standard regional overvåkingsundersøkelse innbefatter både de regionale og de felt­spesifikke stasjonene i regionen.

 

 

Tabell 2          Regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og

årstallene for de første regionale undersøkelsene. Undersøkelsene skal gjennom­føres hvert tredje år fra årstallene som er angitt i tabellen.

 

 

 

Årstallene for den regionale overvåkingen

Nordsjøen

 

I     Ekofiskområdet                56-58 °N

1999

 

 

II      Sleipnerområdet 58-60°N

 

2000

 

III     Osebergområdet                60-61°N

 

 

2001

IV     Statfjordområdet               61-62 °N

1999

 

 

 

Norskehavet

 

 

 

V       Møreområdet                      62-64 °N

 

 

 

VI     Trøndelagområdet            64-66 °N

 

2000

 

VII   Nordlandområdet              66-68 °N

 

 

 

VIII  Troms                                   68-70 °N

 

 

 

 

Barentshavet

 

 

 

IX     Finnmark                             70-72 °N

 

 

2001

X       Barentshavet sør                72-75 °N

 

 

 

XI     Barentshavet nord             Nord for 75 °N

 

 

 

 

 

Figur 1           Oversikt over de 11 regionene for overvåking av sedimentene offshore.

kart6

 

 
STASJONSNETT

 

Siden fokus for overvåkingen er dreid mot eventuelle regionale effekter av felt­utbyggingene ved siden av utviklingen rundt det enkelte felt/installasjon må stasjons­nettet være tilpasset dette.

 
Grunnlagsundersøkelser – Stasjonsvalg generelt

Stasjonsvalget innen en region gjennomføres på en slik måte at det er samordning mellom de feltspesifikke og de regionale stasjonene.

Følgende momenter må generelt vektlegges ved valg og plassering av stasjonene:

·         stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc) med hoved­vekt på sedimentasjonsområdene

·         dersom vanndypet i regionen varierer bør stasjonene legges slik at de ulike dybde­intervallene kan beskrives

·         stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller vil bli felt­utbygginger

 

Stasjonsplasseringen både for de feltspesifikke og de regionale undersøkelsene må baseres på informasjon om:

·         topografi,

·         sedimentforhold for å sikre at stasjonene legges i områder med sedimentering og

·         strøm-/sprednings­forhold i det aktuelle området.

Det er operatørenes ansvar å stille denne informasjonen til rådighet for de som skal etablere et nytt stasjonsnett. Strøm­dataene skal både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig.

De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjons­valgene er gitt nedenfor:

 
Grunnlagsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner

Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør det etableres flere referanse­stasjoner enn det er aktuelt å dekke i den oppfølgende overvåkingen for en optimalisering av stasjonsvalget ved neste undersøkelse.

De feltspesifikke stasjonene plasseres i et rutenettsystem ("grid"), slik at de dekker hele det forventede geografiske området som senere vil inngå i overvåkings­programmet. Det betyr at de skal dekke det arealet hvor installasjonen(e) vil bli plassert, de arealene hvor lokale miljøeffekter fra framtidige utslipp ut fra erfaring bør forventes, samt dekke områdene som er aktuelle som referanse­stasjon. I de tilfellene hvor plasseringen av installasjonen er kjent ved grunnlags­undersøkelsen kan stasjonene legges etter et aksekors isteden for i et rutenett.

Orienteringen og arealet av rutenettet bestemmes ut fra kartleggingen av det forventede influensområdet ved hjelp av utlipps­mengder og sprednings­modelleringer. Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for valget av stasjonsplasseringene i henhold til for eksempel strømforholdene, dybde­intervallene osv.

Stasjonsnettet ved grunnlagsundersøkelsene på dypt vann (600 meter) skal legges i rutenett på grunn av den store spredningen som utslipp fra overflaten vil medføre.

 
Grunnlagsundersøkelser - regionale stasjoner

Ved den regionale grunnlags­undersøkelsen skal det opprettes mer enn 10 regionale stasjoner. Ved senere overvåkings­undersøkelser skal de 10 mest representative stasjonene inkluderes. Stasjonene skal fordeles slik at minimum 3 regions­/referanse­stasjoner legges innen hvert dybde­intervall og hver sedimenttype. De regionale stasjonene og de felt­spesifikke referanse­stasjonene bør sees i sammenheng som en total gruppe referansestasjoner for regionen.

De regionale stasjonene skal plasseres i områder som ikke forventes å være påvirket av utslippene fra offshoreindustrien, men kun ha en generell belastning. De regionale stasjonene må derfor plasseres utenfor de enkelte installasjonenes (eksisterende og planlagte) influensområde.

Etterhvert som det bygges ut nye felt i regionen skal behovet for å etablere ytterligere regionale stasjoner vurderes.

 
Overvåkingsundersøkelser

Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med SFT. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres fra ett år til et annet. For å kunne sammenligne resultatene fra år til år for samme installasjon er kontinuitet for prøvetakingsstasjonene nødvendig.

På stasjoner hvor det er vanskelig å få tatt representative prøver til kjemisk analyse på grunn av høyt innhold av stein og liknende kan toktansvarlig velge å forlate stasjonen uten at prøver er tatt. Nærmere beskrivelse av avviket skal beskrives i henhold til kapittel 2 Rapportering i teknisk vedlegg 10. Inhomogene sedimentprøver med stein skal opparbeides i laboratorium i henhold til kapittel 6 Analysemetoder i teknisk vedlegg 2.

Krav om å etablere nye stasjoner kan også bli gitt i overgangs­soner mellom feltene der det er behov for dette.

 
Overvåkingsundersøkelser - feltspesifikke stasjoner

Når plasseringen av installasjonen(e) og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlags­undersøkelsen. Flest mulig av stasjonene fra grunnlags­undersøkelsen skal med i det endelige stasjons­nettet. Dette gjelder der posisjonene faller tilnærmet naturlig sammen.

Det generelle stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene er presentert i figur 2, og tabell 3. Stasjonsnettet skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt*) med en akse langs hoved­strømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne.

Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms for den fremherskende strøm­retningen. Dersom en entydig hoved­strømretning ikke kan påvises skal aksekorset legges med den ene aksen i nord-sør retning. Ved komplekse felt­utbygginger (flere utslippspunkter, spredte undervannsinstallasjoner og lignende), eller i tilfeller hvor det ikke er klart hvordan feltutbyggingen vil bli, skal man vurdere å beholde stasjonsnettet fra grunnlagsundersøkelsen, og eventuelt supplere med et tettere nett strategisk plassert i forhold til installasjonene.

Både ved bruk av rutenett og aksekors skal stasjons­nettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene ut fra feltet som ikke er kjemisk kontaminert*) eller biologisk påvirket*). Dersom den kjemiske kontamineringen eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de nest ytterste stasjonene, skal nye stasjoner opprettes ved neste overvåkings­undersøkelse hvis tidligere undersøkelser har vist en tendens til økende belastning på feltet. De nye stasjonene skal plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. En utvidelse av stasjonsnettet er ikke påkrevet i de tilfellene hvor Ba er den styrende faktoren. Det skal imidlertid også gjøres en vurdering av om stasjonsnettet skal utvides der det er store endringer i konsentrasjonene av Ba fra siste overvåkings­undresøkelse.

 

*)         se definisjon Teknisk vedlegg 8

 

 
Overvåkingsundersøkelser - referansestasjoner

Hvert feltspesifikke stasjonsnett skal ha minimum en referansestasjon. Stasjonen(e) skal være de(n) samme fra år til år.

Referanse­stasjonen(e) for et felt skal ideelt sett reflektere de upåvirkede fysiske, kjemiske og biologiske. Referansestasjonene bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og samme dyp som områdene rundt installasjonene, men skal plasseres utenfor influensområdet.

I en del tilfeller vil nærliggende regionale stasjoner kunne fungere som referanse­stasjoner for et felt (og omvendt referansestasjonene fungere som regionale stasjoner), men dette skal ikke være et kriterium for plassering av de regionale stasjonene.

For å beregne bakgrunnsverdiene for de kjemiske parametrene i regionene skal et glidende gjennomsnitt av alle referansestasjonene og de regionale stasjonene i en og samme region de siste seks årene benyttes.

Faunaen på referansestasjonene, de regionale stasjonene og de feltspesifikke stasjonene skilles fra hverandre ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske prøvene, med hovedvekt på de multivariate analysene.

Dersom strøm­retningen er kjent skal referansestasjonen plasseres motstrøms (på 180°‑aksen), minst 10 000 m fra installasjonen (tabell 5). I tilfeller hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med den enkelte installasjons feltspesifikke stasjoner skal det opprettes tre referanse­stasjoner for installasjonen. De eventuelle øvrige referansestasjonene skal i størst mulig grad velges slik at de blir liggende i områder som hverken antas å være eller bli påvirket av utslipp i regionen.

Dersom det skjer utbygginger som gjør at referanse­stasjonen ikke lenger er egnet, skal det etableres nye referansestasjoner.

 

 

Tabell 3          Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåking av sediment. Referansestasjonene

som er satt i parentes (   ) på 0°-aksen og på 90°-aksen skal tas i de tilfellene hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med de feltspesifikke stasjonene. Det skal alltid være til sammen tre referanse- og regionale stasjoner som har et sediment og dyp som er sammenlignbart med hvert felt. 0°-aksen er nedstrøms hovedstrømretningen, eventuelt nord.

 

 

Retning

 

Stasjon

 

Avstand fra nullpunkt (m)

0°

1

250

 

2

500

 

3

1000

 

4

2000

 

5

4000

 

 

(min. 10 000 (ref. st.))

90°

6

250

 

7

500

 

8

1000

 

9

2000

 

 

(min. 10 000 (ref. st.))

180°

10

250

 

11

500

 

12

1000

 

13

2000

 

14

min. 10 000 (ref. st.)

270°

15

250

 

16

500

 

17

1000

 

18

2000

 

 

 


Figur 2     Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåkingsundersøkelsene av sedimentet rundt instal­lasjonene. Stasjonene er nummerert, og den enkelte stasjons avstand fra instal­lasjonen er gitt i Tabell 5. Den fremherskende hovedstrømretningen er opp på figuren.

 

 

 

 

 


                                                                            5    (4000 m)

 

 

 


                                                                            4

 

 

 

 

 

 


                                                                      3

 

 


                                                                      2

 


                                                                            1

                    18                       17        16      15          6         7           8                        9

 

                                                                          11

 

 

 

                                                                          12

 

 

 

 

                                                                                                13

 

 

 

 


                                                                                     14    (10 000 m)

 


 


 
ANALYSEPARAMETRE

 

De nedenstående forholdene skal undersøkes:

 
Sedimentbeskrivelse i felt

Følgende beskrivelse av grabbprøvene gjøres i felt ved alle typer undersøkelser:

·         visuell beskrivelse av sedimentoverflaten (som for eksempel tilstedeværelse av borekaks og tomme skjell)

·         tilstedeværelse av lett synlig fauna

·         farge i henhold til "Munsell Soil Colour Chart System" (Munsell Colour, Maryland, U.S.A.)

·         lukt (som for eksempel H2S eller olje)

 
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

Tabell 4 gir en oversikt over hvilke analyser som skal gjøres på sedimentprøvene, og antallet prøver som hver av analysene skal dekke.

 
Totalt organisk materiale (TOM)

Analyse av TOM skal gjennomføres i grunnlags­undersøkelsen og i overvåkings­undersøkelsen.

 
Kornstørrelsefordeling

En fullstendig analyse av kornstørrelsefordelingen skal gjennomføres på alle stasjoner ved alle undersøkelser.

 
Hydrokarboner og syntetiske borevæsker

Analysene skal i utgangspunktet omfatte nedenstående stoffgrupper. Det kan gjøres unntak fra dette for stoffer hvor operatøren kan dokumenteres at utslipp ikke har forekommet. Operatøren skal også ut i fra utslippssituasjonen på feltet eller i regionen vurdere om sedimentene skal analyseres for øvrige komponenter.

·         totalt hydrokarboninnhold (THC) undersøkes på samtlige stasjoner og ved alle undersøkelser.

·         de aromatiske hydrokarbonene naftalen, fenantren/antrasen, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer*) (NPD) undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). De øvrige stasjonene analyseres for NPD hvis konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg.

·         PAH-komponentene som analyseres utgjør EPAs "list of 16 compounds" (Teknisk vedlegg 6). PAH undersøkes på de samme stasjonene som NPD.

·         dekaliner (C5-C8 alkyldekaliner) skal analyseres dersom lavaromatiske borevæsker er benyttet på feltet. Dekalinene skal analyseres på de samme stasjonene som NPD og PAH.

·         hovedkomponenten(e) i basevæsken(e) skal analyseres på samtlige felt­spesifikke stasjoner dersom syntetiske borevæsker er benyttet på feltet.

 

*)   se definisjon i Teknisk vedlegg 8

 

 
Metaller

Analysene skal omfatte følgende elementer:

·         Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn undersøkes på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

·         Hg undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4).

·         Al og Li skal undersøkes på de regionale stasjonene for normalisering av metall­dataene (Loring, 1991) der flussyre/kongevann (HF/aqua regia) benyttes til sediment­analysene.

 
Biologisk karakterisering

Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna. Den skal dekke taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende arter og numerisk tetthet av hver art. Analyse av biomasse kreves ikke. Analysene skal gjøres på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

 
Andre undersøkelser

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser for sedimentene.

 

 

Tabell 4          Kjemiske analyser av sedimentprøver

 

 

 

 

Grunnlags­undersøkelse

 

 

Overvåkingsundersøkelse

Analyseparametre

 

Sediment-

lag

 

Felt-

stasjon

 

Referanse-stasjon

 

Felt-

stasjon

 

Referanse-

stasjon

 

Regional

stasjon

 

TOM*)

 

0-1 cm

 

1 prøve

 

1 prøve

1 prøve

 

1 prøve

 

1 prøve

Kornstørrelsefordeling**)

0-5 cm

1 prøve

1 prøve

1 prøve

1 prøve

1 prøve

Hydrokarboner

- THC

 

 

- NPD, PAH, dekaliner

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

3 prøver

 

 

 

3 prøver

 

Syntetiske

borevæsker

som THC

 

som THC

 

som THC

 

som THC

 

som THC

 

-

Metaller

- Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn

 

 

 

- Hg

 

 

 

- Al, Li

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

1-3 cm

3-6 cm

 

0-1 cm

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

 

-

 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

-

3 prøver

1 prøve a)

1 prøve a)

 

3 prøver a)

1 prøve a)

1 prøve a)

 

-

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

5 prøver

1 prøve

1 prøve

 

-

3 prøver b)

 

 

 

3 prøver

 

 

 

3 prøver c)

 

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a)            kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

b)            oppslutning både med salpetersyre og med HF/Aqua regia, 3 + 3 prøver

c)            oppslutning med HF/Aqua regia

*)            sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling

**)          blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen

 

 
PRØVETAKING OG BEHANDLING

 

For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøve­takere, innsamlingsprosedyrer osv) i felt henvises det til kapittel 5 både i NS 9422 og NS 9423.

 
Innsamling.

Ved grunnlags­undersøkelsen skal egnet prøvetaker både for biologiske og kjemiske prøver bestemmes og angis. Den samme typen prøvetaker skal deretter benyttes ved alle de senere undersøkelsene på feltet. Bruk av en annen type prøve­taker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen skal ikke skje uten godkjennelse fra SFT.

Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se kapittel 5.4 og 6 i NS 9422).

Hver enkelt prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat.

 
Fysiske og kjemiske analyser

Det skal tas 3 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og de regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 5 prøver for de kjemiske analysene.

 
Bunnfaunaanalyser

Det skal tas 5 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 10 prøver.

 
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

For en nærmere beskrivelse av hvilke prøver som skal tas fra de ulike sediment­lagene, vises det til tabell 5.

 
Totalt organisk materiale (TOM)

Delprøve til analysen av TOM tas enten fra delprøvene som tas ut til hydrokarbonanalysene eller til metallanalysene.

 
Kornstørrelsefordeling

Det lages en blandprøve av de øverste 0-5 cm av sedimentlaget til en ­analyse. Prøven blandes fra de tre grabbprøvene som tas på hver stasjon.

 
Hydrokarboner, metaller og syntetiske borevæsker

Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabb­prøve tas det separate prøver til metallanalysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene.

I tillegg skal det tas prøver av sjiktene 1‑3 cm og 3‑6 cm fra en av prøvene på stasjonen henholdsvis 250 m og 2000 m nedstrøms for installasjonen, samt på referanse­stasjonen.

 
Biologisk karakterisering

For sikting av biologiske prøver i felt vises det til kapittel 5.6 i NS 9423. Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull.

 
Konservering

Sedimentprøvene til analysene av TOM, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20°C inntil analyse.

For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det henholdsvis til kapittel 5.7 og 7 i NS 9423.

 

 

Tabell 5          Innsamling av sedimentprøver

 

 

 

Grunnlags­undersøkelse

 

Overvåkingsundersøkelse

 

Analyseparametre

Felt-

stasjon

Referanse­stasjon

Felt­stasjon

Referanse­stasjon

Regional stasjon

Konservering

Prøvemengde

 

TOM*)

 

 

 

 

 

 

 

Kornstørrelse-

fordeling **)

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

1 prøve

0-5 cm

 

-20°C

100 g

 

Hydrokarboner

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20°C

300 g

 

Syntetiske borevæsker

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20°C

300 g

 

Metaller

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

1 prøve a)

1-3 cm

 

1 prøve a)

3-6 cm

 

5 prøver

0-1 cm

 

1 prøve

1-3 cm

 

1 prøve

3-6 cm

 

3 prøver

0-1 cm

 

-

 

 

-

 

-20°C

50 g

 

Biologi

 

5 prøver

 

 

10 prøver

 

 

5 prøver

 

 

10 prøver

 

 

5 prøver

 

 

10 % formalin, Bengalrødt / Eosin

 

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a)            kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

*)            sedimentet tas fra prøven til kornstørrelsefordeling

**)          blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen

 

 
ANALYSEMETODER

 

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot tørrvekt (kg) sediment.

Alle steiner større enn en ert dvs om lag 5 mm plukkes ut manuelt eller ved å sende sedimentet gjennom en trakt med tilsvarende diameter

 

 
Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

 
Totalt organisk materiale (TOM)

TOM skal bestemmes som glødetap ved kontrollert temperatur som hindrer tap av karbonat i henhold til NS 4764.

 
Kornstørrelsefordeling

Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsefordelingen er beskrevet i Buchanan (1984). Først utføres en separasjon av sandfraksjonen fra silt og leire ved våtsikting gjennom en 63 mm sikt. Sandfraksjonen (> 63 mm) siktes på nytt i tørr tilstand ved bruk av en serie Wentworthsikter med porestørrelser fra 2000 mm til 63 mm (for eksempel størrelsene 2000, 1000, 500, 250, 125 og 63 mm).

Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0.01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtosis til kornstørrelsefordelingen.

 
Hydrokarbonanalyser

Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til kapittel 4.2.3.

Sedimentet ekstraheres med bruk av forsåpning (Anon., 1982) eller med Soxhlet ekstraksjon (bruk av metanol og et løsningsmiddel som for eksempel diklormetan eller sykloheksan). Hvis andre ekstraksjonsmetoder skal benyttes, må det dokumenteres at resultatene er tilsvarende som for forsåpning/ Soxhlet ekstraksjon av sand- og leirholdige sedimenter, og at de enkelte PAH-forbindelsene bli kvantitativt ekstrahert.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjons­kromatografi (florisil eller silika).

THC bestemmes med GC/FID i retensjonsvinduet C12 til C35. En prøve av en referanse­olje (HDF 200) brukes til kvantifiseringen.

NPD, PAH og dekaliner bestemmes med GC/MS.

Deteksjonsgrensen og kvantifiseringsgrensen beregnes i henhold til retningslinjer gitt av ACS Committee on Environmental Improvement (1980).

 

Referansematerialer

Egnede sertifiserte referansematerialer for PAH er for eksempel PAH contaminated soil (CRM 103-100) og Petroleum crude oil (Standard Reference Material 1582).

 
Syntetiske borevæsker

Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske bore­væskene.

Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene.

Ved den kvantitative bestemmelsen brukes en relevant intern standard. En prøve av borevæsken brukes som referanse.

 
Metallanalyser

En nærmere beskrivelse av deteksjonsgrensene for de ulike metallene er gitt i Teknisk vedlegg 7. Prosedyrene for metallanalyser er delvis basert på anbefalingene fra OSPARCOM/ICES (1990 og senere revisjoner).

Prøvene fra de feltspesifikke stasjonene (inkludert referansestasjonen(e)) og fra de regionale stasjonene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770). Prøvene fra de regionale stasjonene skal i tillegg analyseres etter oppslutning med HF/Aqua regia (Loring og Rantala, 1992).

 

Salpetersyreoppslutning (NS 4770)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes til konstant vekt ved 105°C, eller ved 40°C hvis også Hg skal bestemmes. Det tørkede materialet siktes gjennom en 0.5 mm sikt. Mengden sediment i fraksjonene mindre og større enn 0.5 mm registreres. Fraksjonen <0.5 mm oppsluttes med salpeter­syre i henhold til standarden.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes.

Ved bestemmelse av Hg skal sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40° før sikting og oppslutning. Til analysen skal det benyttes kalddampteknikk (NS‑EN 1483).

 

Oppslutning med flussyre/kongevann (HF/Aqua regia)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes ved 105°C til konstant vekt. Det tørkede materialet siktes gjennom en 2 mm sikt. Mengdene sediment i de ulike fraksjonene skal oppgis. Fraksjonen <2 mm finknuses i en morter og oppsluttes med HF/konge­vann.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes. I tillegg analyseres Al og Li for normalisering av metallverdiene ved oppslutningen med HF/Aqua regia.

 

Instrumentell analyse

Bestemmelsen av metallene utføres med en instrumentell teknikk som er egnet til å møte de deteksjonsgrensene som er gitt i Teknisk vedlegg 7.

 

Referansematerialer

Kvalitetskontroll utføres ved analyse av egnet standard referansemateriale, for eksempel SRM 1646: Estuarine Sediment (National Institute of Standards and Technology), BCSS.1, MESS-1, PACS-1: Marine Sediments (National Research Council of Canada), MAG-1 og Marine Mud (Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey).

 
Grense for signifikant kontaminering (LSC) og fortolkning.

For å beregne LSC (Limit of Significant Contamination) skal det først gjennom­føres en PCA-analyse av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og Barium. LSC skal beregnes både med årets datasett og med det samlede datasettet fra og med 1996.

Følgende rekkefølge ved valg av LSC gjelder:

·         hele regionen (alle referansestasjoner og regionale stasjoner)

·         eventuelle subregioner (basert på utvalgte referansestasjoner og regionale stasjoner)

·         eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet)

Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges det datamaterialet som skal legges til grunn for beregningen av LSC. LSC skal angis kun med en desimal.

LSC skal beregnes på middelverdier, med ensidig t-test og med et signifikansnivå på 5%.

 

 

    =   gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for referanse/bakgrunns-stasjonene.

=   kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå a (=0.05)
og
n =Nr-1 frihetsgrader.

s        =  Standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt.

Nr      =  Antall referansestasjoner

Standardavviket s beregnes som

hvor = middelverdiene av parallellene på referansestasjon nr. i.

 

For nærmere forklaringer i forhold til formelen vises til notat O 99218 fra NIVA.

 
Biologisk karakterisering

Spesielle krav til analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til kapittel 6.2 i NS 9423 for artsidentifiseringen.

Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpacticida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men skal holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene.

For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfo­logiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikserings­teknikk. Dette er tilfreds­stillende ut fra kravene i den videre tall­behandlingen.

Solitære Hydrozoer skal artsbestemmes, men ikke de kolonidannende.

Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser skal i så fall kjøres både med og uten disse artene.

Nylig bunnfelte juveniler skal identifiseres og tas med i datasettet. Dersom juvenilene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse.

Følgende skal angis per stasjon :

·         fullstendig lister over påviste arter (artsnavn og antallet individer per art)

·         totalt antall arter.

·         totalt antall individer standardisert til 0,5 m2 bunnareal.

·         tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen).

·         kumulativ art/areal kurve (antall arter mot antall prøver). Gjøres kun for referanse­stasjonen (10 prøver).

·         diversitet angitt som "Shannon Wiener indeks" på log2 basis (Shannon & Weaver 1963).

·         jevnhet som Pielous's "J" (Pielou 1966).

·         forventet antall arter per 100 individer (ES 100).

·         cluster-analyser basert på "Bray-Curtis dissimilarity index" (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av "Group Average Sorting".

·         ordinasjon ved "Multidimensional Scaling".

Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m2 av sedimentet.

De multivariate analysene skal gjennomføres både på grunnlag av verdiene fra de enkelte prøvene fra hver stasjon og på summen av prøvene fra den enkelte stasjon.

Andre analysemetoder enn de ovenfornevnte kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til disse. Se Gray et al. (1988) for en generell referanse til statistiske metoder.

 
Samlet fortolkning

Multivariate analyser (for eksempel korrespondanseanalyser) skal brukes for å analysere korrelasjonen mellom kjemiske og biologiske parametre.

 

 
RAPPORTERING

 

Det skal lages en felles rapport for den enkelte regionen. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen.

Det skal utformes to separate delrapporter for miljøundersøkelsene: en sammen­drags­rapport og en hovedrapport. Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i Teknisk vedlegg 10.

 
Data.

Data som matrisefiler skal følge som vedlegg til rapporten. Dataene skal foreligge på Excel eller Lotus regnearkformat.

 
Data fra de fysisk-kjemiske undersøkelsene

Dataene fra hver stasjon på de enkelte feltene legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn på hver sin rekke. Stasjonens posisjon i GMS og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på, eller i forhold til installasjonen angis i første kolonne.

 
Data fra analysene av faunaen

Dataene organiseres i matriser der hver stasjon legges i separate kolonner og hver art i separate rekker. Antallet individer som er registrert av hver art legges inn i individuelle celler i matrisen.

 

 
REFERANSER

 

ACS Committee on Environmental Improvement 1980. Guidelines for Data Acquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry. Anal. Chem., Vol. 52, pp. 2242-2249.

 

Anon, 1982. Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris.

 

Bray, J.R. & Curtis, J.T., 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp. 325-349.

 

Buchanan, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme, N.S. & A.D. McIntyre (Eds.) ”Methods for the study of marine benthos”. Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications. Oxford, U.K. pp. 41-65.

 

Gray, J.S. et al., 1988. Analyses of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundsfjord and in a mesocosm experiment. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B. L., Clarke, K. R. & J. S. Gray. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1‑3). pp. 151-165.

 

Loring, D.H., 1991. Normalization of heavy-metal data from estuarine and coastal sediments. ICES J. mar. Sci., 48: 101-115

 

Loring, D.H. and R.T.T. Rantala, 1992. Manual for the geochemical analyses of marine sediments and suspended particulate matter. Earth-Science Reviews, Vol. 32, pp. 235-285

 

Norsk Standard NS 4764. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund.

 

Norsk Standard NS-EN 1483. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv.

Norges Standardiseringsforbund.

 

Norsk Standard NS 4770. Vannundersøkelse. Bestemmelse av metaller ved Atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjer. Norges Standardiseringsforbund.

 

OSPAR, 1990. Guidelines for the use of sediments in marine monitoring in the context of Oslo and Paris Commissions programmes. I: OSPAR 1990, Oslo and Paris Conventions, Principles and methodology for the Joint Monitoring Programme, March 1990. Siste reviderte utgave av kap. 13, “A13/94-E”.

 

Pielou, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13:131-144.

 

Shannon, C.E. & Weaver, W., 1963. The mathematical basis for communication.

       Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp.


Teknisk vedlegg 3: Eksempler på generell litteratur for organiske analyser

 

 

Erhardt, M; J. Klungsøyr & R.J. Law, 1991. Hydrocarbons: Review of methods for analysis in seawater, biota and sediments. ICES Techniques in Marine Environmental Sciences, No. 12. 47 pp.

 

Klungsøyr, J et al., 1988. Organic chemical analyses. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B.L., Clarke, K.R. & Gray, J.S. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 19-26.

 

Sporstøl, S., R. G. Lichtenthaler & F. Oreld, 1985. Extraction efficiencies for hydrocarbons from sediments polluted by oily drill cuttings. Anal. Chim. Acta, Vol. 169, pp. 343-347.


Teknisk vedlegg 4: Egnet litteratur for bunndyranalyser i Nordsjøen.

 

Arwidsson, I., 1907. Studien über die Skandinavischen und Arktischen Maldaniden nebst Zusammenstellung der übrigen bisher bekannten Arten dieser Familie. Zool. Jahrb. Suppl. Vol, 9, pp. 1-308, + 12 plates.

 

Banse, K., 1970. The small species of Euchone Malmgren (Sabellidae, Polychaeta). Proc. Ciol. Soc. Washington. Vol, 83, pp. 387-408.

 

Brun, E., 1964. Zoologiske Bestemmelsestabeller, Echinodermata. Universitetsforlaget. 52 p.

 

Brunton, C.H. C. & Curry, G.G., 1979. British brachiopods. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 17. Academic Press, London 64 p.

 

Calgren, O., 1945. Koraldyr. Danm. Fauna. Vol. 51, pp. 1-167.

 

Christiansen, J.M., Larsen, S. & B.O. Nystrøm, 1978. Muslinger. Cappelens Forlag, Oslo, 125 p.

 

Christiansen, M.E., 1969. Decapoda Brachyura. Mar. Invert. Scandinavia. Vol. 2, pp. 1-143.

 

Christiansen, M.E., 1972. Crustacea Decapoda, Tifotkreps. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen, Tromsø. 71 p.

 

Day, J.H., 1967. A monograph on the polychaeta of Southern Africa. British Museum (nat. Hist.) London 878 p.

 

Eliason, A., 1962. Die Polychaeten der Skagerak-Expedition 1933. Zool. Bidr. Upps. Vol. 33, pp. 207-293.

 

Enckell, P.H., 1980. Kräftdjur. Fältfauna. Signum i Lund. 685 p.

 

Fauchald, K., 1963. Nephtyidae (Polychaeta) from Norwegian Waters. Sarsia. Vol. 13, pp. 1-32.

 

Fauchald, K., 1977. The polychaete worms. Definitions and keys to the orders, families and genera. Science Series. Vol. 28, pp. 1-188.

 

Fauvel, P., 1923. Polychaetes Errantes. Faune de France. Vol. 5, pp. 1-488.

 

Fauvel, P., 1927. Polychaetes Sedentaires. Faune de France. Vol. 16, pp. 1-494.

 

Friedrich, H., 1938. Polychaeta. Die Tierwelt der Nord- und Ostsee. Grimpe und Wagler, Leipzig. 201 p. 128 fig.

 

Gibbs, P.E., 1977. British Sipunculans. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 12 Academic Press. London 35 p.

 

Graham, A., 1971. British prosobranchs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 2 Academic Press. London 112 p.

 

Hartmann - Schröder, G., 1971. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. Tierwelt Deutchlands. Vol. 58, pp. 1-594. 191 fig.

 

Hartmann - Schröder, G. 1996. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. 2. Auflage. Tierwelt Dtl. 58:1‑648.

 

Holthe, T., 1975. A simple key to the northern European species of terebellomorphe Polychaeta. Universitetsforlaget, Oslo, 32 p.

 

Holthe, T. 1986. Polychaeta, Terebellomorpha. Marine invertebrates of scandinavian. Universitetsforlaget, Oslo, 194 p.

 

Hubendick, B. & A. Waren, 1976. Framgälade snäckor från Svenska Västkusten.

       Göteborgs Naturhistoriska Museum. Göteborg, 73 p.

 

Jensen, A.S. & Spärck, R., 1934. Bløddyr. II. Saltvandsmuslinger. Danm. Fauna. Vol. 40, pp. 1-208.

 

Jensenius Madsen, F. & B. Hansen, 1994. Echinodermata Holothuroidea. Marine Invertebrates of Scandinavia, no. 9. Universitetsforlaget.

 

Kingston, P.F. & A.S.Y. Mackie, 1980. Octobranchus Floriceps sp. nov. from the Northern North Sea with an reexamination of O. antarcticus. Sarsia. Vol. 65, pp. 249-254.

 

Kirkegaard, J.B. 1992. Havbørsteorme I. Dansk Naturhistorisk forening, 416 pp.

 

Kirkegaard, J.B. 1996. Havbørsteorme II. Dansk Naturhistorisk forening. 451 pp.

 

Koehler, R., 1921. Echinoderms. Faune de France. Vol. 1, pp. 1-201.

 

Lincoln, R.J., 1979. British Marine Amphipoda: Gammaridea. British Museum (Nat. Hist.). London. 658 p.

 

Loshamn, A.-A., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over Skjellrygg - gruppen (Familie Aphroditidae sensu Fauvel 1923). Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 369 p.

 

Manuel, R.L., 1981. British Anthozoa. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 18, Academis Press. London. 241 p.

 

Millar, R.H., 1966. Tunicata Ascidiacea. Universitetsforlaget, Oslo 123p.

 

Mortensen, T., 1924. Pighude (Echinodermer). Danm. Fauna. Vol, 27, pp. 1-274.

 

Muus, B.J., 1959. Skallus, søtænder og blæksprutter. Danm. Fauna. Vol. 65,

pp. 1-239.

 

Naylor, E., 1972. British Marine Isopods. Synopses Br. Fauna, (New Ser.). No. 3. Academic Press. London. 86 p.

 

Nordsieck, F., 1968. Die europäischen Meeres - Gehäuseschnecken. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart 273 p.

 

Nordsieck, F., 1969. Die europäischen Meeresmuscheln. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart. 256 p.

 

Oug, E., 1978. New and lesser known Dorvilleidae (Annelida, Polychaeta) from Scandinavian and Northeast American waters. Sarsia. Vol. 63, pp. 285-303.

 

Oug, E., 1980. Annelida, Polychaeta. Nøkkel til vanlige norske familier. Universitetet i Tromsø. Stensilert. 26 p.

 

Pettibone, M.H., 1961. New species of polychaeta worms form the Atlantic ocean, with a review of the Dorvilleidae. Proc. Biol. Soc. Wash. Vol. 74,

pp. 167-186.

 

Pettibone, M.H., 1963. Marine polychaete worms of the New England region.

       1. Aphroditidae through Trochochaetidae. Bull. U. S. natn. Mus. Vol. 227, pp. 1-356. 83 fig.

 

Ramberg, J.P. & T.A. Schram, 1983. A systematic review of the Oslofjord species of Polydora Bosc and Pseudopolydora Czerniavsky, with some new biological and ecological data (Polychaeta; Spionidae). Sarsia Vol. 68, pp. 233-247.

 

Sars, G.O., 1878. Bidrag til Kundskaben om Norges Arktiske Fauna. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversikt over de i Norges Arktiske region forekommende bløddyr. A. W. Brøgger, Chrstiania. 466 p. + 52 plates.

 

Sars, G.O., 1895. An account of the Crustacea of Norway. 1. Amphipoda. Cammermeyer. Christiania, København. 711 p. + 248 plates.

 

Sars, G.O., 1899. An account of the Crustacea of Norway. 2. Isopoda. Bergen Museum. Bergen. 270 p. + 104 plates.

 

Smaldon, G., 1979. Britisk coastal shrimps and prawns. Synopses Br. Fauna (New Ser.). No. 15. Academic Press, London. 126 p.

 

Sneli, J.A., 1975. Mollusca Prosobranchia. Universitetsforlaget. 55 p.

 

Stephensen, K., 1910. Storkrebs. I. Skjoldkrebs. Danm. Fauna. Vol. 9, pp. 1-193.

 

Stephensen, K., 1928. Storkrebs. II. Ringkrebs. I. Tanglopper (Amphipoder). Danm. Fauna. Vol. 32. pp. 1-399.

 

Stephensen, K., 1933. Havedderkopper og rankefødder. Danm. Fauna. Vol 38,

pp. 1-158.

 

Støp - Bowithz, C., 1941. Les Glycéeriens de Norvége. Med. zool. Mus. Oslo. Vol. 51, pp. 181-250.

 

Tebble, N., 1966. British Bivalve Seashells. British Museum (Natural History), London. 212 p.

 

Thomson, T.E. & G.H. Brown, 1976. British Ophistobranch molluscs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No 8 Academic Press, London. 203 p.

 

Ursin, E., 1960. A quantitiative investigation of the echinoderm fauna of the central North Sea. Meddr. Danm. Fisk-, og Havunders.  N.S. Vol. 2,

pp. 1-204.

 

Ushakov, P.V., 1974. Polychaeta I. Polychaetes of the suborder Phyllodiciformia of the Polar Basin and the northwestern part of the Pacific. Akad. Nauk. SSR. Zool. Inst. fauna SSSR. Vol. 102, pp. 1-271. (Oversatt fra russisk av Israel Program For Scientific Translation, Jerusalem, 1974).

 

Wesenberg-Lund, E., 1939. Pølseorme. Sipunculider, priapulider, echiurider. Danm. Fauna. Vol. 45, pp. 1-58.

 

Winsnes. I. M., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over f amiliene Eunicidae og Lumbrineridae (Polychaeta) fra Norge.

       Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 150 p.

 

Wollebæk. A., 1912. Nordeuropæiske Anulata Polychaeta. I. Skr. norske Vitensk. - akad. Mat. - naturv. Kl. 1911. Vol. 18, pp. 1-144.

 

 


Teknisk vedlegg 5: Eksempler på referansematerialer

 

 

BCSS.1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

MESS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

PACS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada

 

MAG-1. Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey

 

Marine Mud. Branch of Geochemistry, US Geo­logical Survey

 

PAH contaminated soil. CRM 103‑100. Resource Technology Corporation (CRT)

 

Petroleum crude oil. Standard Reference Material 1582. National Institute for Standards and Technology, USA

 

SRM 1646, Estuarine Sediment. National Institute for Standards and Technology, USA

 


Teknisk vedlegg 6: EPA’s liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng

 

 

 

            Parameter                                 STORET No                            CAS No

 

            Acenaphthene                          34205                                      83-32-9

            Acenaphthylene                       34200                                      208-95-8

            Anthracene                              34220                                      120-12-7

            Benzo (a) anthracene               34526                                      56-55-3

            Benzo (a) pyrene                     34247                                      50-32-8

            Benzo (b) fluoranthene                       34230                                      205-99-2

            Benzo (ghi) perylene               34521                                      191-24-2

            Benzo (k) fluoranthene                        34242                                      207-08-9

            Chrysene                                 34320                                      218-01-9

            Dibenzo (a, h) anthracene        34556                                      53-70-3

            Fluoranthene                            34376                                      206-44-0

            Fluorene                                  34381                                      86-73-7

            Indeno (1,2,3-cd) pyrene         34403                                      193-39-5

            Naphthalene                            34696                                      91-20-3

            Phenanthrene                           34461                                      85-01-8

            Pyrene                                     34469                                      129-00-0

_________________________________________________________________

 

 

Referanse: EPA test method 610 – Polynuclear Aromatic Hydrocarbons.

 


Teknisk vedlegg 7: Deteksjonsgrensene for metallene ved oppslutning med henholdsvis salpetersyre og flussyre/kongevann

 

 

Grensene er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen.

Det er vanlig praksis å analysere elementene med ulike instrumenter:

·         Al, Ba, Cu og Zn med ICP

·         Cd, Cr og Pb med AA, grafittovnsteknikk

·         Hg med AA, kalddampteknikk

Deteksjonsgrensene (mg/g eller mg/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at det er innveid 1 g for HNO3 og 0,2 g for flussyre/kongevann (HF/Aqua regia).

 

 

            Element

              HNO3

HF/Aqua regia

Al

1,0

Ba

1,0

2,0

Cd

0,03

0,04

Cr

0,5

0,5

Cu

0,6

1,0

Hg

0,01

Li

5,0

Pb

0,5

2,0

Zn

2,0

5,0

 

 


Teknisk vedlegg 8: DEFINISJONER

 

 

Alkyldekaliner:

dekalin med en eller flere alkylgrupper som er bundet til grunnstrukturen. For eksempel er C5 alkyldekalin en gruppe isomere forbindelser der dekalin med fem metylgrupper eller dekalin med tre metyl- og en etylgruppe eller dekalin med en metyl- og to etylgrupper eller dekalin med en propyl- og en etylgruppe kan være noen av komponentene. Felles for alle disse isomerene er at substituentene på dekalinringsystemet tilsammen utgjør fem karbonatomer.

 

Biologisk påvirkning:

der faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de regionale stasjonene og referanse­stasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet.

 

C1-C3 alkylhomologer:

er en gruppe isomere forbindelser der de aromatiske ringsystemene er substituert med en metylgruppe (C1), med to metyl- eller en etylgruppe (C2), og med tre metyl-, eller en metyl- og en etylgruppe eller en propylgruppe (C3).

 

Delfelt:

en installasjon på et felt med flere installasjoner.

 

Forventet bakgrunnsnivå:

konsentrasjonen av utvalgte hydrokarboner på referansestasjonen i de enkelte regionene

 

Grabbskudd:

det prøvematerialet som tas opp per grabb.

 

Grunnlagsundersøkelser:

den første undersøkelsen av miljøet i forbindelse med åpning av nye områder, eller undersøkelser som foretas for hvert felt før aktivitetene i forbindelse med utbygging og drift settes i gang.

 

Gråsone:

overgangen mellom kontaminert og/eller biologisk påvirket område og det området som defineres som ikke kontaminert eller upåvirket.

 

JAMP:

Joint Assessment and Monitoring Programme. Et program i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering av under­søkelser som omfatter biotiske og abiotiske faktorer. På grunnlag av samtlige undersøkelser skal det med jevne mellomrom utarbeides statusrapporter for hele eller deler av OSPARS konvensjonsområde.

 

Kjemisk kontaminering:

områder hvor nivåene av de utvalgte metallene Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og Hg og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn bakgrunnsnivået for de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen.

 

Konsentrasjonsfelt:

beskrivelse av et geografisk område med fortynning til en gitt konsentrasjon.

 

Overvåkingsundersøkelser:

de rutinemessige undersøkelsene som foretas etter at virksomheten, det vil si produksjons­boringen, på et felt eller i en region er startet.

 

Radiære transekter:

to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrøm­retningen og med installasjonen i origo.

 

Regional effektovervåking:

undersøkelse av påvirkningen utslippene fra offshorevirksomheten har på utvalgte organismer som lever i vannsøylen.

 

Sedimentundersøkelser:

de fysisk/kjemiske undersøkelsene og beskrivelsen av faunaen i sedimentet.

 

Tilstandsovervåking:

måling av nivåene av utvalgte hydrokarboner i utvalgte organismer.

 

Utslippspunkt/installasjonens senter:

det stedet hvor det største utslippet fra installasjonen finner sted.

 

Vannsøylen:

miljøet mellom havoverflaten og ned til sediment­overflaten.

 

OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø:

gruppe innen OLF som både skal være inne i planleggingsprosessen og etter­arbeidet i forbindelse med den regionale effektovervåkingen. Gruppen skal også gi anbefalinger for videre undersøkelser i utviklingen av denne overvåkingen, samt være med i prosessen for å fastlegge de årlige effektovervåkingene i samarbeid med SFTs Ekspertgruppe og SFT.

 

Vannsøyleovervåking:

undersøkelser av organismer i vannmassene, samt innsamlingen av vannprøver for kjemiske analyser.

 

 


Teknisk vedlegg 9: Sediment-overvåkingen: posisjoner, tidspunkter for undersøkelsene og felter i de ulike regionene

 

Tabellen nedenfor viser regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 1999-2001. De regionale undersøkelsene skal gjennom­føres hvert tredje år. Nye felt plasseres inn i de eksisterende regionene og koordineres med de øvrige feltene i regionen. Tabellen viser de installasjoner som pr dato er med i de regionale sediment­undersøkelsene.

 

 

 

Nordsjøen

 

 

Årstallene for de regionale overvåkings­undersøkelsene

I        Ekofiskområdet                        56-58 °N

Ekofisk Center, Ekofisk 2/4 B&K, Eldfisk 2/7 A/FTP, Eldfisk 2/7 B, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Gyda, Brønn 2/7-29, Tommeliten, Yme Beta og Yme Gamma.

1999

 

 

II      Sleipnerområdet                       58-60°N

Varg, Sleipner Øst, Sleipner Vest, Hermod, Balder, Heimdal, Frøy, Frigg, Øst Frigg, Lille Frigg, Nordøst Frigg og (Odin).

 

2000

 

III    Osebergområdet                       60-61°N

         Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage, Troll A, Troll B, Troll C,          Togi og Veslefrikk

 

 

2001

IV     Statfjordområdet                      61-62 °N               

Snorre, Tordis, Vigdis, Statfjord, Statfjord N og Ø, Gullfaks, Gullfaks S, Rimfaks, Gullveig og Visund.

1999

 

 

Norskehavet

 

 

 

V      Møreområdet                            62-64 °N

 

 

 

 

VI     Trøndelagsområdet                 64-66 °N

         Njord, Draugen, Åsgard (Smørbukk Sør, Midgard, Smørbukk), Heidrun,

         Heidrun Nordflanken, Norne

 

 

2000

 

VII   Nordlandområdet                     66-68 °N

 

 

 

 

VIII Troms                                          68-70 °N

 

 

 

 

Barentshavet

 

 

 

IX     Finnmark                                    70-72 °N

         Askeladden, Albatross Sør, Snøhvit,

 

 

 

2001

X      Barentshavet sør                       72-75 °N

 

 

 

 

XI     Barentshavet nord                    Nord for 75 °N

 

 

 

 

(   ) = nedstengt


Teknisk vedlegg 10: Krav til rapportering fra overvåkingen

        2
Rapportering fra vannsøyleovervåkingen

 
Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal ikke overstige 20 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

Sammendragsrapporten skal inneholde følgende momenter:

·         et konsentrert resymé som angir målsetningen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten

·         en beskrivelse av feltarbeidet

·         de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser skal presenteres

·         konklusjoner og anbefalinger

Eventuelle tillegg til ovenforstående punkter for den regionale effektovervåkingen vil bli gitt i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til retningslinjene..

 
Hovedrapport

Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljøvernmyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Hovedrapporten skal være den tunge faglige rapporten. Den skal inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte

overvåkingen med fokus på:

·         analysemetodene

·         resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen

·         trendene i utviklingen innenfor regionen eller prøvetakingsområdet

·         problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen (for den regionale effektovervåkingen vil dette bli videre behandlet i Vannsøyle­gruppen)

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

 

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i det aktuelle området. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

 

Innledning

Momentene nedenfor skal beskrives for regionen eller for prøvetakingsområdet:

·         utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen

·         tidligere undersøkelser (tabell)

·         hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen

·         mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen

 

Metoder

I forbindelse med metodene skal følgende oppgis og behandles:

·         kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene (gjelder kun den regionale effektovervåkingen)

·         begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) eller prøvetakings­området (gjelder kun den regionale effektovervåkingen)

·         kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tids­perioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller prøvetakings­områder, posisjonerings­systemet, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuell svikt og avvik fra retningslinjene med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg)

·         kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyse­prosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene

·         prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Eventuell akkrediterings­status og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontroll­resultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg.

·         hvilke formler for indekser som er gitt, hvilke statistiske metoder som er benyttet osv

·         stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene

 

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

For den regionale effektovervåkingen skal den enkelte stasjonen eller prøvetakings­området karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnitts­resultatene som er funnet for alle de analyserte parametrene skal beskrives. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Der det er mulig å framskaffe skal geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres.

Følgende spørsmål skal behandles:

·         hvilke responser kan detekteres, og i hvilken avstand?

·         hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre?

·         hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser?

·         hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder?

·         er effektene korrelert med utslippshistorikken?

 

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

 

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

 

Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

Følgende skal oppgis:

·         toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og vær­forholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakings­område

·         analyserapporten

·         tabeller med alle analysedata

 

 
Rapportering fra sedimentovervåkingen

 
Sammendragsrapport

Sammendragsrapporten skal ikke overstige totalt 50 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

Sammendragsrapporten skal inneholde følgende momenter:

·         et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstanden og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

·         en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøve­takingen (geografiske stasjonskoordinater ±50 m) og hvilket navigasjons­system som er benyttet

·         de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene skal presenteres. Der det er hensiktsmessig skal det også lages en kartmessig frem­stilling av de faktiske influensområdene for kjemisk forurensning og biologisk påvirkning fra enkeltfeltene og regionene.

·         konklusjoner og anbefalinger

 
Hovedrapport

Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljøvernmyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Hovedrapporten skal være den tunge faglige rapporten. Den skal inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte

overvåkingen med fokus på:

·         resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen

·         trendene i utviklingen innenfor regionen og regionens enkeltfelter

·         problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

 

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk over­sikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

 

Innledning

Momentene nedenfor skal beskrives for de enkelte feltene og, der det er relevant,

for regionen som helhet:

·         bore- og utslippshistorikken, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene fram til undersøkelsen. Som et minimum skal antallet brønner boret, utslippet av baritt, borekaks, oljebasert-, syntetisk- og vannbasert borevæske, samt sementerings- og kompleteringskjemikalier, olje i produsert vann og akuttutslipp oppgis. Alle utslippene oppgis i tonn. Eventuelle nylige gjennom­førte graving- og mudringsaktiviteter skal også oppgis.

·         tidligere undersøkelser (tabell)

·         hovedtrendene i forurensningsutviklingen fram til undersøkelsen

·         spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen

 

Metoder

Følgende skal oppgis og behandles:

·         stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene, samt øvrige viktige installasjoner mm.

·         begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen)

·         kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tids­perioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjonerings­systemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik (for eksempel høyt innhold av stein i prøvene) fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg)

·         dersom innhold av stein i sedimentprøvene medfører at en stasjon forlates uten at prøvemateriale blir innsamlet eller at prøvene blir forkastet skal årsaken(e) til dette beskrives

·         kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene

·         dersom innhold av stein i sedimentprøvene er høyt skal dette beskrives i rapporten og eventuelle påvirkninger av resultatene som konsekvens av dette

·         prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Akkrediterings­status og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontroll­resultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg.

·         hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet

·         stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene

 

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene fra både de regionale- og de feltspesifikke stasjonene skal presenteres.

 

Karakterisering av den enkelte stasjon

Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnitts­resultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene og de indeksene som er påkrevet. For faunaen skal summen av alle individene per art presenteres. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

 

Karakterisering av hvert felt

·         gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet

·         sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på regionstasjonene

·         angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal

·         tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over

 

Karakterisering av regionen

·         gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene av konsentrasjonene og de biologiske indeksene over regionstasjonene, sammen med de upåvirkede referansestasjonene, for å beskrive de naturlige forholdene og spennvidden

·         resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, delfeltene mm.

·         korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene

·         angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen

·         endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen

 

I faktaboksene neste side er det satt opp en liste over hva som bør inngå i resultat og diskusjonskapittelet. Følgende spørsmål skal behandles:

·         danner stasjonene noe mønster i grupperingen over feltet eller regionene? I så fall, hva karakteriserer mønsteret?

·         hvor langt fra utslippskilden kan den kjemiske kontamineringen og de biologiske påvirkningene detekteres statistisk?

·         hvilket område kan defineres som "gråsone" (forhøyede verdier uten å være signifikant forskjellig fra bakgrunnsnivået)?

·         hvilke biologiske påvirkninger kan detekteres (blant annet hos enkeltarter), og i hvilken avstand?

·         hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre?

·         hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser?

·         hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder?

·         er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie?

 

Arealet kjemisk kontaminert sediment og arealet påvirket bunnfauna skal beregnes for de enkelte feltene og for regionene. Arealene skal både fremstilles i tabellform (km2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over de enkelte regionene.

 

 

 

Fysisk/kjemisk karakterisering

 

Biologi karakterisering

·         kornstørrelsefordelingen deles som et minimum inn i sand og leire/silt (>og< 63 µm) og ulike sandfraksjoner (63‑2000 µm) for hver stasjon

·         for kornstørrelsen oppgis median partikkel­diameter, standard avvik, skjevhet og kurtosis

·         farge, lukt, utseende

·         totalt organisk materiale (TOM)

·         tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år)

·         plott av de aktuelle kjemiske dataene mot år, presentert med middelverdi og standard avvik

·         bakgrunnsnivåene basert på dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) i prioritert rekkefølge, enten for:

                - hele regionen (alle referanse- og regionale

                stasjoner)

                - eventuelle subregioner (basert på utvalgte

                referanse- og regionale stasjoner)

                - eventuelt hver feltspesifikke referanse­                stasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene

                på feltet)

·         angivelse av hvilke av konsentrasjonene som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået

·         de totale påvirkede arealene (metaller og hydro­karboner) skal angis

·         variasjonen i konsentrasjonene over tid

·         utbredelsesgradientene (mønster) for utvalgte parametre

 

·         samfunnsindekser

·         indeksene, antallet arter og individene standardisert mot 0,5 m2 sediment (per stasjon)

·         kurver for artene mot det innsamlede arealet (10 grabbprøver)

·         de 10 dominerende artene med tetthet og %-vis forekomst

·         -log-normal fordeling

·         utbredelsesgradientene (mønsteret) for utvalgte arter og samfunnsindekser (figurer)

·         likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser

·         geografisk fordeling av stasjonsgruppene

·         karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av:

- dyp

                - sedimentforhold

                - organisk innhold

                - hydrokarboninnhold

                - metallinnhold

                - biologiske parametre

·         analyse av korrelasjonen mellom samfunns­indekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virknings­forhold.

 

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene skal spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres og det skal fremkomme forslag til hvordan en ved felt- og laboratorieforsøk kan avklare potensielle miljøproblemer ved forurensningen fra petroleums­virksomheten.

 

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

 
Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

Følgende skal oppgis:

·         toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd/kjerneprøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon

·         analyserapporten

·         tabeller med alle analysedata

Dataene skal fortrinnsvis foreligge elektronisk

 

 

 

 

 

III

Vedlegg 2 til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsfor­skriften) skal lyde:

 

 

 

 

Vedlegg 2 til aktivitetsforskriften

 

Krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

 

 

 


Forord.. 2

1 Innledning.. 3

2 Definisjoner.. 3

3 Økotoksikologisk dokumentasjon.. 4

4 Kjemikalier som krever utslippstillatelse.. 4

5 Bionedbrytbarhet.. 7

6 Bioakkumulering.. 7

7 Marine giftighetstester.. 7

8 Substitusjon av kjemikalier.. 8

9 Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut.. 8

10 Miljøevalueringer.. 9

11 Miljøvurdering av kjemikalier i forbindelse med uttesting.. 9

12 Aksept av testresultater.. 9

13 Referanseliste.. 10


Forord

 

Regulering av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, herunder regulering av aktiviteter relatert til ytre miljø, gjøres  blant annet gjennom et felles regelverk mellom Oljedirektoratet (OD), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens helsetilsyn. Dette regelverket er nedfelt i fem forskrifter. Disse er:

·         Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften)

·         Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften)

·         Forskrift om utforming og utrusting av innretninger mv. i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften)

·         Forskrift om gjennomføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften)

·         Forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningsforskriften)

Dokumentet Krav knyttet til bruk og utslipp avkjemikalier i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er en del av regelverket og omfatter vilkår i forbindelse med boring, produksjon og andre ­aktiviteter på kontinentalsokkelen.. Dokumentet beskriver hvilke kjemikalier som krever utslippstillatelse fra SFT samt hvilke krav som stilles til øko­toksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier som brukes.

Fra 2002 ble systemet for utslippstillatelser fra SFT endret. Nytt system er beskrevet i brev datert 27.12.2001 (ref 11). Dokumentet vil være gjenstand for jevnlige oppdateringer og vil også være lagt ut på internett under www.sft.no.

For krav knyttet til bruk og utslipp av olje og kjemikalier på sokkelen henvises for øvrig til forskriftene.

 


 

 
Innledning

 

Dette dokumentet omfatter krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring, produksjon og andre aktiviteter på norsk kontinentalsokkel. Dokumentet beskriver hvilke kjemikalier som krever utslippstillatelse fra SFT samt hvilke krav som stilles til øko­toksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier som brukes. Dokumentet oppdateres i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

 

 
Definisjoner

 

I dette dokumentet betyr:

 

CHARM

Chemical Hazard Assessment and Risk Management; Et verktøy for innbyrdes sammenligning av offshorekjemikalier og forventet skadepotensiale

 

CHEMS

Database som inneholder kjemikalieinformasjonen i HOCNF (Harmonized Offshore Chemical Notification Format).

 

HOCNF:

Harmonised Offshore Chemical Notification Format

 

Stoff:

Med stoff menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF omtales som ”substance”; grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser i naturlig form eller framkommet i en prosess, inkludert tilsatsstoff nødvendig for stoffets stabilitet og inkludert forurensninger fra produksjonsprosessen, men ekskludert løsemiddel som kan separers fra uten innvirkning på stoffets stabilitet eller uten at stoffets sammensetning endres (ref.1). Stoff ble tidligere også kalt komponent.

 

Handels­produkt:

Med handelsprodukt menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF  omtales som ”preparation”; blanding eller løsning av to eller flere stoff (ref.1)

 

Kjemikalie:

Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger

 

OSPAR:

Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic

 

OECD:

Organisation for Economic Co-operation and Development

 

PLONOR:

OSPAR list of Substances/Preparations Used and Discharged, which Pose Little or No Risk to the Environment

 

SKIM:

Samarbeidsforum offshoreKjemikalier, Industri og Miljø­myndigheter

 

 
Økotoksikologisk dokumentasjon

 

Økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF (ref.1) skal som hovedregel foreligge for alle kjemikalier brukt i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Hvilke kjemikalier som ikke krever HOCNF er nærmere spesifisert i tabell 1.

For kjemikalier som består av flere stoff, skal fullstendig dokumentasjon for bio­nedbrytbar­het og potensiale for bioakkumulering foreligge for de organiske enkeltstoffene. For organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal dokumentasjon på akutt giftighet foreligge på stoffnivå i henhold til betingelser som er spesifisert i kapittel 7. Dokumentasjon for akutt giftighet kan for øvrig foreligge enten på stoffnivå eller på produktnivå (se også pkt 7).

HOCNF og Guidelines for Completing the HOCNF vedtatt av OSPAR 2000 skal benyttes for dokumentasjon av økotoksikologiske egenskaper. I tillegg til OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF har SKIM laget ”Tilleggs­veiledning for utfylling av HOCNF for norsk sektor” (ref.2). Tilleggsveiledningen gjelder i tillegg til, og ikke som en erstatning for, OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF.

 

 
Kjemikalier som krever utslippstillatelse

 

Operatøren skal søke om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier. Dette er beskrevet i aktivitetsforskriften § 57 om bruk og utslipp av kjemikalier.

Det vil kunne bli stilt særskilte vilkår knyttet til krav om utslipp også for PLONOR-kjemikalier i særlige tilfeller. Dette vil være avhengig av blant annet volum, resipient og tidspunkt for utslippet, for eksempel ved tømming av eksportrørledninger eller ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser.

For kjemikalier i lukkede systemer skal operatøren selv gjøre en vurdering av grense­tilfeller med hensyn til hvilke systemer som krever regelmessig etterfylling. Vurderingen skal baseres på mengder og type kjemikalier. SFT forutsetter at operatøren også for systemer som ikke krever regelmessig etterfylling, gjør en intern miljøvurdering av disse kjemikaliene.

Selv om bruk og utslipp av kjemikalier holdes innenfor fastsatte grenser, skal forbruk og utslipp reduseres så langt dette er mulig. Det samme gjelder bruk og utslipp av kjemikalier det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for, jfr. rammeforskriften § 9.

 

Tabell 1.                Oversikt over kjemikalier og krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.

 

 

Nr.

Type kjemikalier

Krav om HOCNF

Kommentarer

1

Kjemikalier som kun består av stoff på PLONOR listen  (ref. 3)

Nei

Normalt ikke krav til informasjon om type og mengde kjemikalier i søknaden. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen. Dersom en enkeltstående aktivitet (som for eksempel boring eller utslipp fra rør­ledninger) som ikke er dekket av gjeldende tillatelser planlegges gjennom­ført med kun PLONOR-kjemikalier, må SFT kontaktes.

2

Alle kjemikalier som plan­legges brukt i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon

Ja

Gjelder også leteboring

3

Kjemikalier i vannbaserte, syntetiske og oljebaserte borevæsker

Ja

Inkludert basevæsken

4

Kjemikalier som benyttes i hjelpesystemer, rørledninger og vann­injeksjon

Ja

Herunder kjemikalier som forblir i brønnen og kjemikalier som vil følge hydrokarbonstrømmen selv om disse ikke planlegges sluppet ut på feltet

5

Kjemikalier i lukkede systemer der det er behov for regelmessig etterfylling

Ja

Herunder BOP-væske og hydraulikkvæsker

6

Smøremidler

Nei

 

 

 

Ja

Ved lavt forbruk er det normalt ikke krav til informasjon om type og mengde kjemikalier i søknaden. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen.

Ved høyt forbruk skal HOCNF foreligge, og informasjon om bruk og utslipp skal inngå i søknaden. 

7

Gjengefett

Ja

For testing av bioakkumulering og bio­nedbrytbarhet av gjengefett anses grease-delen som et stoff. Alle bestand­delene i greasen skal oppgis i HOCNF

8

Vann- og gassporstoffer

Ja

Krav om HOCNF gjelder vannsporstoff

9

Dekkvaskemidler

Ja

 

10

Laboratoriekjemikalier, spray­bokser

Nei

Normalt ikke krav til informasjon om typer og mengder kjemikalier i søknaden. Bruk og utslipp vil være dekket av tillatelsen.

11

Beredskapskjemikalier

Ja

Operatøren skal selv vurdere planlagte beredskapskjemikalier og utarbeide en oversikt over disse. Oversikten samt HOCNF skal ikke sendes inn. Se også aktivitetsforskriften § 58 om beredskapskjemikalier

 

 

Kjemikalier i boligkvarter:

Vanlig forurensning fra boliger, kontorer og lignende, inkludert drikkevann, er tillatt etter forurensningsloven, jfr. § 8 første ledd 2). Produktkontrolloven med forskrifter gjelder imidlertid også for disse kjemikaliene. Dette betyr blant annet at det er krav til substitusjon.

 

Kjemikalier i lukkede systemer der det ikke er behov for regelmessig etterfylling (enkelte  smøreoljer og hydraulikk­væsker) og kjemikalier i brannvannsystemer:

Kjemikalier i slike systemer er ikke omfattet av plikten i forurensnings­loven til å innhente tillatelse, se § 4 første ledd jfr. § 7 første ledd jfr. kapittel 3. Dette er dekket av petroleumslovens sikkerhets­regler. Produktkontrolloven med forskrifter gjelder imidlertid også for disse kjemikaliene. Dette betyr blant annet at det er krav til substitusjon.

 

 
Bionedbrytbarhet

 

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkelt­stoffenes bionedbrytbarhet. Stoffene skal fortrinnsvis testes i henhold til sjøvannstesten OECD 306 ”Biodegradability in Seawater” (ref. 4). Andre sjøvannstester som aksepteres er:

·         marine CO2 evolution test (mod. Sturm)

·         marine BODIS test (for uløselige stoff)

·         marine CO2 headspace test (mod. ISO N182)

 

 
Bioakkumulering

 

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkelt­stoffenes potensiale for bioakkumulering. Stoffene skal testes etter OECD 117 ”Partition Coefficient (n‑octanol/water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method” (ref. 5). SFT aksepterer også resultater fra testing med OECD 107.

Dersom OECD 117 ikke gir resultat skal stoffene testes i henhold til OECD 107 ”Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method” (ref. 6).

Biokonsentrasjonsfaktoren (BCF) kan eventuelt benyttes og SFT kan også stille krav om testing i henhold til denne.

Potensiale for bioakkumulering for organiske overflateaktive stoff kan vanligvis ikke dokumenteres ved hjelp av OECD 107 eller 117. Det finnes foreløpig ikke standardiserte metoder til å måle bioakkumuleringspotensiale for overflateaktive stoff. For disse stoffene skal operatøren gjøre en vurdering av bioakkumuleringspotensialet, fortrinnsvis ved litteraturstudier.

 

 
Marine giftighetstester

 

Uorganiske og organiske kjemikalier skal testes for akutt giftighet på stoff- eller kjemikalie­nivå. Organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal være testet for akutt giftighet på stoffnivå. Det er ikke nødvendig å giftighets­teste på fisk (Scopthalmus maximus eller Sheepshead minnow) dersom kjemikaliet er:

·         Uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 < 1 mg/l

·         Organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 < 10 mg/l

Data for akutt giftighet kan for øvrig foreligge enten på stoffnivå eller for handelsproduktet. Testmetodene det refereres til er nærmere beskrevet i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF. For nye kjemikalier skal giftighetstesting gjennomføres på stoffnivå fra og med 2004. For eksisterende kjemikalier skal giftighetstesting være gjennomført på stoffnivå fra og med 2007.

Følgende giftighetstester kreves:

1)      Skeletonema costatum

2)      Acartia tonsa

3)      Scophtalmus maximus; Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier på markedet under betingelsen som er spesifisert over. Sheepshead minnow aksepteres som alternativ art.

4)      Corophium volutator; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer).

Det er ikke nødvendig med ytterligere testing av akutt giftighet dersom kjemikalier som hver for seg har komplette HOCNF kombineres. For handelsprodukter som kombinerer et eller flere PLONOR-kjemikalier med et eller flere andre kjemikalier kan giftigheten oppgis for hele handels­produktet eller for hvert stoff individuelt. For PLONOR-kjemikalier er det ikke krav om å oppgi giftighet.

 

 
Substitusjon av kjemikalier

 

Operatøren har et selvstendig ansvar for å identifisere kjemikalier som er potensielt miljøskadelige og som dermed bør skiftes ut.

Operatøren har plikt til å vurdere bruk av alle stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, herunder plikt til å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, når dette kan skje uten vesentlig kostnad eller ulempe (jamfør produkt­kontrolloven § 3a om substitusjonsplikt).

Kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper skal spesielt prioriteres for substitusjon:

·         Uorganiske stoffer som er akutt giftige (